FEI veterinærene - beskyttere og politi
Hvordan kommer hestene seg hit? Får de jetlag, de som oss mennesker? Mange av ekvipasjene kommer jo fra både Canada og New Zealand. Og hva hvis de blir skadet, hva skjer da? Hvem tar seg av dem? Kort sagt; hvilke forberedelser ligger det bak de få minuttene hest og rytter svever over hindre eller danser over banen foran dommerne?
Fast grep og øyne i nakken
Journalistene konsentrerer seg om vinnerlagene, spiser vannmelon og drikker kaffe. Litt tilbaketrukket, men likevel enormt tilstedeværende, står en person ingen av journalistene tar noen notis av. Men jeg vet at han sannsynligvis har svarene på alle mine spørsmål. Jeg går ut ifra at han også har enormt mye å gjøre, for på lommen hans henger et skilt der det står ”Veterinary Commitee” i grønt.
- Jasså, Svein? Jeg hadde mine mistanker, og du HAR virkelig øyne i nakken! En lattermild stevnefunksjonær løper videre.
- Javisst! Svein Bakke snur seg leende etter ham, og avdekker et solbrillepar godt plassert i bakhodet. Jeg tar en rask avgjørelse, og går bort for å hilse.
President
- Hei, takk for sist.
En stor neve kommer frem for å møte hånden min, og gir den et fast, men vennlig trykk. Joda, alt er vel, og ja, han er med i FEIs Veterinær komité.
- Og se hva det står HER du, smiler han. Han peker ned på det plastlaminerte skiltet. Og der, rett over ”Veterinary Committee” med store bokstaver i grønt, står det ”President” med stor P og ellers små bokstaver, i svart. Han har dermed sannsynligvis enda mer å gjøre enn jeg gikk ut ifra, og jeg regner med at saken går fløyten.
- Intervju? Klart jeg kan ta meg tid til det! Hvor passer det best for deg at vi møtes?
15 minutter senere er jeg tilbake i VIP-teltet med fotograf og en blokk full av spørsmål.
Ikke fortere enn en hest kan ta deg
Svein Bakke er altså utdannet veterinær, og har spesialisert seg på hest. Han behandler de firebente pelskledde med mule over store deler av landet, og har god kjennskap til konkurransehestmiljøet i Norge. Bakke har også fulgt hestene på reiser utallige ganger over mange år. Dette er en helt annen rolle enn som president for veterinærkomiteen, men da vet han jo mye om hva hestene har vært igjennom før de kommer til stevneplassen også. Og det er alltid greit å begynne med begynnelsen.
- Hvor godt tåler hester å reise og starte i utlandet? Blir det problemer med for eksempel temperaturendringer eller jetlag?
- Siouxindianerne har et ordtak som sier ”Mennesket kan ikke reise fortere enn en hest kan bringe ham, ellers følger ikke sjelen med”, siterer Bakke. Han smiler og fortsetter;
- Når det gjelder hester og reising, er det slik at de beste hestene reiser best, ellers hadde de ikke vært best. Men de fleste hester reiser faktisk veldig godt. Det som kan være et problem, er reisesyke. Da drikker hesten lite og får dårlig sirkulasjon. Det gjør den mer mottakelig for virusinfeksjon fra luften. Men det er sjelden et stort problem.
I luften…
- Hva kreves av deg som veterinær når du flyr med hest?
- Jeg har med meg medikamenter og avlivingsmuligheter. Det har også kapteinen - han har med seg en pistol. Men det skjer veldig sjelden at man får bruk for slike tiltak. Hestene flyr i kombinerte fly som har en cargo del og en passasjer del. Det er noen flyselskap som spesialiserer seg på frakt av dyr, blant annet Lufthansa, KLM og et amerikansk selskap som heter Flying Tigers. De har ofte med seg det som kalles Animal Supervisors, selskapets egne folk, som reiser med dyrene. I tillegg kan jo eierne utrolig mye om det å fly med hest selv når de har gjort det noen ganger, forteller Bakke.
…og ned igjen
For hvert internasjonale stevne utnevnes det 2-3 FEI veterinærer. En president, en foreign delegate og eventuelt en associate member. FEI står for ”Federation Equestre Internationale”, Det Internasjonale Rytterforbundet. Hvert land har utnevnt sine mulige FEI veterinærer. De er spesialkurset, og rede til å ta jobben dersom de plukkes ut. Under stevnet opererer de som FEIs representanter på veterinær siden. Presidenten i en slik komité er alltid fra vertslandet.
- Det brukes bare engelske betegnelser her, forteller Bakke før han begynner å forklare hva de ulike betegnelsene står for. Vi kalles Show vets og skal påse at alt går riktig for seg. I tillegg har hvert internasjonale stevne sin egen Treating vet. som tar seg av eventuelle syke hester.
Pass, takk!
Vår oppgave er å se at alle hester er friske når de kommer til stevnet, og å sjekke identifikasjonspapirer (pass) og vaksinasjoner. Dersom det eksisterer manglende id, er det vår jobb å påpeke dette. Vi har ansvaret for den formelle delen, nesten som en politikommisjon. Det finnes regler for pass, og vi sjekker at informasjonen i passene stemmer med de aktuelle hestene. Det vil si at vi går over alt fra hårvirvler til avtegn og eventuelle brennemerker og andre kjennetegn. Det finnes mikrochiper som kan brukes for å identifisere hestene. Da får hesten plassert en slik chip, og det er bare å lese den av. Problemet med denne formen for identifikasjon, er at det finnes for mange standarder for mikrochiper. Dermed blir det vanskelig med avlesning, og vi får en nesten mer tungvint jobb. Men hadde man klart å enes om en standard type kunne dette forenklet arbeidet med identifikasjon veldig.
55 sekunders id
Bakke forteller at de i løpet av dette stevnet har identifisert 148 hester. Da er de tre veterinærer som bruker et snitt på 55 sekunder på å mønstre hver hest. De sammenlikner signalement og mønstrer dem i skritt og trav. Dette gjøres på asfalt, fordi det er et underlag som lett avdekker urenheter. Det skal nemlig også avgjøres hvorvidt hestene er friske og kan stille til start.
- Denne gangen hadde vi kun to halte hester. Dersom hesten ikke klareres, sendes den til Treating vet for å finne årsaken til at den er skadet. Deretter vil det tas en avgjørelse på om det er mulig å behandle før start, eller om hesten må elimineres, forteller han.
– Den ene hesten nå var halt fordi den var blitt feilskodd. Da ga vi beskjed om at den kunne skoes om og stille til ny vurdering morgenen etter. Den andre hadde en begynnende gaffelbåndsskade, og dersom man lar hesten gå hardt da, kan det bli mye verre. Inspeksjonene kan altså virke preventivt i forhold til skader, og i slike tilfeller som i dag, er eierne som regel veldig glade for at vi avdekker skaden. Gjøres det i startfasen, er det oftest mye lettere å få behandlet den i tide.
Dyrevern og klargjøring
- Hvilke forberedelser gjøres før et landslag går til start?
- Nå er det viktig å presisere at som FEI veterinærer har vi ikke ansvaret kun for det norske landslaget, det er annerledes dersom jeg er ute og reiser med landslaget i utlandet som deres veterinær(Team vet.). Som medlem av veterinærkomiteen skal vi påse at det fares vel med dyrene, og at de ikke utsettes for unødvendig lidelse. Vi skal sørge for at det ikke skjer noe som strider i mot dyrevernlovens § 2. I Norge er landets egne dyrevernsbestemmelser strengere enn FEI reglementet, og dyrevernloven er hjemlet i norsk lov. Dette varierer fra land til land. Det finnes land der FEI reglementet er mye strengere, og må forfektes av oss alene. Men uansett hvordan vertslandets egne regler er, er vi suverene når det gjelder avgjørelser under stevnet. De internasjonale rytterne har under dette stevnet ikke med seg sine egne veterinærer, det er vi som server hestene for alle deltagere. Det er kun én Treating vet på vakt, men her i Norge har vi alltid også både Bjerke og Veterinærhøyskolen i bakhånd.
Inspiserer stallene...
- Når det gjelder praktiske forberedelser, er det slik at vi inspiserer staller, samt gjør klar dyr og arena før konkurranse. Det gjelder også alle ekvipasjer, ikke bare de norske, presiserer Bakke. Stallene inspiseres morgen og kveld for å sjekke at det ikke er for varmt og ikke for kaldt, ikke for fuktig og rent nok. Dette er i henhold til dyrevernloven, men det er en preventiv side ved inspeksjonene også. Vi skal vise oss frem, og dette virker forebyggende for eksempel når det gjelder dop.
Samtidig er vi jo stadig på utkikk. Vi er rett og slett litt ”hestepoliti”/stevnepoliti. Hestene sjekkes ikke mer enn den ene gangen dersom de ikke blir syke, forteller Bakke. Men de får ikke lov til å forlate stevneområdet under arrangementet. Dersom de blir syke eller skadet, har man jo Treating vet på stedet som kan behandle dem. Han må ha godkjennelse fra veterinærkomiteen for alle medikamenter før de brukes i behandling.
Går banen...
Vi går også banen før hver klasse og sjekker at bommer og hindre er forskriftsmessige. Dette har ikke noe med høyder eller regler for hvilke klasser som skal hoppes å gjøre. Det vi sjekker er om det finnes spikre eller kvister på bommene som kan skade hestene hvis de slår borti, om underlaget er fast nok og slike ting. Dersom det skulle skje en ulykke på banen, for eksempel at en ekvipasje faller i et hinder, har alle sine faste oppgaver. Treating veterinæren vil med en gang ta seg av hesten og sjekke om alt står bra til. Det finnes egne sanitetsfolk for rytteren. FEI veterinærene derimot vil gå direkte til hinderet.
- Grunnen til det, er at vi vil se etter om årsaken til fallet kan skyldes noe ved hinderet. Vi vil sikre oss mot systematiske feil som andre ekvipasjer kan utsettes for i etterkant, forklarer han.
Tar dopingprøver...
Her, som i andre sportsgrener, hender det at noen syns det er fristende å tilføre ”det lille ekstra” for å hevde seg helt i toppen. For 15 år siden startet MCP, Medication Control Program, for å kontrollere at det vinnes på de riktige premissene. Danske Carsten Grøndahl er veterinær og har ansvaret for dopingtestingen. Han og Bakke forklarer at når det kommer til reglementet rundt medikamenter, følges Lex superior prinsippet. Det vil si at høyere trinns lov går foran lov med lavere rang. I denne situasjonen medfører det at det er norsk lovs bestemmelser om karantenetid og frister som gjelder.
- Karantenetiden før start er 96 timer. Det finnes også en del corticoider og leddbehandlingsmidler som tar rundt 14 dager før de er ute av systemet. Men gir prøven utslag, faller den. Det er uansett brukers ansvar å sørge for at det ikke er spor av ulovlige medikamenter ved testtidspunktet, forklarer Grøndahl. Det tas både urin og blodprøver av hestene, ettersom det nå eksisterer blant annet nye peptidhormoner som ikke er sporbare i blod. Jeg får også vite at hestene som testes plukkes tilfeldig, og det er et poeng å teste hester fra hele spekteret av ekvipasjer, ikke bare vinnerne. Prøvene sendes med spesialkurér til Frankrike.
...og holder oppsyn med rytteren
Hestene skal ikke utsettes for unødvendig lidelse. Og dersom de skulle ha en lagkamerat som ikke helt har fått det med seg, er det veterinærkomiteens oppgave å sørge for at det ikke skjer likevel.
- Som sagt, får hestene ikke lov til å forlate området, og vi holder øye med dem hele tiden. Vi passer på at rytteren for eksempel ikke bruker for mye pisk, og vi sjekker senebelegg og bandasjer tilfeldig under hele stevnet for å avdekke eventuell bruk av grus eller tegnestifter. Vi har ikke funnet noe under dette stevnet, sier Presidenten fornøyd.
Men dømmer ikke
Det er imidlertid ikke veterinærkomiteen som idømmer straff. Det er det The Appeal Comitee som gjør.
- Vi har en politifunksjon, hvis man kan trekke den parallellen, mens Appeal komiteen fungerer som stevnets ”domstol”, sier Bakke.
Worst case scenario
- Hva er det verste som kunne skjedd under et stevne?
De to veterinærene tenker seg om, og kommer frem til to mulige worst case scenarier.
- Det måtte være en katastrofe på banen eller at vi fant tydelige tegn på at hester var tilført store mengder ulovlige stoffer, eller hva mener du Carsten?
Grøndahl er enig.
Beskytter
Men jeg finner fort ut hvor mye som faktisk ER forberedt.
- Dersom det skulle skje en katastrofe på banen, la oss si at en hest brakk et ben, vet alle involverte hva de skal gjøre. Det står faktisk alltid klar en bil med presenning i tilfelle. Treating vet vil gå inn med beroligende midler. Veterinærhøyskolen og Bjerke er bestandig forberedt, og alle helt fra speaker og ned til de som skal holde høyre og venstre side av den presenningen, er drillet i det de skal gjøre. Det innebærer mange og lange forberedelser, men de som har med slike ting å gjøre er også drevne folk. De har gjort dette før. Dermed tar det ikke like lang tid som det kunne gjort, forklarer Bakke. Dette er mennesker som vet hva som skal til for å beskytte både hest, rytter og publikum ved en eventuell krise.
- Verre er det hvis vi finner ulovlige medikamenter sukker Grøndahl. - Det er en detektivjobb av dimensjoner kan jeg fortelle deg. Orderudsaken blir enkel i forhold.. Han smiler. Fullt så ille er det vel ikke, men det er mye som skal gjøres i et slikt tilfelle. Likevel er FEIs veterinær komité som regel i stand til å finne ut av det.