Allsidig, hardfør og arbeidsvillig
Przewalskihesten i Mongolia er fjordhestens nære slekting. De har farger og avtegn felles, men til forskjell fra sin ville slekting har fjordhesten blitt temmet. Vikingene var flittig i sin bruk og for en vestlandsbonde var den stødige fjordhesten et absolutt pluss i et vilt landskap.
Det er et fåtall andre hesteraser som kan vise frem lignende egenskaper når det gjelder å ta seg frem i ulendt terreng. Den lille gule ble flittig brukt på gården, gikk foran vogn og i kløv over fjellene og bar kanonene til kavaleriet. Det var ikke den ting fjordhesten ikke kunne brukes til.
Truet av rovdyr
På Østlandet var det levevilkår for rovdyr som bjørn, ulv, gaupe og jerv. Noe som medførte at hesteavl kunne være vanskelig, da føllene gjerne ble drept av de nevnte rovdyr. Unntaket var i dalstrøkene hvor det utover på 1800-tallet ble avlet dølehest. Men bøndene på Østlandet ønsket gjerne en fjordhest på gården, og da ble hingster kjøpt inn fra Vestlandet. Dette gjorde at det ble en skjev fordeling, med hingster på Østlandet og en stor overvekt av hopper på Vestlandet. Hingstene kunne forsvare seg mot rovdyrene, og hopper ble bare kjøpt av de som hadde litt dårligere råd.
Krysset fjordhest og døl
Avlen holdt seg ren da det var et fåtall andre raser på Vestlandet, men på slutten av 1800-tallet kom noen på en idé om hvordan man skulle avle fram en større type arbeidshest. Fjordhester og dølehester ble krysset med hverandre og fjordhesten som ren rase stod for fall. Men i 2. generasjon begynte de svake sidene å komme fram på kryssingene; de ble stygge, tverre og vanskelige i humøret.
I 1907 ble det besluttet å gå tilbake til den rene fjordhesten. Utrenskingen var hard og Njål ble plukket ut for å få i gang avlen igjen og nye stambøker ble påbegynt. Alle renrasede fjordhester av i dag kan dra sine slektslinjer tilbake til Njål.
For å få starte i Fjordhest-NM må man bevise at man rir en renraset fjordhest ved å legge fram avstamningen. Innkryssingen med dølehest kunne gi brune og sorte fjordhester og med avtegn som bles og sokker. I dag godtas ikke dette, og det er fortsatt et diskusjonstema om man skal godta stjerne i pannen. Foreløpig har dette avtegnet blitt godtatt på avlshester.
Fjordhestlaget stiftet
Norges Fjordhestlag ble stiftet i 1949 og skulle ivareta avlen av fjordhesten. Det var viktig å enes om en type som avlen kunne konsentreres om. Typen har endret seg i årenes løp da bruksområdene har endret seg. Før maskinene overtok for fullt på gården og i skogen var den lille gule en hardfør og arbeidsvillig kamerat.
Interessen for fjordhesten fikk en alvorlig knekk etter at hesten ble erstattet av maskinene. Men ved hjelp av ildsjeler som viste at fjordhesten kan noe mer enn å gå i arbeidskjøring fikk rasen et nytt oppsving. Det ble eksportert flere hester til USA og utlendinger begynte å få øyene opp for fjordhesten. I dag er fjordhesten mer populær i utlandet enn her hjemme og vi finner den i de fleste land i Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand, Chile og i hele Skandinavia.
Fjordhest NM
De første årene gikk NM under navnet Nasjonalt Fjordheststemne, og det var Vestlandsfylkene som var representert. Stevnet skulle dekke et behov hos fjordhestebrukere og være et aktivitetstilbud for de som ønsket andre muligheter enn bare avl og utstillinger. De første årene ble det arrangert dressurridning, sprangridning, presisjonskjøring og distanse hvor de tre sistnevnte grenene sammenlagt kåret vinneren.
Dressurridning ble arrangert som åpen klasse. I 1990 ble distanseritt strøket og dessurridningen ble satt inn i stedet. Fjordhest-NM var et tiltak som fort fanget interessen fra de som drev med bruk av fjordhest også på Østlandet.
I 1988 ble NM flyttet over fjellene og arrangert for første gang på Østlandet, og i 1989 ble det for første gang kåret en norgesmester herfra. Siden har NM vekselvis blitt arrangert vest og øst for fjellene. For utøvere i alle aldre ble NM det store målet og antallet startende har til tider vært høyt, med over 40 startende i enkelte klasser.
Konkurranse i mange grener
Få andre raser kan vise fram maken allsidighet som fjordhesten, og dette har også satt sitt preg på NM med årene. Det er et vidt spekter av grener som har blitt arrangert: Dressurridning, sprangridning, distanseridning, presisjonskjøring, dressurkjøring, terrengritt, brukskjøring, utstilling - og i år blir det også arrangert maratonkjøring for første gang.
Nivået på klassene har også gjennomgått store forandringer. Med årene ble det flere og flere dyktige kusker og ryttere. For å gi nye utfordringer til de beste har både dressurridning og sprangriding gjennomgått en nivåheving. Fra 1991 ble det skilt på junior (14-18 år) og senior (over 18 år) etter at det året før ble meget store klasser med rekordmange deltakere. For å oppmuntre ekvipasjene til å starte også utenom NM ble det i 1994 innført krav om kvalifisering for NM-deltakerne. De måtte nå ha 2 av 3 godkjente øvelser for å få starte NM. I dag må man kvalifisere seg i alle grener.
Fortsatt ikke helt akseptert
Dessverre er fjordhesten fortsatt ikke fullt ut godtatt som dressurhest blant alle trenere og dommer. Men meninger kan forandres og etter å ha blitt nærmere kjent med den lille gule er det mange som også gjør det.
Kontakt mellom avlere og brukere
Avlerne og brukerne av fjordhesten har lenge jobbet på hvert sitt nivå. Mye av dette er i ferd med å rette på seg. Det er flere og flere som både avler og aktivt bruker fjordhesten i konkurranser. Hingster brukes ikke bare til avl lenger, vi finner dem igjen på Fjordhest-NM.
De som bare satser på avl har etter hvert fått øynene opp for hva deres produkt brukes til, og har fått en generell interesse for bruken av fjordhesten. Under Fjordhest-NM blir det satt opp en pokal til oppdretteren av vinnerhestene for NM junior og senior. Det er ønsket at avlerne tar seg en tur til NM. Flere har gjort det, og er imponert over hva fjordhesten får til.
Det som savnes er ”mellomleddet”. De som tar seg av opplæringen av unghesten. Dette har hitil vært utført av enkeltpersoner som satser på unghester de selv kjøper inn.
Åpne klasser
For å delta i NM for fjordhest må man først kvalifisere seg. Juniorenes NM-vinner kåres etter dressurridning LB:1, sprang 0,90m og lett presisjonskjøring. Seniorene etter dressurridning LA:1, sprang 1,00m og lett maratonkjøring. I tillegg arrangeres det av og til flere klasser i dressur og sprang, terrengritt, dressurkjøring, utstilling og kostymehopping.
Alle klasser arrangeres som åpne klasser slik at de som kanskje ikke har kjørbar fjordhest har mulighet til å starte i ridegrenene eller vice versa.
Fjordhest-NM er noe spesielt å være en del av, og selv med hopper, hingster og vallaker sammen på området er det aldri noe bråk.
Og for de som tror at alle fjordhester er late, uvillige og ubrukbare bør ta en tur på Fjordhest-NM og få erfare at dette er langt fra sannheten.
Vil du lese mer om fjordingen og Fjordhest-NM, klikk HER
