- Vær selvkritisk
Er det noen som har kunnskap og erfaring innen avl er det Jens Søgaard, overdommer innen dansk varmblods (DV) og dansk sportsponni (DSP). Selv driver han og kona Kristine Decker, stutteri Jesti som er plassert nordvest på Jylland i Danmark. Der avles det hester og ponnier mot dressur, og Hest.no tok en prat med denne erfarne avleren som antar han har avlet rundt 200 hester på de 42 årene han har holdt på.
Minimum like god som moren
På stutteri Jesti er det hopper som råder på områdene. I en hoppeflokk med 16 sosiale damer finner vi blant annet Søgaards to bronsehopper, og stutteriets sølvhoppe Jesti’s Wannabe. Her går selv de beste i flokk og koser seg med hestelivet, marinerte og fine. Hoppene til Søgaard er avlet ut fra tre morslinjer som har dannet grunnlaget for videre avl: La Cenia, Amilla og Ariskha. Disse tre hoppene har ført viktige egenskaper videre til avkommene sine, og det gjør at Søgaard nå har god erfaring med de linjene han har videreført.
- Det at vi bruker den samme hoppestammen over mange generasjoner gjør at jeg kjenner mye igjen i avkommene som kommer. Jeg lærer hva som fungerer, og hva som ikke fungerer, sier Søgaard som er svært selvkritisk til egen avl.
- Det er få hopper og hingster som tilfører noe positivt til avlen. Det er mange som kan fungere som gode ridehester, men det vil ikke dermed si at de er gode avlshester. En avlshoppe må være minimum like god som moren sin, konkluderer Søgaard. Men hva er en god hest?
- Den skal ha utstråling. Hesten skal ha et uttrykk som gjør at den fanger øynene dine. Den skal ha en flott forpart, og den skal være harmonisk over det hele. Når den beveger seg skal den ha god frihet og ikke være bundet på noen måte. Gode ben er også en forutsetning for en god avlshest, mener Søgaard som legger til at kloke øyne er noe han verdsetter. I tillegg til de fysiske egenskapene er avleren minst like opptatt av de psykiske. Det merkes i det vi møter hans hoppeflokk ute på jordet.
Viktig å avle på lynnet
Sammen med stutteriets ansatte ryttter, Hanne Brænden Fet, går vi ut til stutteriets hoppeflokk som står ute hver dag, alle 16 sammen på et stort beite. Alle hoppene står nede i et hjørne i det vi kommer, men én av hoppene ser oss og får oppmerksomheten til resten av flokken. Ørene toppes og hodene løftes på hest etter hest. Plutselig har vi 16 galopperende hester mot oss. De flokker seg rundt, interesserer seg for hår, skjerf, kamera og blokk. Hvem er disse ukjente tobeinte?
Til tross for at vi står med 16 hester nysgjerrige hester rundt oss er det ikke én gang at vi føler oss utrygge. Hoppene viker unna oss om vi ber om det, de er ikke for klengete og de respekterer oss, til tross for nysgjerrigheten. Søgaard forklarer dette med den mårettede avlen på godt lynne.
- Nå har jeg hatt seks, syv generasjoner og alle har hoppene hatt det samme temperamentet. De skal kunne prestere på banen, men det er viktig at man kan håndtere hestene. Når man tar dem ut skal de ha en ro, og de skal kunne slappe av, mener Søgaard som forteller at det i den nye avlsplanen i Danmark har blitt satt mer fokus på temperament.
Spesielt viktig for ponnier
Det er ikke bare hester som blir avlet frem på stutteri Jesti. Selv om det er hopper Søgaard baserer seg på, har han fått én hingst på stallen, den danske sportsponnihingsten Jestis Duke. “Kongen av stutteriet” skal vi tro rytter Hanne Brænden Fet. Selvsagt er hingsten egenavlet, og ikke dårligere enn at han ble fløyshingst, kåret til årets gangartshingst, og fikk oppdrettermedalje i sølv under hingstekåringa for ponnier i 2012. Det skal også være kvalitet på hingsten stutteriet tilbyr.
- Forskjellen på hester og ponnier er størrelsen. Det er like interessant å avle ponnier som hester, men det er særdeles viktig å tenke på lynnet når man avler ponnier, sier Søgaard, og selv om Duke blir betegnet som Kongen, oppfører han seg eksemplarisk både på stall, under håndtering og under rytter.
- En ponni skal helst ikke være livsfarlig for barn å håndtere. Det er mange foreldre som får for dårlig rådgivning når de skal kjøpe ponni til barnet sitt, og de forstår ikke selv hva de kjøper. Det kan fort bli uforsvarlig, mener Søgaard som selv synes han har en forpliktelse som ponniavler. Han avler på godt temperament.
- Vi startet med new forrest ponni, men gikk over til dansk sportsponni hvor vi førte noen av new forrest-genene videre i sportsponnien. Det førte til et godt hode på avkommene, forklarer Søgaard som ofte ser ponnier fra for eksempel Holland inneholde mye araberblod, noe som gjør ponniene vanskeligere for barn å håndtere. Selv om Søgaard personlig er svak for det edle araberhodet, så spiller lynnet en stor rolle.
Tomme hopper
Selv om stutteri Jesti produserer kvalitetshester er ikke dette avlsprosjektet noe Søgaard og konen kan leve av. Han forteller om et presset marked, som resultat av finanskrisen og dens ettervirkninger. Det har gjort at stutteriet ikke har satt føll på hoppene sine de to siste årene. Dette synes avleren er trist, men han tror at markedet vil ta seg opp.
- Det har vært en halvering av avlstall i Danmark, og det samme har skjedd i både Tyskland og Sverige de siste årene. En dag må det bli et behov for nye hester, håper Søgaard som har valgt å bedekke et fåtall av hoppene og én av ponniene sine denne sesongen.
På stallen står både hopper og vallaker i ulik alder og på ulikt utdanningsnivå. De hestene Søgaard ikke bruker til videre avl håper han å få solgt.
Vær kritisk
Det Søgaard synes hoppeeiere skal tenke på når de avler er at de er kritiske til det de ønsker å avle frem.
- Det er mange teorier om hva som vil fungere, men det som er viktig er at man velger med fornuften og ikke nødvendigvis hjertet. Det finnes veldig mange hingster som ser veldig flotte ut i brosjyrer og på videoer, men det er viktig at man ser hingsten i virkeligheten, sier Søgaard som har egen erfaring med akkurat dette. Han forteller om den gangen han kjørte 800 kilometer for å se en hingst som så meget flott ut i bevegelsene på video. Da han kom frem viste det seg at videoen var filmet i dyp gjørme, så hesten fikk større bevegelser enn hva den egentlig hadde.
- En ting en hingsteeier ikke vil reklamere for er om hesten har dårlige ben. Dette er noe man bør holde øye med, mener Søgaard, spesielt om hoppa har dårlige ben.
- Man bør velge en hingst som ikke har samme svakheter som hoppa man skal avle med, forklarer Søgaard som uansett synes at det er viktigst at hoppeeiere er så selvkritiske at de ikke avler på hopper som ikke er gode. Hester med flere seks-tall på dommerkortet mener ikke Søgaard er verdt å bruke i avl.
Uansett hvor godt hingsten og hoppa passer sammen på papiret er det ingen garanti for at avkommet viderefører de gode genene fra begge foreldrene.
- Det er det som fort kan bli meget ergelig med avl, for man er aldri sikret at man får et godt avkom, sier Søgaard som årene igjennom har solgt mange hester fordi de ikke har vært gode nok til å avle genene videre.
Hvorfor hopper?
Når man ser for seg stutteri så er det lett å tenke hingster. Hvorfor har Søgaard valgt hoppene?
- Jeg mener at hoppene er de viktigste. Gode hingster kan man finne over alt, det kan man ikke med gode hopper. Jeg mener også at føllet arver 60 prosent av hoppa ettersom føllet går med hoppa de første månedene av sitt liv. I tillegg er det gøy å avle videre på de avkommene og linjene man lager, smiler Søgaard som synes det aller viktigste er at hest får være hest, uansett om det er avlshest, ridehest eller føll.
