Alt må være i balanse
- Når vi skal trene en hest arbeider vi med den individuelle hesten og ser hvilke behov den enkelte hest har, starter Helgstrand sin klinikk med. Inne på banen traver hans kone Marianne Helgstrand rundt på den syv år gamle hoppa Sitana. Helgstrand tar utgangspunkt i Sitana mens han forteller hva han tenker på når han utdanner hestene.
- Hele hemmeligheten sitter i bakbeina. Er hesten sterk foran hjelper det ikke å ri den rundt og rundt på volte til den gir seg. Henger den på en tøyle så stopp den opp og få den til å bære seg på bakbeina, forklarer Helgstrand.
Balanse
Under hele klinikken er ordet balanse et ord som går igjen. Helgstrand er opptatt av at hesten er i balanse uansett hva du gjør og uansett hvilken gangart du er i.
- Du må få hesten til å balansere seg i traven. Den skal bære seg bløtt fremover og man skal hele tiden variere frem og tilbake. Har man samme balanse hele veien rundt vil det se lett og elegant ut, sier han og sammenligner ridningen med TV-programmet “Skal vi danse”.
- Man skal kunne slappe av når man ser på dressur, man skal ikke sitte anspent på kanten av stolen. Det skal se ut som om rytteren ikke gjør noen ting, forklarer han mens Marianne rir noen tempovekslinger og Sitana svarer umiddelbart.
- Det som kjennetegner en balansert hest er at den går fullstendig jevnt rundt på volte i nøyaktig samme rytme hele tiden.
Den ridende ekvipasjen beveger seg også inn i noen sidebevegelser som versader langs langsiden og diagonale traverser. Hele tiden fokuserer Helgstrand på balanse.
- Travers er en vanskelig øvelse hvor det er viktig å tenke fremover og ikke så mye til siden, forklarer Helgstrand mens Marianne og Sitana traverserer over diagonalen. En annen øvelse han trekker frem for å styrke hesten er versader i galoppen.
- Det skal være den samme galoppen og den samme bløte rytmen hele tiden, sier han.
Lek med nye ting
Er det en ting Helgstrand ikke er redd for, så er det å leke med nye ting. Så lenge hesten er i balanse, vel og merke. Under klinikken viser han hvordan han gjør det med Sitana.
- Hesten er stadig vekk grønn, men vi leker oss med alle mulige ting. Det kan kanskje være litt tidlig, men plutselig så settes tingene sammen, forklarer Helgstrand og ber sin kone gjøre et galoppbytte med Sitana på langsiden. Det kommer uten spørsmål fra hesten og den fortsetter i sin balanserte galopp. De gjør enda et enkelt bytte før Helgstrand setter dem på større utfordringer.
- Videre inn i utdannelse begynner vi å bytte på den ene og den andre siden slik at hesten aksepterer øvelsen. Vi går så fort i gang med å utvide og lære dem nye ting. Det er ingen grunn til å ri samme øvelsen i tre år og vente til at hesten skal ut i Grand Prix før man lærer dem nye øvelser. Hvis hesten er i balanse kan vi gå i gang med å lære den nye ting, forklarer Helgstrand og ber Marianne utføre noen firerbytter ned langsiden. Sitana gjør firerbytter som om hun aldri har gjort annet, og Helgstrand ber om både treerbytter og toerbytter. Hesten svarer umiddelbart.
- Nå vet jeg godt at den ikke er klar, men hva skjer hvis vi lager to enerbytter, undres Helgstrand og ber Marianne gjøre et enerbytte to ganger nedover langsiden. Sitana gjør enerbyttene som ingen ting, og Helgstrand er fornøyd både med hest og rytter.
- Så mange har du aldri gjort før, godt gjort, sier han med et smil om munnen til kona si, før han igjen henvender seg til publikum.
- Som dere ser så skjer det ikke noe med hesten selv om vi red enerbytter. Mange sier at det går for hurtig, at vi presser dem for mye, men dere må huske på at når en hest går rundt slik, så er den født til å gjøre det. Den er avlet frem i flere generasjoner for å gjøre akkurat dette, og dere ser at det er totalt ukomplisert for Sitana å gjøre dette, forklarer Helgstrand og går videre til neste punkt.
Samling
Det siste Helgstrand ville vise med Sitana var arbeidet mot samling, noe han sier er noe som skal brukes når man rir Grand Prix. Han forklarer til publikum hvordan han gjør det, og hvordan han tenker.
- I starten bruker vi ofte pisken som et hjelpemiddel slik at hesten skal forstå at den skal lukke seg litt sammen. Når man samler gir man gass, man driver på for å engasjere bakbeina og kjenner at hesten kommer litt opp av jorden. Det er ikke på tempo den skal øke, men på avskubbet bakfra. Vi skal tenke litt baklengs foran og litt framover bakfra, forklarer Helgstrand mens Marianne forsøker å samle Sitana noen steg her og der.
- Vi forsøker, og det er dette vi arbeider med. Vår oppgave er å styrke hesten, avslutter han, og Marianne gir Sitana en velfortjent klapp før de skritter ut.
Debuterte i Grand Prix
Hest nummer to kommer Helgstrand selv ridende inn. Det er den åtte år gamle hingsten Laetere. Han beskriver den som et leketøy som han har hatt hjemme og hygget seg med. Plutselig synes han at det klaffet og i januar tok han ut hesten i en Grand Prix og vant klassen med 69 prosent. Han forklarer at han hele tiden rir denne hesten litt dyp, da den har en vane for å slippe i ryggen og ta hodet litt for høyt opp.
- Jeg jobber med å lukke den litt sammen selv om jeg varmer opp, og jeg merker at hesten svarer bakfra. Gjør den ikke det så kan man ikke ri de høye klassene, sier Helgstrand mens han rir rundt og varierer mellom å samle og øke. Han forklarer at han bruker å gjenta øvelsene mange ganger slik at øvelsen blir lett for hesten.
- Hesten skal være superkvikk på hjelpen, som en sportsvogn som virkelig tar fatt. Hvis de ikke er det, så vil man ikke kunne gjøre ridningen usynlig. Den skal være ekstremt følsom, forklarer Helgstrand som legger til at Laetere er en hest med veldig mye ”bensin”. Det er ikke vanskelig å se at han trives på ryggen til hingsten, og han gir uttrykk for at han liker hester med mye bensin når han sier at ”man skal ha en hest som er umulig å fange når man er to, da har den bensin nok”, med et smil om munnen.
Også i sidebevegelsene skal hesten svare på lette hjelpere og om Helgstrand kjenner at hesten blir for sterk, så samler han den og ber hesten om å bære seg på sitt eget tyngdepunkt. Han mener det er helt greit å ri hesten frem, så lenge hesten bærer seg.
Utfordring i galoppbyttene
- Laetere er en utfordring i galoppbyttene da han gjerne blir litt hissig når han vet det kommer et bytte, forteller Helgstrand som forsøker å løse det ved å få hesten først til å akseptere gass og brems, for så å akseptere at han skal reagere på benene når de kommer. For å få utfordre Laetere sitter Helgstrand og rir seriebytter.
- I stedet for å lage enkeltbytter i fire år, så får han lov å komme. Jeg rir ikke det som er lett for han, men det som er vanskelig, forklarer Helgstrand mens han rir toerbytter nedover hele den ene langsiden. Han fortsetter igjennom kortsiden og vender nesa over diagonalen i etterbytter.
- Er man litt frekk, så fortsetter man, smiler Helgstrand og fortsetter etterbyttene igjennom hele kortsiden.
- Har man en hest som er litt dum med byttene så la hesten akseptere at benene ligger der. Ligg litt innenfor sporet på langsiden og bytt ut og bytt inn helt til hesten sier “ok, jeg skal bare gjøre dette, og ikke annet”, forklarer Helgstrand som går videre med piruettene.
Må akseptere å sette seg
I piruettarbeidet ser Helgstrand om hesten kan gjøre seg kort og om den er i stand til å sette seg på bakbeina. Han arbeider Laetere i travers og litt sidelengs i travers før han sakte men sikkert kommer inn i en piruett. Han forklarer at dersom han synes hesten snur seg for raskt i piruetten så sender han hesten sidelengs av gårde før han går inn i en ny piruett.
- Når jeg rir hesten litt sidelengs må den akseptere at den må inn og sette seg. I stedet for å ri frem når den ikke setter seg, så rir jeg sidelengs, forklarer rytteren og konkluderer med at Laetere kjennes lett ut i hånden i den piruetten han er inne i.
Ekvipasjen viser også piaffe og passage hvor han hele tiden fokuserer på å få det så gjevnt som mulig, både øvelsen i seg selv og overgangene i mellom.
Tro på deg selv!
Helgstrand avslutter klinikken med noen oppfordrende ord til publikum.
- Eksperimenter litt med det dere har der hjemme. Tro på deg selv og utfør hva du tenker. Hvis du tenker at hesten henger på høyre tøyle, så gjør den det, men da må du gjøre noe med det. Sitter du bare og tenker, men ingenting gjør, så skjer det ikke noe. Det er viktig at du bruker hodet før du setter deg opp på hesten, og at du har en plan, sier han avslutningsvis, og tenker med det ikke på at planen skal være at hesten skal ut å bevege seg, men at man konkret vet hva man skal gjøre på hesteryggen.
Har du en plan?
