Med fjordhest i skogen
Tornar, kongen på haugen
Undertegnede behøvde ikke å dra så langt for å lage denne reportasjen. Nesten hver gang vi er på ridetur med våre trofaste firbente passerer vi beitet til fjordhesten Tornar.
Fra sitt høytliggende beite har han en utmerket utsikt mot Fet kirke og områdene rundt Glomma. Som en høvding står han der og skuer ut over sitt rike.Det var faren til Svein som kjøpte eiendommen rett før krigen med tanke på å bosette seg der med sin nystiftede familie. Men det gikk flere år før skogen var ryddet og gården bygd opp. I 1947 flyttet familien Syversen inn i våningshuset, da var Svein to år gammel. I uthuset kom det etter hvert griser og høner.
Svein tråkket sine barnesko hos besteforeldrene som bodde på Lykkjebakken gård rett ved Sterling ikke så langt unna. Her ble hester brukt i jordbruksarbeidet og det var mange solskinnsstunder for en hesteinteressert guttunge. I alle gutteårene nesten bodde han her nede.
Endelig hest på Solås
Da Svein ble voksen og skulle stifte eget hjem og bygge hus på tomten til Solås tittet han på jordene med alt gresset og lurte på om man ikke kunne gjøre litt nytte av dem. Hva med å skaffe seg en hest? Høy kunne høstes hjemme på gården, og tanken på en firbent arbeidskamerat som kunne være med i skogen og på gården hadde blitt en fristende tanke. Foreldrene hans var positive til at det endelig skulle komme en hest til Solås.
Svein ønsket seg helst en nordlandshest og begynte etter hvert å titte litt rundt og forhøre seg med venner og kjente.
Tornar og alle de skumle bilene
Solås ligger helt inntil hovedveien og mye av Tornars trening den første tiden bestod i å venne han til trafikken. Det forrige hjemmet hans lå øde til og Tornar hadde ikke fått stifte så mye bekjentskap med trafikk ennå. Det ble mange leieturer langs veien, hvor de første endte ganske så raskt ute på nærmeste jordet med Svein på slep. Men tålmodighet er en god medisin og Tornar ble ganske snart meget trafikksikker, og da de etter hvert begynte å ferdes langs veien med vogn var det ingen redsel å spore hos Tornar. Da hadde han blitt fire år og en trygg kjørehest og Svein har til dags dato ikke hatt noen uhell i trafikken med Tornar. Det eneste han ikke liker er bråkete motorsykkeler (hvem gjør ikke det?).
En stødig arbeidshest
Det finnes ikke så mange muligheter for kjøring med vogn uten å følge veien et godt stykke. Før trafikken ble så stor var dette helt greit. Om vinteren kommer sleden fram og da er mulighetene litt bedre da jordene kan brukes.
På jordet til Solås gård blir det hvert år slått høy til Tornar og det rekker hele året. I skråningen på eiendommen har Tornar sitt sommerbeite og fra tidlig vår til sen høst får han stå her og meske seg med grønt gress, ofte sammen med en annen hest for selskaps skyld.
Alle heldige hester har eget partytelt!
Svein jobber til daglig i OBWiik, de som leier ut/selger telt i alle fasonger og størrelser. Så hvorfor ikke gi et telt til Tornar også? I luftegården står det et lite partytelt (i en litt mer solid utgave). Det brukes til matsted og er ment som ly for Tornar på sure og regnfulle dager. Men som hester flest står han helst ute i uværet med baken mot vinden. Tornar står ute hele dagen og da er det greit å ha et tørt og lunt sted å legge maten. Han har aldri gått med dekken og setter hvert år en varm vinterpels. Og han har aldri vært forkjølet.
Gressbeitene til Tornar blir gjerdet inn bitevis slik at en del kan hvile seg mens en annen blir beitet på. En skikkelig gressklipperhest.
Tornars arbeidsstreik
Da Tornar er det man kan kalle en ekte gårdshest ønsket Svein å benytte hans krefter når hagen en sommer skulle pløyes opp. Han fikk tak i en enhestsplog, men her satte Tornar hoven ned. Plogen ble satt ned i bakken og like rolig stod også Tornar. Et blikk fra hesten fortalte alt: Er det meningen at jeg skal gjøre dette helt alene? Plogen syntes Tornar ble for tungt og etter et forsøk viste han det med all tydelighet. Det var ikke annet å gjøre enn å spenne han fra og benytte hans tjenester til litt lettere arbeidsoppgaver i hageprosjektet.
Da Svein skaffet seg Tornar ønsket han å ordne det meste selv. Derfor ønsket han også å sko selv. Veien gikk til biblioteket og en bunke bøker og en video om hovslaging fra 50-tallet var resultatet av raidet der. Tornar var et tålmodig prøveprosjekt og stod like rolig uten å sparke hele tiden under Sveins forsøk på hovslagingens edle kunst. Øvelse gjør mester og nå har Svein skodd egen hest i mange år + at hans tjenester også er benyttet blant noen få kjentfolk. Men å gjøre en forretning av dette er aldri aktuelt.
Hest med matvett
Tornar har alltid bodd alene på Solås, selv om han om sommeren som regel får selskap av en annen hest på beitet sitt. Svein ønsker ikke å skaffe en hest til. Da må stallen bygges helt om og han er redd for at de da skal kunne bli så avhengig av hverandre at man ikke kan skille på dem. Tornar er i år 19 år gammel og selv om han er frisk og rask begynner årene å komme fort nå. Svein innrømmer at han gruer seg enormt til den dagen Tornar ikke er mer og det vil bli et stort tomrom. Om han fyller det tomrommet med en nye hest vet han ikke. Det kan bli vanskelig å finne en så lojal, arbeidsvillig og snill hest en gang til. Uansett ønsker Svein at Tornars siste tid skal avsluttes med et sommerbeite.
Silje dukker opp
Svein liker best å kjøre hest og har ridd ytterst lite. Men Tornar er også innridd og siden 1999 har Silje Berg vært fast rytter på han et par ganger i uken. Hun dukket opp hos Svein, tok mot til seg og spurte om å få ri Tornar noen ganger i uken. Dette arrangementet har vart noen år nå og passer dem alle. Silje rir på ukedagene og Svein jobber i skogen eller kjører i helgene. Silje pusser, stuller og steller mye med Tornar og de trives meget godt sammen.
Svein innrømmer at han ikke har helt sansen for ridning selv, men kanskje en dag…Å få prøve en tur i westernsal er en fristende tanke.
Da Svein vokste opp var hesten en del av arbeidsstyrken på gården. De var i gang fra tidlig morgen til sen kveld. I dag er bruken av hesten helt forandret og etter Sveins mening også i stor grad overbeskyttende. Man kan ikke være uenig i det. Han husker fra sin barndom hesten som gikk foran jordbruksredskapene, jobbet i skogen og fraktet melk til Fetsund. Ferden gikk forbi alle melkerampene i området før turen ble avsluttet med passering av togbrua over Glomma. Utenfor butikken på Fetsund var det en lang rekke med bindekroker til de trofaste melkehestene. Ingenting av dette sees lenger i dag.
Gode venner er fint å ha
Om sommeren har Tornar som så mange andre gårdshester ferie. Da står han på beite og får kose seg. I mange år hadde han selskap av jevnaldrene Punky Boy, og de ble Fetsunds Knoll og Tott. To uatskillelige ferievenner som holdt sammen i tykt og tynt. Etter at Punky døde har han hatt selskap av unghoppa Lina. I fjor sommer ble Tornar onkel da Lina helt uventet nedkom med et hoppeføll på beitet om natta. Tornar var moralsk støtte, beskytter og jordfar. Og en mer stolt og fornøyd vallak har sjeldent vært å skue. Denne sommeren blir han faktisk en ekte onkel også. Hans halvsøster Solvangsrosa venter føll.
Svein og Tornar….to gode venner som trives i hverandres selskap.
Denne artikkelen har stått på trykk i Borken, bladet til Oslo og Akershus Fjordhestlag.
