Mounted Games - seriøs lek på hesteryggen
Heat og race
En konkurranse består av heat og race. Det eksisterer om lag 25 forskjellige race, og rytterne må kunne alle. Et heat består av 10 race som trekkes og settes sammen for hver gang. Alle racene står beskrevet i en regelbok for rytterne. Konkurransene går over et varierende antall dager, men det er ofte slik at det holdes innledende omganger, og deretter et slags ”sluttspill”.
Gøy, men seriøs
Det holdes internasjonale konkurranser for individuelle deltakere, par og lag. Hovedvekten er på lagkonkurransen som er den største i Norge. Hvert lag består av fem ekvipasjer, men det er kun fire som rir om gangen. Dette er hardt for ponniene, med mye løping, brå vendinger og stopper.
- Vi har selvfølgelig noen litt yngre ryttere, en av jentene er 14. Men de færreste som rir i de høye klassene er små jenter. Det er ofte gutter i 20-årsalderen. Den eldste rytteren vår er 25, forteller Moe. Mounted Games skal være gøy, men det er også en seriøs sport.
Ikke uproporsjonert
Mounted Games ris utelukkende på ponnier, og disse skal ikke være høyere enn 1.48 meter. Det stilles følgelig også krav til rytterne. Det har tidligere eksistert en øvre aldersgrense på 21 år, men denne har blitt fjernet i senere tid. Isteden er det høyde og vektkrav til rytterne. Vektkravene er fastsatte til 45 kg for kategori IV ponnier, 50 kg for kategori III, 65 for kategori II og 75 kg for kategori I.
- Når det gjelder høydekravet, er det dommeren som avgjør. Han ser om du er altfor lang, og er du det, får du ikke ri. Poenget er at du ikke skal se uproporsjonert ut på ponnien. Du skal passe til hesten du rir, og den skal ikke ha problemer med å bære deg, sier Moen.
Alle raser
De fleste velger dermed å bruke sportsponnier. Welsh, new forest og arabere er mye brukt. Dersom rytteren er litt større, vil han/hun velge en kraftigere ponni, for eksempel en connemara eller en welsh cob.
- Men alle ponnier kan brukes, det vil si alle raser. Det som er viktig er at ponnien lærer seg gamet. Den må lære seg neck raining, og å ris på westernvis. En annen ting som kan by på litt problemer i begynnelsen, er å lære den å fortsette å løpe mens rytter hopper av og på. De fleste hester får ikke lov til det, og har blitt trent til å stå stille. Det skal de for øvrig fortsette med så lenge det ikke er et race. Men det pleier å gå bra etter hvert, forteller Moe. Hun forklarer at rytterne pleier å trene inn et spesielt grep som de bruker før de skal hoppe av. De tar tak i manen og så i salen. Ponniene lærer seg dette tegnet, og skiller godt etter hvert.
Får springe
Det er ikke forkskjellige konkurransenivåer i Mounted Games, slik som det for eksempel er i sprang eller dressur. I Norge har nivået på landslaget bedret seg enormt det siste året, forteller Moe. De vant B-finalen i Tyskland i oktober 2002, og de kom på andre plass i Sverige i begynnelsen av juni i år. Mer generelt i landet, er nivået foreløpig ikke så veldig høyt, men dette er uansett en sport som alle i utgangspunktet kan delta i.
- Også får de springe – og ponnier elsker å springe, ler Moe. – Det er også viktig med stemning. Det skal være heiing, tramping, klapping og høy musikk. Kort sagt mest mulig bråk! Det kan være vanskelig å få til dette i Norge, men i Scandinavium i Sverige, der pleier det å ta fullstendig av, sier hun fornøyd.
”Gærne gutter”
Mounted Games er en relativt ny gren i Norge, den startet her i 1999. Men medlemstallet stiger, og det nærmer seg nå 100 stykker. Det er også blitt startet opp 5 nye lag i år. Rytterne må melde seg inn i IMGAN for å få delta i konkurranser.
- Dessverre har vi også en del medlemmer som nå har gått videre med studier, og er ferdig med ponniryttertiden sin, forteller Moe. En gjennomsnitts Mounted Games rytter ser litt forskjellig ut i ulike deler av Europa.
- I Norge og Sverige er det jenter i 15-20-års alderen, men i utlandet er det gutter mellom 20 og 25. De er fullstendig gærne på hesteryggen, ler Moe. Dette er jo en fartsfylt spenningsgren, sier hun.
NM og internasjonale konkurranser
Hovedvekten her i Norge ligger altså på lagkonkurransene, men Norge har så vidt også begynt å konkurrere i de andre klassene. Og de trekker det med seg hjem.
- Vi deltok i EM i England i fjor sommer. Det gikk helt greit for å være første gang, men vi hevdet oss ikke i toppen. Der råder de ”gærne” engelske guttene grunnen alene, forteller hun.
- Men det kommer seg sakte, vi arrangerte NM i par i fjor, og skal nok gjøre det i år også. Og vi kommer til å ha åpen klasse sammen med mesterskapet, der det nok dukker opp ryttere fra Sverige og Danmark. Da har vi to premieringer, og dette er viktig i forhold til å dra i gang mulige fremtidige internasjonale konkurranser her i landet, forklarer hun.
Ikke med i Rytterforbundet
I motsetning til i de fleste europeiske land, har Mounted Games rytterne i Norge ikke fått være med i Rytterforbundet. Dette har tidligere gjort det vanskelig for dem, ettersom de da ikke har fått hestene sine over grensen.
- Hva er grunnen til at dere ikke får medlemskap?
- Jeg tror det er en kombinasjon av faktorer, mener Moe. – Vi har ikke16 års aldersgrense på konkurranser, og de mener vel kanskje også at vi har for få medlemmer. Men vi nærmer oss jo 100 nå, så vi får se hvordan det går. Vi trenger dem ikke for å komme oss til utlandet lenger, vi ordnet vårt eget carnet da vi skulle til VM i England. Men det å ha medlemskap i Rytterforbundet kan øke interessen for grenen i Norge. Det virker også mer seriøst, så vi håper vi kan få det til etter hvert. Et lyspunkt er at vi i år for første gang skal få være med i Oslo Horse Show. Da vil vi antakelig kombinere det med å holde Nordisk Mesterskap der, sier hun.
Ikke sporer og pisk
Det er ikke lov til å bruke spesialutstyr til hesten. Det skal kun brukes vanlig sal og trinsebitt.
- Flatseat-saler er de beste, for det er lettere å komme seg inn og ut av dem, sier Moe.
- Det kan selvfølgelig brukes utstyr som er beskyttende for hesten, som kopper og forstykker. Martingal brukes også mye. Men det skal ikke brukes sporer og pisk, eller sterke bitt for å tvinge hestene til å yte mer enn de er i stand til, forklarer hun. Sporer kan dessuten være ekstra farlig i denne sportsgrenen, fordi de kan rive hestene i siden når rytterne hopper av og på under racene.
- Dette skal være en barnevennlig sport. Det er dermed også slutt på pengepremier. Det er premier til alle som deltar.
Mounted Games skal egentlig ris på en bane som er 100 meter bred og 100 meter lang, men det er ikke lett å finne baner som er så brede.
- Vi klarer oss med baner som er 60 meter bred, det er trangt, men det er jo klart at vi får igjen litt på presisjon når vi da starter på normalbane.
Mounted Games er en utpreget engelsk sport, og rytterne skal ha jodpurbukser og jodpursko med vanlig hjelm når de starter.
Vil du lese mer om Mounted Games kan du gå inn på hjemmesiden til International Mounted Games.