Hvordan blir man ridende politi?
- Vi vektlegger personlige egenskaper på topp, derfor må alle kandidatene gjennom et intervju før vi plukker ut dem som skal få lov til å begynne, sier ryttersjef Drude Fogh.
Må være selvstendige
Det hjelper altså ikke å kunne vise til gode rideferdigheter, selv om dette selvfølgelig er en fordel. Man utvikler nemlig ikke samme følsomhet for ridningen når man begynner først som voksen. Blant de personlige egenskapene vektlegger Fogh selvstendighet.
- Ridning er vanskelig, og det kommer ikke av seg selv. Rytterne vi er på jakt etter må derfor være såpass selvdisiplinerte at de tar tak i ting selv. De må ha en ansvarsfølelse for å utvikle både seg selv og hesten, sier hun.
Kjønnsbalanse
En viss kjønnsbalanse prøver rytterkorpset dessuten å oppnå. Mennene er de vanskeligste å få tak i, derfor settes det av og til i gang rekrutteringsstunt til det som ikke kan sies å være et frøkenyrke.
- Akkurat nå er det like mange av hvert kjønn på avdelingen, noe som er viktig for at vi skal kunne utfylle hverandre på en best mulig måte. De senere årene har det vært få menn som søker, noe jeg tror kan komme av at de har lagt ned kløvkompaniet i forsvaret. Tidligere hadde vi mange søkere med erfaring derfra, sier Fogh.
Håper rytterne blir over tid
Men har man først sluppet gjennom nåløyet, håper Fogh at rytterne blir på avdelingen over tid. Samtidig har hun forståelse for at folk ønsker å gjøre andre ting etter hvert.
- I politiet har vi mange ulike avdelinger å velge mellom, blant annet båt, hund og etterforskning. Men vi bruker lang tid på opplæringen, og først etter et par år i tjeneste er man flink nok til å kunne være med på alt. Vi er avhengige av en stabil grunnstamme av både ryttere og hester, slik at vi alltid har noen som kan ta seg av demonstrasjoner og parader, sier hun.
Intensiv opplæring
Opplæringskurset varer i seks måneder, hvor de tre første går med til generell ridning og hestestell. Da rir man to-tre hester hver dag, møkker, pusser hestene og har teoritimer. Dette blir ganske intensivt, ettersom svært mange av kursdeltakerne aldri har ridd før de begynner.
- Det hender at noen av kursdeltakerne bryter før de er ferdige. Noen av dem som aldri har ridd før sliter mye med ridningen, mens andre kan bli engstelige, sier Fogh.
Ikke sikret jobb
De tre siste månedene av kurset brukes til å bli kjent med tjenesten man skal utføre. Men når opplæringsperioden er ferdig, er det langt fra sikkert at man får jobb som ridende politi. Fortsatt står det folk på venteliste som er ferdig med kurset og venter på at en av de tolv jobbene skal bli ledige. Men en av dem som har kommet gjennom nåløyet, er den ferskeste rytteren på stallen Roy Benan. Han gikk ut fra Politihøgskolen i 1999, og etter å ha jobbet i vanlig ordenstjeneste på Majorstua siden det, fikk han fast jobb som ridende politi i august 2004.
- Jeg har alltid vært glad i hest, men hadde aldri ridd før. Det var kanskje først og fremst demonstrasjonene som lokket meg til å søke, de så veldig spennende ut.
Lærer av en med erfaring
Men nå har rideferdighetene blitt rimelig bra, til tross for at han fortsatt er litt under opplæring. Og som alle de andre ferske ryttere i sin tid fikk, har også Roy fått tildelt en av de eldste og mest erfarne hestene som patruljemakker. De har allerede fått prøvd seg ute i felten i store folkemengder.
- Sammen med Hugin som er 23 år gammel, har jeg blant annet ridd patrulje under cupfinalen på Ullevål. Der var Hugin helt fryktløs, selv om det var masse bråk og det skjedde veldig mye på en plass. Han har en sterk psyke. Vi var åtte ryttere den dagen, og banet blant annet vei for statsministeren og kongen, sier han.
Sikkerhet er viktig
Etter hvert som Roy blir flinkere til å ri, vil han bli tildelt en yngre og kanskje litt mer utfordrende hest. På denne måten får ekvipasjene mest mulig jevn kompetanse, ny rytter - gammel hest og omvendt.
- Jeg rir en del andre hester også, blant annet når vi har dressurtreninger i ridehuset. Hestene må ha mosjon, og vi må kunne ri andre hester dersom en rytter er syk, sier han.
Og sikkerhet er et viktig moment som er gjennomgående for det meste av treningen.
- Vi må blant annet sørge for å alltid ha en fluktvei når vi er ute blant folk. Hesten er fluktdyr, og man kan lett bli skadet.
Erfaren rytter på et halvt år?
Starten på rytterkarrieren var hard. Politibetjentene skal lære seg å ri, og de skal helst bli flinke veldig fort. Vanligvis bruker folk flere år på rideskolen før de kan kalle seg for erfarne ryttere.
- De tre første månedene får man virkelig kjørt seg, jeg tok av åtte kilo i den perioden. Men på denne måten lærer man mye fortere enn dem som bare rir av og til. Dessuten må man henge med de andre rytterne her som er ganske gode, noe man også lærer mye av, sier han.
Men som nybegynner var det enkelte ting som var vanskeligere og kjedeligere enn andre.
- Balanse og sitstrening tar tid å lære seg. Man må akseptere og gå på snørra av og til. I begynnelsen syntes jeg dressur var ganske kjedelig, men jeg har fått veldig respekt for sporten etter hvert som jeg har lært mer om den.
Politibetjent i "strømpebukser"
Nå har han jobbet som ridende politi i syv måneder, og ser frem til at det kommer en ny person slik at han kan bli kvitt fersking-stempelet. Men han angrer ikke på at han har valgt å fylle arbeidsdagen med hest.
- Det er viktig å ha noe inspirerende å jobbe med. Jeg gruer meg aldri til å gå på jobb, det skjer alltid noe spennende. Men realiteten går opp når man begynner å jobbe her, det er hardt arbeid, sier han.
Og bortsett fra utrykningskjøretøyet, er det også en annen detalj som er litt forskjellig fra tiden i ordenstjeneste.
- Jeg følte meg litt naken første gang jeg hadde på meg ridebukse, men nå synes jeg egentlig bekledningen vår er litt kul! Smiler Roy.
Flere artikler om politihestene finner du på denne SAMLESIDEN