Et lite smekk
Det skjer på alle nivåer, alt fra små klubbstevner til store, internasjonale sprangstevner. Hesten trekker seg i siste liten og nekter å hoppe. Da varierer det hvordan rytterne velger å takle situasjonen. Mens noen puster dypt, klapper hesten og rir på hinderet igjen, gir andre hesten sin gjentatte smekk med pisken før de fortsetter.
Også et spørsmål om sikkerhet
Begge de nevnte metodene er tillatt dersom det gjøres på en rettferdig måte ovenfor hesten, men den sistnevnte metoden kan fort krysse grensen til hva som betegnes for misbruk av pisken i reglementene.
- Når kunnskapen tar slutt, tar volden fatt. Som regel skjer dette med urutinerte ryttere. Likevel skal man ha i bakhodet at det ofte kan se verre ut enn det det egentlig er, sier Nina Johnsen som er sportssjef i Norges Rytterforbund.
Hun har vært aktiv i sprangsporten i 35 år, både som rytter og trener. Iløpet av disse årene har hun sett en positiv utvikling både i forhold til kunnskap blant rytterne, og bruken av pisk.
- Det er alltid en vurdering om man skal bruke pisk eller ikke. På de høyere nivåene er det vanlig å vekke hesten med et lite smekk for at den skal få den gutsen den trenger til å hoppe over hinderet istedenfor å stupe inn i det. Da er det også snakk om sikkerhet, man gjør det ikke for å være slem mot hesten, sier hun.
Dette sier reglene
I konkurransereglementet til Norges Rytterforbund kan man lese følgende om bruk av pisk:
"Som rettledning om bruk av pisk skal gjelde at pisk ikke må brukes som avstraffelse, bare som rettledning. Ved ulydighet kan hesten gjøres oppmerksom gjennom et lett slag på bogen eller bakom salen. Pisken skal i så fall benyttes umiddelbart i tilknytning til ulydigheten. Hva gjelder «tipping», kan dette tillates høyst et par ganger i løpet av rittet ved at rytteren «tipper» hesten gjennom et lett slag på bogen eller bak salen."
Hentet fra KR1, § 174, kapittel 5.
Også det internasjonale rytterforbundet, FEI, har regulert bruken av pisk i sitt sprangreglement (oversatt fra engelsk):
Overdreven bruk av pisk
• Pisken kan ikke brukes til å få utløp for rytterens temperament. Slik bruk blir alltid betegnet overdreven.
• Det er ikke tillatt å bruke pisken etter at man har blitt eliminert.
• Pisken skal aldri brukes på motsatt side av hesten, (for eksempel at en pisk i høyre hånd blir brukt på venstre flanke). Bruk av pisk mot hestens hode vil alltid regnes som overdreven bruk.
• En hest skal aldri piskes mer enn tre ganger på rad. Dersom det går hull på hestens hud, vil det alltid vurderes som overdreven bruk av pisk.
En rytter som misbruker pisken eller viser en overdrevet piskebruk vil bli diskvalifisert, og kan bli bøtelagt etter skjønn fra stevneorganisasjonen.
Hentet fra FEI Jumping Rules, article 243, 2.2
Blir kalt opp i dommerboden
Til tross for at reglene er nokså klare, kan det likevel være vanskelig for dommeren å avgjøre hvilke situasjoner som skal få konsekvenser. Caroline Enger er internasjonal dommer, og tolker reglene slik:
- Ved vegring er det lov å vekke hesten litt umiddelbart med pisken. Men om man ramler av, setter seg opp og så smekker til hesten anses det som straff. Da skjønner ikke hesten hvorfor den blir slått. Man kan heller ikke ri en volte med hesten etter en vegring og så smekke til den, sier hun.
Dersom hun mener en rytter bryter disse reglene, blir vedkommende kalt opp i dommerboden. På de fleste stevner skjer dette over høytalerne, mens på enkelte store stevner som for eksempel Arctic Equestrian Games er det så mange funksjonærer i kulissene at vedkommende får beskjeden fra dem.
- Det første jeg gjør er å prate litt med rytteren for å høre om hva som egentlig skjedde. Ofte kan det være utenforliggende problemer som har utløst reaksjonen, for eksempel en krangel med venner. Andre ganger kan det være skuffelsen over å ikke få ting til å klaffe når man endelig får ri et stort stevne. Da er det viktig å huske på at det ikke er hestens skyld at man har en dårlig dag, sier Enger.
Bøter og utestengelse
Etter å ha tatt en prat med rytteren må dommeren avgjøre hvilke følger hendelsen skal få. I noen tilfeller er en slik prat det eneste som skjer.
- Man må bruke hodet i slike situasjoner. Det hender nok at jeg har vært for snill og godtroende, men ofte kommer man lenger med det enn med å vifte med pekefingeren. Likevel har det skjedd at jeg har sendt ryttere hjem fra stevner, forteller Enger.
Dommeren har nemlig tre muligheter til sanksjoner. En skriftlig advarsel gis ved reglementsbrudd av mindre karakter. Får man tre slike advarsler iløpet av et år, blir man utestengt i tre måneder. Videre kan dommeren ilegge en bot på opp til 1000 kroner, og den alvorligste reaksjonen er utelukkelse i et bestemt tidsrom på inntil tre måneder.
- Innføringen av Grønt kort, hvor KR1 er en del av pensum, har gjort at folk har blitt mer klar over hva som er lov og hva som ikke er lov. Likevel er det en del som får tilsnakk gjentatte ganger, og det kan være litt provoserende. Men heldigvis er standarden i forhold til velferd generelt veldig god, sier hun.
Har fått større fokus
Da Nina Johnsen ble aktiv rytter på 70-tallet, var det ikke så stort fokus og søkelys på dette temaet. Det har endret seg, nå er dette et tema som er mye diskutert blant teknisk personell og på konferanser. Det er også et tema i trenerutdanningen.
- Jeg tror at de aller fleste som driver med denne sporten elsker hestene. Men ofte kan man snakke to forskjellig språk, og man får det ikke til. Da nytter det i alle fall ikke å løse problemene med vold. Vi jobber mye med å få utøverne til å bli mer ydmyke. Hestene kan også ha gode og dårlige dager, og det kan være mange grunner til det, sier hun.
Johnsen ser også en sammenheng mellom media og TV-dekningen av sporten.
- Dette gjør at sprangridning når ut til flere enn dem som er tilstede på stevnene, og media taler ofte de svakes sak. I dette tilfellet er det velferden for hesten, og skal sporten oppnå et godt rykte er det helt nødvendig å sette hestevelferd i forsetet, sier hun.
Felles ansvar
Derfor har det også blitt satt i gang flere tiltak som skal forhindre at ryttere konkurrerer på et nivå som de ikke er klare for. Det går nemlig utover hesten, som da står i fare for å få en urettferdig behandling når ikke rytterens kunnskap strekker til.
- Vi har blant annet satt opp flere kvalifiseringskrav, og vi har en aktiv debatt innenfor banebygging. Videre er det viktig at rytteren har en riktig hest i forhold til hestens utdanning og sitt nivå. Man må gjøre en kapasitetsanalyse, og ikke minst må kjemien mellom hest og rytter være der, sier Johnsen.
Generelt opplever hun at å se mindre og mindre misbruk av pisken, og holdningen både blant ryttere, trenere, teknisk personell og publikum er at det ikke er greit.
- Jeg har opplevd å se ryttere bli buet av banen, og om de ikke blir kalt opp i dommerboden er det gjerne noen andre som tar seg en prat med vedkommende og sier at det ikke var greit. I denne sporten som er så full av individualister, er det viktig at alle tar ansvar slik at vi får stoppet det, sier hun.
Må følge godt med
Nina Johnsen minner om at i sprangridning vil man aldri kunne slå hesten over hindrene med pisken, derfor er den ikke avgjørende.
- I FEI pågår det en diskusjon om man skal forby bruk av pisk i sprang. Er man dyktig nok, trenger man ikke slike metoder, sier hun.
Caroline Enger er enig i det. Hun mener også at det er en ting dommere kan bli flinkere til.
- Den største feilen en dommer kan gjøre, er å ta blikket bort fra banen. Det er ganske uheldig å gjøre det, ettersom vi har plikt til å få med oss alt som skjer slik at alle får en rettferdig behandling, avslutter hun.
