Hesten skaper glede, samhold og utfordringer for oss mennesker. For noen har hesten en enda større betydning. Den stiller opp som terapeut både for fysisk og psykisk syke. Vi har sett gleden i øynene til en gruppe barn som er på terapiridning en gang i uka på Søndre Aas Gård.

Det er mandags formiddag og i stallen på Søndre Aas Gård er det aktivitet. Seks hester står inne i stallen og de blir børstet fri for støv og skitt. Noen får på seg sal, andre en bøyle med håndak, mens noen har bare hodelag med en lærreim rundt halsen. Hvilken hest som får på seg hvilket utstyr har fysioterapeut Henriëtta Richter Uitdenbogaardt og ridelærer Marit Bøhler Rasmussen full kontroll på.

Det er tre damer som hjelper til med klargjøring av hestene. Irene Orrem er i praksis, mens Marit Karlsen og Grete Haus er trofaste hjelpere som har mulighet til å være med som leiere på formiddagen. Sammen får de klar alle hestene, og klokka kvart over tolv går de ned for å møte rytterne ved banen.

Fem barn venter på rampen og hver og en av dem får den faste hesten sin leid opp foran seg. I det en av barna blir satt på Ildjar legger hun seg umiddelbart ned og gir han en stor klem. Du føler raskt den gleden disse barna får av kontakten med hestene.

Fysioterapeut Henriëtta justerer stigbøyler for de som trenger det, mens Marit tar plass barbak på hesten Fredrik. Foran seg får hun Mie og Henriëtta forklarer hvorfor de bruker Marit som bakrytter.

- Barna her har forskjellige utfordringer. Noen må ha salen på ryggen da det hjelper dem til å sitte bedre. Andre har større utbytte av ri barbak, også har vi noen som trenger hjelp med å holde balansen på hesteryggen. Da hjelper en bakrytter, forklarer Henriëtta.

Mange goder av ridningen

Det å sitte på hesteryggen har stor betydning for disse barna på flere måter. Et aspekt er de fysiske godene barna høster av å ri.

- Hesten har en tredimensjonal gange når den går, og det har også vi mennesker. Når barn som har utfordringer med å gå kan det å ri stimulere de musklene som ikke benyttes til vanlig, forklarer Henriëtta og Marit peker på flere fordeler.

- Når de rir barbak på hestene kjenner de hestens bevegelser enda bedre, men de kjenner også varmen fra hesten. Vi har en som har vært redd for å ta på ting, men nå sitter hun å koser med trådene til hesten hun rir på, smiler ridelæreren og forklarer at trådene er manen. Hun har mange slike småhistorier hvor hun har sett stor utvikling på barna i samhandling med hestene.

Også den mestringsfølelsen barna føler over å kontrollere et så stort dyr har mye å bety. Noen av barna er så flinke at de rir selv, mens andre får holde i tøylene mens leieren har kontrollen.  

- Jeg er så imponert over han der, sier Henriëtta og peker mot en av rytterne som traver av gårde i friskt trav på Blåne. Han sitter barbak og har full kontroll selv. Henriëtta legger opp undervisningen på en annen måte for denne rytteren, enn for noen av de andre rytterne som har nok med å sitte på hesteryggen.

- For noen av rytterne er ikke instruksjon det viktigste. Bare det å sitte på hesten er terapi nok for dem. For andre fyller vi på med øvelser og utfordringer som at de for eksempel kan ri baklengs eller at de får utfordringer ved å styre hesten igjennom hindringer. Andre får øvelser for å bedre motorikken, sier fysioterapeuten.

Henriëtta går rundt på banen og følger med på barnene som rir eller blir leid rundt.

- Hold deg fast nå, sier hun til en som skal få trave litt. - Ned med hendene og sving bortover dit, lyder instruksjonene til en annen. - Nei, ikke så hardt, vi må være forsiktige med munnen til hestene, sier hun, og barna prøver så godt de kan.

Det er ingen vanlig ridetime og hestene med sine leiere finner sin plass på banen, enten det er på volte, mellom kjegler og hinderstøtter som er satt ut eller om det er ute på sporet. Noen trener på å stoppe, andre på å svinge og hver leier hjelper barnene med de instruksjonene de får ut i fra de utfordringene de har.

Trofaste leiere

- Å drive terapiridning ville ikke gått uten de trofaste leierne vi har som kommer og hjelper til hver uke, sier Marit som ikke kan få sagt nok verken til oss eller til leierne hvor betydningsfulle de er for at dette tilbudet skal kunne være tilstede for barna.

- De benytter sin egen erfaring og de sprer så mye glede, sier Marit takknemmelig.  

Grete Haus er en av leierne som har vært med og leid disse barna siden i fjor. Hun har selv fått oppleve hvor god terapeut hesten kan være.

- For tre år siden var jeg livredd for hester, forteller hun og det skulle man ikke tro når man ser hun leie rundt på de kraftige dølahestene og kaldblodstraverne nå. Grete selv fikk tilbud om å benytte seg av hest som terapi, og den gleden og nytten hun hadde av hesten ønsker hun å gi videre.

- Jeg fikk bruke hesten som terapeut selv i en vanskelig periode i livet mitt, og jeg fikk kjenne hvor nyttig det kan være. Da jeg hørte om tilbudet her spurte jeg om jeg kunne få være med som frivillig leier. Jeg har selv kjent hvor mye hesten kan hjelpe,  og det er bare så gøy å kunne gi det videre, stråler Grete som ser mange positive faktorer med å bruke hesten i terapi både for fysisk og psyikisk syke.

- Du blir mer bevisst på hvordan kroppen beveger seg, du lærer å bli tydelig, du får et innblikk i sosiale spilleregler, du lærer å sette grenser og du lærer å stole på andre, ramser Grete opp. Selv om Grete var livredd for hester for tre år siden er hun nå en av de trofaste leierne på Søndre Aas Gård. Mens hun leier rundt på hesten Kvikken ber hun barnet som sitter på hesteryggen om å gjøre ulike øvelser.

- Nå går vi hit også setter du kjeglen oppå hinderstøtta. Neste kjegle setter du oppå den andre hinderstøtta, også må vi samle alle kjeglene sammen igjen, forklarer Grete til rytteren på Kvikken. Han tar Gretes utfordring på strak arm.

Grete selv er ikke i tvil om hva det er som gjelder nå.

- Det er hest som er tingen, konkluderer hun, og skal vi tro barna på terapiridningen er de helt enig.

En lykkelig jente

Latteren til Mie fanger oppmerksomheten til flere, det er ikke tvil om at hun storkoser seg der hun sammen med Marit traver nedover langside etter langside.

- Disse hestene er hver og en individuelle terapeuter. De gir barna fysisk og psykisk trening, men hestene gir dem også en stor motivasjonsfaktor i tillegg. Det er flere av disse barna som regner uken fra mandag til mandag. Å dra på ridning er for dem ukens høydepunkt, forteller Marit før de to instruktørene bestemmer seg for å ta med barna ut på en liten avsluttende tur.

Turridning, et bevisst valg

På banen får barna utfordret seg ved ulike øvelser og de rir volter og vendinger. Å gå ut på tur bruker Henriëtta bevisst, da hestens bevegelsesmønster får større variasjon på tur.  

- Vi ser ofte ryttere som klarer seg helt fint på banen, men får problemer med balansen når vi går ut på tur. På banen er bevegelsesmønsteret til hesten relativt likt hele tiden, men ute på tur beveger hesten seg annerledes, sier Henriëtta som denne dagen utfordrer sine ryttere både med oppoverbakker og nedoverbakker.

- Det er veldig fint å bruke turridningen for de elevene som ikke er så lette å undervise, forteller fysioterapeuten mens barna vugger rytmisk fra side til side nedover bakken. En av ungene strekker seg opp for å nå tak i et blad. Naturen selv tilbyr super trening for muskler og koordinasjon.

En ny gruppe

Vel tilbake fra turen er det en nye gruppe, litt eldre barn som venter utålmodig. Utfordringen er bare å få de yngste ungene av hestene. Det lyser fra øynene deres om at dette har vært kjekt, og litt ekstra leit er det å gå av denne gangen.

- Er ikke ferdig nå, ytrer Mie som blir løftet av bestevennen Fredrik.

Barna vet at det er siste gang med ridning før sommerferien, og det er flere måneder til de skal opp på hesteryggen igjen. Flere måneder for de som ikke har meldt seg på sommerens “rideleir for de med funksjonsutfordringer“, vel og merke. Det er et tilbud Søndre Aas gård gir én uke om sommeren, og det gir barn og unge med funksjonsutfordringer muligheten til å delta på rideleir på samme måte som funksjonsfriske. Den eneste forskjellen er at de ikke overnatter på gården. Noen av barna har allerede meldt seg på leiren, men leiere, instruktører og ikke minst hester får likevel en god klem fra barna med ønsker om god sommer. På sidelinjen står neste gruppe utålmodig og venter.

- Kan vi begynne ridninga, ropes det fra sidelinja. Her er det noen som utålmodig vil komme seg fortest mulig opp på hesteryggen.

Det er samme prosedyre for Henriëtta med nye ryttere på hesteryggene. Noen av hestene får av seg salen, mens andre får sal på seg. Henriëtta går inn og justerer stigbøyler og sittestilling hos elevene. Alt for at ridningen og hestens bevegelser skal få best mulig virkning på barnet som rir.

Også denne gruppen starter med ulike øvelser på banen, og Henriëtta går fra ekvipasje til ekvipasje og gir dem konkrete instrukser utifra deres evne til å ta i mot instruksjon.

Hinderløypa som er satt ut på banen utfordrer noen av elevene til å starte og stoppe på gitte punkter, og svinge mellom kjeglene.

- Kvikken, sving inn her, hører vi fra den ene kanten av banen, mens på den andre kanten trener ei jente på å stoppe akkurat mellom et par støtter. Et “prrrrr” høres og ved litt hjelp av leieren står fjordingen stødig mellom støttene. Et smil brer seg over ansiktet til rytteren. Hun klarte det!

Tilrettelegges både for hest og rytter

Langs den ene langsiden festes øynene på fjordingen som går rundt med et bittløst hodelag. Rytteren får beskjed fra Henriëtta om å slappe av i hendene, men hun synes det er vanskelig. Et klart samarbeid mellom fysioterapeut Henriëtta som kjenner eleven og ridelærer Marit som kjenner hesten har gjort at denne rytteren kan utvikle sine egne ferdigheter uten at det går ut over hesten. Med et bittløst hodelag risikerer ikke rytteren å røske hesten i munnen, og samtidig kan rytteren få fokusere på at hun stadig holder tøylene mer korrekt.

- Vi rekker å gå rundt storejordet som en siste avslutning, sier Henriëtta til elevenes jubelrop, og hun roper opp rekkefølgen på hestene.

- Det er egentlig Marit som har kontroll på hestene, men jeg har jobbet her siden 1995, og vi begynner å bli et velsmurt maskineri nå. Jeg blir jo stadig bedre kjent med hestene selv, forklarer fysioterapeuten som selv mener at kjennskap til hest i denne jobben er viktig.

- Det blir litt feil å ha denne jobben uten at du har hestekunnskap selv, sier Henriëtta og forteller at dersom man ønsker å drive med terapiridning trenger man en grunnutdannelse innenfor fysioterapi. Deretter trenger man å ta hestekunnskapseksamen på Norsk Hestesenter, og man skal kunne bevise at man har rideferdigheter på lik linje med LB-nivå. Så trenger man to kurs i regi av Norsk Fysioterapautforbund.

Rolige og trygge terapihester

Også hestene trenger en viss form for utdannelse for å være terapihester. Marit må tenke nøye igjenom hvilke hester hun skal bruke under terapiridninga.

- De må ha et godt lynne og temperament i utgangspunktet. Siden vi bruker våre hester i terapiridning for barn har vi trent mye på at hestene er vant med barn generelt. De blir mye håndtert og de må være vant til at det kan komme både til brå lyder og brå bevegelser, forklarer Marit. Utover det er det den generelle og daglige håndteringen og treningen som er viktig. En av hestene som går i terapiridningen når hest.no er med kom dagen før hjem etter å ha startet under NM for døl. Sosialiseringen og miljøtreningen hestene får utenom terapiridningen har mye å si for hvor rolige og avbalanserte de er.

Herlige øyeblikk

De lykkelige rytterne vender tilbake til gården, og igjen er det flere som ikke vil gå av hesten. Etter nøye overtalelse er alle på bakken igjen, og det er tid for å si farvel. Også for denne gruppen er det den siste gangen før sommerferien, og det vil ta en stund før de får se hestene igjen. En av guttene tar seg god til til å si hadet til hesten sin, går ut av banen men går tilbake igjen bare for å gi en ekstra avskjed. Også Henriëtta, Marit og leierene får sine farvel for sommeren og timene er ferdige for denne gang. Igjen på banen står de to instruktørene, hestene og de trofaste leierne og snakker om dagen.

- Jeg blir helt betatt av disse barna, jeg. Samfunnet i dag prøver å dytte alle inn i et A4-system og det er et kjempeproblem. Det er jo det at alle er forskjellige som gjør verden spennende, sier Henriëtta. De andre nikker erkjennende.

- Det er utrolig å se den gleden de har over dyrene, og ikke minst se hvordan hestene tar ungene. Noen kommer løpene inn på banen og dunker inn i hesten, men de store dyrene senker bare hodet slik at barna rekker opp og får kose med dem. De står der og leer ikke et øre, sier Marit.

- Ja, og den gleden barna viser rundt hestene har også en enorm overføringsverdi i hverdagen. Foreldrene er gjerne i ekstase når de ser at barnet deres har fått noe som virkelig får dem til å blomstre, smiler Henriëtta. I de årene duoen har holdt på med terapiridning på Søndre Aas Gård har de sett stor utvikling hos flere av elevene.

- Vi får se smilene til barna hver gang de kommer, og vi får se utviklingen fra den første gangen til den siste gangen. For mange er den utviklingen stor, sier de to og Marit demonstrer hvordan en av barna satt da hun begynte på terapiridninga ved å bøye seg langt fremover.

- Nå klarer det barnet å sitte nesten helt rett, smiler ridelæreren og synes det er rørende å se utviklingen. En annen historie som har rørt Marit og de andre er historien om jenta som plutselig begynte å synge.

- Vi hadde ei jente som ikke snakket, og plutselig en dag så satt hun å sang på hesteryggen da vi var ute på tur. Støttekontakten til jenta holdt på å ramle i elva, ler Marit. Slike hendelser gjør at både instruktører og leiere ikke er et sekund i tvil: Det er verdt det!

Etter to timer vel gjennomført terapiridning får leierne seg en velfortjent tur på hesteryggen som takk for hjelpen.

Med alle de smilene, klemmene, god-ordene og ikke minst gleden som har vært på Søndre Aas gård i løpet av formiddagen brer det seg en ordentlig herlig følelse i magen i det leierne rir ut på turen sin. For en fantastisk mulighet disse hestene og menneskene rundt tilbyr disse barna. Det er ikke tvil om at tilbudet er verdt sin vekt i gull, og selv da vi spurte en av hestene på Søndre Aas gård hvordan de trivdes i sin jobb som terapihest kom svaret kontant.