- Hesten min bestemmer når jeg skal stå opp
Formidle en stemning
Helen vet at mange tror at sirkusdyr har det vondt.
- Det som er viktig for meg, er å formidle en stemning. Jeg vet ikke hvordan man skal forklare at det er helt tydelig at den hesten inne i manesjen der har det bra. Det eneste jeg kan si, er at den ville løpt rett ut derfra hvis den ikke hadde hatt det.
Hesten leker ikke sisten lenger, han står midt i ringen og ser ut som om han filosoferer over livet. Ørene beveger seg etter lydene fra alle sider av teltet, og av og til snur han seg og titter nysgjerrig på en eller annen som snakker til ham.
Legger opp livet etter dem
Michael Jackson
- Jeg har vært fanatisk hesteinteressert fra jeg var 3-4 år, men da jeg gikk på skolen var det mest sprang og dressur jeg red. Det er jo liksom det som er mest ”vanlig” – det alle kjenner til på en måte. Men det var Yasmin Smart som var mitt store forbilde. Jeg syntes hun var den flotteste kvinnelige dressøren jeg visste om. Hun er en slags ”sirkusets Michael Jackson” og har et fantastisk show med 12 arabere.
Helen ler og fortsetter: - På skolen var det litt vanskelig å finne noen som delte entusiasmen min.
Dressør
- Da jeg var 17 ble jeg operert i nakken og måtte slutte med sprang. Jeg fant ut at jeg ville utdanne meg til dressør.
- Hva innebærer det å være en dressør?
- Det å være en dressør innebærer at du har hestekunnskap. Nå om dagen kalles det vel for horsemanship, oversatt til godt norsk blir det hestekunskap.
Helene utdannet seg om vintrene og var med sirkuset på somrene. Utdannelsen tok hun i Polen, Ungarn, Tyskland og England, men kanskje mest i Polen.
- I Polen trente vi inn 12 numre på en vinter, hvert av dem hadde 6-12 hester. Vi hadde til og med norske fjordinger der. Helen har stor respekt for fjordingene og understreker at de er allsidige brukshester.
- Fjordinger er ikke dumme hester, de er bare litt tyngre og tregere enn mange av de varmblodige hestene. Det er mange som tror de er dumme fordi de er tregere, men det er ikke sant. Det som var fint var å trene dem først, da fikk man en ”myk start” på dagen, så trente vi de heitere hestene etterpå, forteller hun. Helen trener fortsatt om vinteren og reiser om sommeren.
Belmonti
Vanligvis setter Helen opp et 200 meter langt gjerde til han som gir ham mye plass å boltre seg på. Det spiller ingen rolle hvor lenge de skal bli værende på stedet, og Helen får ofte høre ”at du gidder vi skal jo dra igjen i morgen”. Hun bare smiler.
Mishandlet
Grunnen til at jeg har Belmonti, er fordi han hadde blitt så dårlig behandlet før jeg fikk han. Han likte ikke mennesker, var redd for alt og kastet av rytterne sine. Han var slik at han hadde perioder hvor han var veldig snill, men andre perioder hvor han var helt gæren. Han prøvde å løpe meg ned med skulderen og ta meg hele tiden i begynnelsen, og det var umulig å transportere ham. Jeg bruker vanligvis rundt en måned på å få den spesielle kontakten mellom meg og hesten som gjør at jeg kan slippe ham løs og han kommer tilbake til meg. Med Belmonti brukte jeg et helt år. Hun forklarer at det er mye vanskeligere å få en hest til å komme til deg slik, enn å få den til å gjøre mange av de vanskeligste øvelsene i frihetsdressur. Det krever en stor grad av tillit og kommunikasjon.
Liker å reise
Det fine med han, er at jeg etter hvert fant ut at han liker veldig godt å reise. Han er faktisk mye blidere på reise enn når han er hjemme. Han liker å se seg rundt, og at ting skjer. Jeg har en lastebil til han med boks, ikke spilt, så han har god plass. Nå er han ikke redd for noen ting, ikke engang tog og sånne voldsomme, støyende ting som andre hester også skvetter av. Og han har enda ikke kastet meg av. Jeg har ridd han i 3-4 år nå, og jeg syns han er en utfordring. Jeg vet de står og titter etter meg når han er på sitt mest lekne, og tenker ”detter hun av nå”?
Hun ler igjen og trekker chiuauaen sin litt lengre opp på fanget.
Gode dager
- Han kjeder seg faktisk etter å ha gått ute et par timer, hvis ikke det er løvetann i nærheten da. Så jeg longerer ham litt, eller lar ham gå inn, avhengig av humøret hans. Jeg vil at han skal ha en positiv følelse av treningen, så jeg lar ham ta initiativet. Det er viktig å ha god tid. Det er vel kanskje også en av grunnene til at jeg trener ham mest om vinteren. Hvis jeg har mulighet til å ri ham på tur, gjør jeg det. Men han vil alltid inn og hvile et par timer før forestillingen på kvelden. Så lenge det er orkestermusikk vet han at jeg ikke er der, men ellers følger han med på meg og jeg på ham. Dersom han skraper eller vrinsker betyr det at han har noe å si meg. Han utnytter det ikke…..det er heeelt sant! Han gjør ikke det, altså…. Helen setter opp sitt mest troverdige uttrykk og forteller at det nok er noen som mener noe annet , men det er altså hun som har rett. Belmonti får høy fire ganger om dagen, og ellers kli, bygg og pellets.
Som sagt: han har gode dager.
Sirkushester
- Finnes det hester som ikke egner seg til sirkuslivet
- Det er klart det, hester er som mennesker, de trives med forskjellige ting.
Hun får et skøyeraktig uttrykk i ansiktet og ser et øyeblikk ut som en rampejente på 11 år.
- Har du sett de hestene på rideskoler som ikke vil gå rundt og rundt hele tiden? De som kjeder seg, utfordrer rytteren og kaster av alle og enhver på oppfinnsomme måter? De hestene er ypperlige som sirkushester, de er avhengige av litt mer spenning i hverdagen og setter pris på at det skjer ting rundt dem hele tiden, isteden for å bli redde. Men det er klart at det finnes dem som ikke liker det også.
- Hva gjør du hvis du finner ut at en hest ikke egner seg?
- Det kommer an på. Vi har noen hester her som ikke gjør noen ting, de bare er med. Jeg vet at de hestene har det mye bedre her enn de ville hatt det andre steder, til tross for all reisingen, så jeg lar dem bli. Her i Norge har vi hester som et slags ”kosedyr”, men i andre land er de oftere bruksgjenstander, de kan skiftes ut, og de trenger ikke nødvendigvis passes så godt på. Jeg tror det har litt med kultur og innstilling å gjøre. Vi kan ikke selge utenlandske hester her i Norge, det har med sirkusregler å gjøre.
Har sirkushester det godt?
- Ja, det tror jeg de har, for det meste. Men jeg er dyrebeskyttende kan du tro, jeg er der hvis jeg ser at en hest har det vondt….ja eller en hund for den saks skyld. Hesten skal vite at den er trygg. Det er for eksempel helt forkastelig å bruke pisken til å slå eller skremme hesten. Som dressør skal du bruke pisken som en leder, en slags forlengelse av armen. Det er nemlig ikke alltid like lett å være både foran og bak på samme tid. Men du skal ikke slå, bare dytte litt lett borti hesten for at den skal skjønne hvilken vei den skal. Slik du ville gjort med hånden. Det finnes også punkter på kroppen til hesten som du kan bruke for at den lettere kan forstå hva du vil. Skal du få en hest til å rygge, er det ikke noe vits i å stå og skrike eller vifte med pisken for at han skal gjøre det. Kanskje oppnår du at den rygger, men du vil garantert få en hest som er redd for pisken. Isteden kan du sette hånden på brystet hans og dytte. Da vil han rygge selv om han aldri har gjort det før, de catcher deg helt fra begynnelsen.
Kloke
- Jeg tror det finnes gode og dårlige hestefolk i alle miljøer, du kan lære av både de gode og de dårlige. Mange vil at hesten skal skjønne dem istedenfor å prøve å skjønne hesten selv. Og hester skjønner deg faktisk ofte, de er kloke. De kan til og med oppfatte ting ved deg som du ikke merker selv. For hver tanke du har, følger et ubevisst kroppsspråk. Dette kan hester fange opp.
Hun ser hemmelighetsfullt på meg, lener seg over og sier: - Og når de lurer seg unna, så gjør de det fordi de er intelligente.
