En ny optimisme
OL 2008 var en stor opptur for det norske spranglandslaget bestående av Geir Gulliksen, Stein Endresen, Tony André Hansen og Morten Djupvik. De kvalifiserte seg til konkurransen under EM i Mannheim i 2007, og red så inn til en fantastisk bronsemedalje i mesterskapet. Nedturen var uungåelig da beskjeden om at Hansens hest, Camiro, viste spor av det forbudte middelet Capsaicin.
Siden 2008 har det norske spranglandslaget og hele den norske satsingen på sprang vært ustrukturert. Landslagstrener Sylve Söderstrand som tok de norske gutta til OL takket for seg høsten 2010, og svenske Tomas Torgersen ble engasjert. Engasjementet skulle vare i tre år, men et ønske om mer lokal innsats og forankring gjorde at hans ansettelse ble avsluttet i slutten av 2011. Det var ingen ny avtale klar umiddelbart etter Torgersens avgang, men nå har det kommet en løsning som virker lovende.
Alle ville ha Ulf!
Som forbundskaptein for spranglandslaget har ikke ukjente Ulf Storemark blitt ansatt. Storemark har vært inne i den norske sprangsporten siden før mange av oss var født, og hans kjennskap til både utøverne, apparatene rundt, ønskene og mulighetene er unik. Det er en optimistisk og engasjert Storemark vi tar oss en prat med om planene for sprang-Norge fremover.
- Min rolle som forbundskaptein gir meg et slags hovedansvar for sprang i Norge, men vi er et team som bistår hverandre i dette arbeidet. Mitt direkteansvar går på å følge opp seniorrytterne, forklarer Storemark om sin nye arbeidsoppgave. Det er en jobb han ikke ville tatt på seg dersom han ikke hadde støtte fra landslagsrytterne, og det har han.
- Alle ville ha Ulf. Det var enstemmig, og vi trenger en som kjenner systemet. Ulf kan sporten og han har hatt en tilsvarende jobb tidligere, sier landslagsrytter Stein Endresen og sikter til at Storemark tidligere har sittet som sportssjef i Rytterforbundet. Han blir støttet av sine lagkamerater.
- Alle kjenner Ulf. Han har mange års erfaring og han holder folk samlet, sier Stine Bergersen Løkken og blir videre støttet av Tony André Hansen.
- Det blir veldig spennende. Det virker som om han har tenkte nøye igjennom oppgaven, han har mange fornuftige ideer og han tør å ta avgjørelser, noe som er viktig for en god leder, sier Hansen som understreker at han gleder seg til tiden fremover.
Har konkrete mål
Sammen med landslaget og forbundet har det blitt utformet noen overordnede mål som det skal arbeides mot, og sportssjef Nina Johnsen har stor tro på en ny start.
- Vi har noen sportsplaner som er et system for å løfte idretten vår. Igjennom alle grenene, og fra bunn til topp ønsker vi en rød tråd og så mye likhet som mulig. Jeg tror mange har sittet og rodd litt i hver sin ende, men nå ønsker vi mye mer kommunikasjon, vi ønsker å samle grenene og å være et team for å øke nivået i hestesporten, sier Johnsen og Storemark utfyller henne i de konkrete planene for sprangsporten.
Hans konkrete mål som utøverne skal arbeide mot står nedskrevet i Sportsplan for senior sprang, men det største målet som det nå arbeides mot er OL i Rio i 2016. Før den tid så finner vi Europamesterskapet i København på kalenderen i august 2013 hvis ønsket er å få kvalifisert et lag.
- OL skal bli en utfordring, men det er ikke tvil i min sjel at vi er gode nok. Vi har mye ekspertise i rytterne som vi må bruke, og vi må ta vare på de som ligger under landslaget. Hvis man ser på ungrytterne og de yngre seinorrytterne så ser det positivt ut, sier Storemark optimistisk. Han minner oss på at Norge er en nasjon som er vant med overmenneskelige resultater.
- Tenk på skigutta, Dæhlie, Alsgaard, Åmodt og Northug. De har levert eksepsjonelle resultater og kom en av dem på en fjerdeplass var det jo virkelig nedtur. Vi må huske på at de har vært fantastiske utøvere, sier Storemark og mener med det at vi ikke kan forvente lignende topprestasjoner i alle grener. Spranglaget må bruke tid på å bygge seg opp mot toppen igjen.
Hvordan nå målene?
En ting er å ha mål, en annen ting er å nå dem. Storemark har en gjennomtenkt strategi på hvordan målene best kan nåes.
- Jeg har tre ord som jeg mener er viktig å ha med seg. Åpenhet, samhold og lojalitet. Det er viktig at jeg interesserer meg for hva rytterne gjør, og at de føler seg verdsatt. Hvis du hadde gjort noe godt hadde du likt og fått en klapp på skuldra og et kompliment, hadde du ikke, spør Storemark retorisk før han fortsetter.
- Det er også viktig at jeg er tilstede på stevner og jeg må ha en toveiskommunikasjon med rytterne slik at alle gir av seg selv. Rytterne skal føle at jeg følger med på dem, og samtidig skal de føle at de kan fortelle hvordan ståa er uten at det skal bli brukt mot dem, sier Storemark. Hans nøye gjennomtenkte filosofi gjennspeiler seg tydelig i sportsplanen, hvor han blant annet har nedskrevet følgende:
24-timers regel: Problemer/ saker som ønskes tatt opp skal være gjort innen 24 timer fra rytters og ledelses side. Etter 24 timer er saken ferdig og man skal gå videre, se fremover og sette seg nye mål.
Trenger tid
Det er ikke gjort ved et trylleslag å opparbeide et nytt spranglandslag som får gode resultater, men alle de hest.no har snakket med virker villige til å bruke den tiden som trengs. De ser på året 2012 som et oppbyggingsår mot EM i 2013.
- Det er nå vi må reise kjerringa. Vi var usedvanlig dårlige i fjor, for å si det pent. Nå må vi enten gi oss, eller så må vi satse, sier Endresen som er veldig motivert for det siste alternativet.
- OL i år ikke aktuelt, så vi har dette året på å få satt sammen et nytt lag. Tiden er ikke det vi må fokusere på. Vi må bruke et år nå uten å ha det for travelt. Vi er for sårbare med bare fire ryttere, så vi må ha et helt lag, sier den rutinerte rytteren. Og det er et helt lag Storemark har satset på.
- Olympiatoppen mente vi skulle ha åtte på laget, men jeg ønsket ti. Vi må huske på at det ikke bare er rytteren det kommer an på, vi har også hesten som kan bli satt ut av spill, så jeg synes det er tryggest å ha ti, sier Storemark. Og de ti som skal bygges opp til å bli Norges spranglandslag er selvsagt de fire bautaene fra OL 2008, i tillegg til Nina Braaten, Cecilie Høgsås Eide, Nicholai Lindbjerg, Stine Bergersen Løkken, Line Karlsen Raaholt og Christian Anfinnsen Øien.
Tony André Hansen er helt enig i at det er viktig å bruke året på å få laget til å vokse. Selv har han noen hester som han vil bruke tid på.
- Frodo hopper bra så han vil jeg gjøre mer med. Jeg har også noen unghester som må få tid til å vokse, og vi må bruke dette året. Det er mye potensiale og hester å jobbe med, men vi trenger dette oppbyggingsåret. Vi er virkelig på hugget og det er en ny energi i laget nå, konstanterer han. Det med å nå bruke tid på unghestene gjenspeiler en viktig del av problematikken rundt det norske spranglaget: Salg av topphestene. Vi kan jo nevne noen som har gått de to siste årene: Camiro (Hansen), Le Beau (Endresen), Cattani (Gulliksen), Casino (Djupvik) Cezanne (Connie Bull) og Blue Loyd (Nina Braaten).
Hvordan beholde hestene?
Det er ikke til å stikke under en stol at det har vært tøft å se topphest etter topphest forsvinne ut av landet til nye kjøpere og nye ryttere. Spørsmålet som er på alles lepper er hvordan man skal forhindre at hestene blir solgt ut av landet. Storemark velger å vinkle spørsmålet annerledes.
- Det er et ordtak som sier at du aldri er bedre enn den hesten du sitter på. I dette tilfellet ser vi at det kan være noe i det ordtaket. Vi kan ikke legge noen restriksjoner på hesteeiere slik at de ikke får selge hestene sine. Hvis noen kom og tilbød deg flere millioner for din hest, så er det ikke mange som har råd til å si nei. Det vi må arbeide mot er at vi gjør det interessant for hesteeierne å beholde de gode hestene, konkluderer Storemark. Han har flere tanker på hvordan han helhetlig kan hjelpe til å få opp interessen for sprangsporten, da alt henger sammen som et stort puslespill.
- Vi har noen fantastiske rollebilder innenfor sporten vår, og vi må på et vis gjøre oss interessante for media. Vi må ut å bruke de ressursene vi har. Vi må ha et strukturert opplegg og vi må markedsføre oss med OL i Rio de Janeiro for øyet, sier han og nevner at han ikke bekymrer seg for hestematerialet.
- Vi har noen gode hester her i landet, se blant annet på Cabachon, sier Storemark og sikter til Endresens spennende hingst. Både Storemark og Endresen er full av lovord om den åtte år gamle stjernen som er i norsk eie gjennom Kristin Andresen.
- Han er vel mest sansynlig den beste hesten i landet nå, sier Endresen uten å nøle. Planen er å bygge han opp fremover og bruke året nå uten å ha det for travelt.
- Vi håper jo å få beholde han i landet, sier Storemark før han legger til at han ikke ser på det som usansynlig at det også kommer noen nyimporter til landet.
- Geir og gjengen vil ikke være noe dårligere enn de andre, sier Storemark med et lurt smil.
En ny giv
Det inntrykket vi sitter igjen med etter å ha snakket med Storemark og noen av rytterne på landslaget er at det nå har kommet ny vind i seilene til sprangsporten. Optimismen er der og viljen til å satse er stor fra alle hold. Det er et ønske om å heve sprangsporten opp på det nivået spranglandslaget befant seg på i 2008, men med en bredere og mer stabil platform i bunn. Med den erfaringen og kompetansen som rytterne har, et strukturert apparat rundt, samt den magiske ingrediensen tid, så vil det bli spennende å se hvordan det står til med den norske sprangsporten når vi nærmer oss EM i 2013.
