Ridning i California!
Selv om prisnivået var langt høyere enn det jeg var vant med fra Norge og England, synes jeg det var verdt det – dagene i stallen hjalp enormt på trivselen min, og det var bare herlig å komme i gang igjen! En gang hestegal, alltid hestegal!Hestesport er veldig populært i USA, og jeg har ikke tall på hvor mange staller det fantes bare i San Diego county. Området Del Mar er spesielt kjent innenfor hestesportsmiljøet i hele California og sikkert også utover statens grenser. Der finnes mange flotte anlegg og profesjonelle (eksklusive) ridesentra, en veddeløpsbane (Del Mar Racetrack), en gigantisk hesteutstyrsbutikk, og også mindre staller og ranches.
Variasjonen var stor, med andre ord, og det fantes steder for folk av alle aldre og interesser (sprangridning, dressur, galopp, Polo eller Western ridning). Men dette området var utenfor min rekkevidde både i prisnivå og avstand da jeg lette etter et sted å ta ridetimer.
Sweetwater Farms
I to måneder var jeg elev ved Sweetwater Farms i bydelen Bonita, hvor jeg rei fast hver tirsdag og lørdag. Det er en relativt stor stall, men stedet virker mindre fordi de ikke har ridehus, og de fleste hestene står i utebokser eller innhegninger. Totalt har de rundt 50 hester oppstallet, hvorav 20-25 er skolehester av forskjellig raser og størrelser.
Rideskolen disponerer to store ridebaner og i tillegg er det en stor privat bane for sprangridning like ved.
Hyggelige instruktører
Rideskolen eies og drives av søstrene Roberta Jackson og Ronda Terry, og i tillegg har de en tredje instruktør – Sarah (bildet over) - som ble min favoritt da hun i tillegg til å være en god instruktør ble en god venninne.
Spreke skolehester
Den eneste hesten jeg merket var dreven som rideskolehest var en stor og snill vallak ved navn Oscar, som skjønte hvert eneste ordre instruktøren ga – og fulgte de før rytteren rakk å reagere! Morsom hest.
Det tok meg litt tid i begynnelsen å vende meg til å bli instruert på engelsk, og selv på slutten kunne jeg finne på å kløne som en helt da jeg måtte spørre om noe så enkelt som for eksempel hvilken grime en hest skulle bruke! Men når det gjaldt selve ridningen og kommandoene instruktørene ga lærte jeg fort. Engelske hestesider på Internett var også en god hjelp til å innøve hesterelatert vokabular.
Zack, Simon, Oscar, Suzy og Claire
De hadde som nevnt en god del skolehester samt en gjeng med ”dude horses” som nettopp var kommet fra en Ranch i Colorado. Også de ble brukt i rideskolen en gang i blant. Vi fikk bytte litt på hestene, men vi ble ofte satt opp til å ri samme hest flere timer på rad, så selv om jeg til sammen tok 16 ridetimer, rakk jeg bare å prøve 5 av hestene de hadde.
Simon var en litt mer utfordrende hest, han var så følsom og sprek at man måtte være veldig rolig og stabil selv. Det var nyttig for meg, da jeg fra før av hadde vært en litt vel ”tuklete” rytter.
Oscar, som jeg nevnte ovenfor, var rett og slett en lettridd engel som kviknet til på sprangtimer, men alt i alt var han en ”easy ride”.
Suzy var en av ”the dude horses”, og jeg var glad jeg bare rei henne en gang. Å ri en westernhest som ikke engang kunne galoppfatning var kjedelig når man tok timer i engelsk ridning, som jeg gjorde.
Den femte og siste hesten jeg rei var en superfølsom og typete liten hoppe ved navn Claire. Hun var litt av ei kruttønne, og enda sprekere enn Simon. Hun gikk alltid med bomullsdotter i ørene når hun ble ridd, og det var kun få av rideskoleelevene som fikk ri henne. Hun hadde verdens mest fantastiske gangarter, og var en opplevelse å ri.
Fikk stelle hestene
En annen ting jeg satte pris på ved stedet var at vi fikk stelle hestene selv både før og etter ridning. Jeg måtte møte opp minst en halvtime før ridetimen, og hvis ingen allerede rei hesten jeg var blitt tildelt hentet jeg, stelte og salte den opp selv.
Etter ridetimen var rutinene de samme: vi stelte og salte av hestene selv, og pusset raskt over saltøyet før vi hengte det bort. Jeg stortrivdes med disse rutinene, da jeg fikk tilbringe mye tid sammen med hestene. Jeg syns stellet er minst like koselig som selve ridningen. Spesielt koselig er det når man kan stelle hesten utendørs i strålende sol og 25 grader.
Tok pauser på grunn av varmen
Det var ikke alltid like krevende, og de kunne kanskje vært litt mer kritiske til tider (jeg lærte ikke så mye egentlig). Men for en rytter som er totalt ute av form (det vil si: meg) var det en perfekt start for å komme tilbake i salen og tilbake i form igjen. Alt i alt var jeg veldig fornøyd med tiden jeg tilbrakte der nede; miljøet var bra, stedet var både fint, ordentlig og profesjonelt drevet, og alle var koselige – firbeinte så vel som tobeinte!
Bright Valley Farms
Her var det kun Westernridning som ble tilbudt, så jeg fikk en liten smak på denne ridestilen allikevel. Etter at vi hadde fått tildelt hver vår hest og fått hjelp til å stille stigbøyler, dro vi ut på en times rolig tur. Med unntak av en liten galopp skrittet vi bare, fordi noen i følget var nybegynnere, men det var bare avslappende å ta det rolig.
Det var uvant å sitte i en Westernsal og å ri med lange stigbøyler og tøyler, men jeg kom allikevel fram til at det er atskillig mer behagelig enn engelsk ustyr – i hvert fall for turridning. Neste gang jeg reiser til USA skal jeg absolutt prøve å utforske litt mer, for selv etter fem måneder i San Diego rakk jeg ikke mer enn å så vidt begynne utforskningen av hestemiljøene. Det er mye å se og mange opplevelser som venter!
Aktuelle hjemmesider:
Del Mar Racetrack
Del Mar Fairgrounds
San Diego Polo Club
Sweetwater Farms
Bright Valley Farms
