Hingstekåring, hva er vitsen?
Norsk Varmblod sin hingstekåring var et arrangement som gikk over nesten hele AEG og var et krevende prosjekt for både hingstene og eierne. Enhver hesteeier mener jo selv at akkurat DERES hest er den beste og vakreste i verden, men når det gjelder hingstekåring er det ikke eierenes oppfatning av hesten som er det avgjørende, men da er det dommerne i hingstekåringen som har siste ordet.
Hingstene skal gjennom mønstringer, løshopping, ridning med kjent rytter i ridehuset og ridning av testrytter. Her blir alt fra bevegelser, ridbarhet, stallvaner og fysikk vurdert.
Vil forbedre kvaliteten på norskavlede ridehester
Og hvorfor gjøres så alt dette? Selv om mange kanskje tror det, så er det ikke for å kunne skryte av at de har den beste hingsten, men for å sikre det videre arbeidet med avlen av norsk varmblods ridehest, og kvaliteten på dette arbeidet.
Norsk Varmblod er ingen ny forening, men ble startet så tidlig som i 1908, da den riktignok het Norsk Forening for hesteavlens fremme, og den gangen ikke bare omfattet det som vi i dag forbinder med rene ridehester. Blant annet ble det i foreningens spede dager krysset fullblodshingster med dølahopper.
I dag har jo dette blitt radikalt endret, selvom man tildels fortsatt kårer fullblodshingster til bruk som foredlingshingster i varmblodsavlen, så er varmblodsavlen i Norge en selvstendig avlsgren med selvstendig avlsplaner og mål.
Norsk Varmblods fikk sin første helhetlige avlsplan i 1995. Der ble det slått fast at avlsmålet skulle vektlegges 30 % for eksteriør, og 70 % for bruksegenskaper som lynne og holdbarhet. Avlsplanene fra 1995 inneholder også regler for diskvalifiserende lidelser, og regler for utstillinger og bruksprøver.
Det er ikke nok å være pen
Meningen med prøvene og kåringene er jo at det ikke skal brukes hester av for dårlig kvalitet til avl, selv om mange nok har lett for å tro at bare de selv har verdens «søteste» hoppe, så kan de bruke en hvilken som helst hingst som er tilgjengelig.
I de senere årene har nok forståelsen blant folk tatt seg en del opp, når det gjelder at en hest av god avstamning nødvendigvis må koste mer, ettersom det ligger så mye arbeid bak.
En hingst som har gått igjennom prosessen med kåring har bevist at den har kvaliteter som er verdt å jobbe videre med, ikke bare det at den er «pen», noe de fleste som ønsker seg hest selvsagt også gjerne vil ha, men den har i tillegg slektslinjer med håndterbare dyr bakover på linjene. Hester som ikke bare er «enmannsdyr», men som lar seg håndtere av fagfolk som veterinærer, skoere, fremmede ryttere, og andre som man ønsker skal kunne omgås hesten.
Norsk varmblods ridehest er per i dag en hest der man legger vekt på en kropp som gjør den egnet til ridearbeid, enten det dreier seg om sprang eller dressur, med en sterk bakpart laget for bæring og fremdrift, i tillegg til et godt lynne og arbeidsvillighet.
Hamsun, en litterært inspirert kåringshingst
Hest.no fulgte en av hingstene som var med på AEG's hingstekåring, helt i fra Solberg gård i Østfold, og ned til Brunstad i stokke der AEG ble arrangert.
Det var tre hingster fra Solberg gård som dro nedover. I tillegg til Hamsun, som er Jonas Elvebakk og Lars Lindø's egen sorte perle, var også 3- åringen Doncan og den fem år gamle røde hingsten Lord med på turen.
Fra lurvet islandshest til sort perle på et år
Ingen av hingstene har vært mye ute og har ikke opplevd så mye, særlig ikke de to treåringene, som er ganske så uerfarne. I følge Elvebakk og Lindø har alle tre hestene oppført seg eksemplarisk, uten de store hingstefaktene. Men det er Hamsun som står hjertet nærest til både Jonas og Lars. De har hatt ham siden han var føll, og han var vel bare tre måneder første gangen de var og så på ham på JJ Horses i Mysen.
Etter det var de og så på ham tre - fire ganger før de bestemte seg, men Hamsun er en hest med glimt i øyet og masse sjarm, så de fikk ikke den svarte folungen ut av bevisstheten, og det endte med at de kjøpte ham. Etter å ha bodd en periode i Lommedalen har Hamsun igjen blitt østfolding, etter at guttene flyttet virksomheten sin til naturskjønne og praktiske omgivelser i Trøgstad.
Det er ganske artig å se hvordan han har utviklet seg, sier Jonas Elvebakk. For nå er han en velproposjonert 3-åring, med en edel og moderne kroppsbygning, mens han i fjor vinter så mer ut som en skabbete islandshest.
- En fornuftig og smart hest
Under Hingstekåringen var Hamsun gjennom både mønstring og rideprøver med både kjent og ukjent rytter. Under kåringsprosessen ble også hingstestallen stengt en time hver dag mens observatørene fra Norsk hestesenter gikk gjennom stallen og noterte vaner og uvaner slik at hingster som var uoppdragne og i overkant hingstete ble luket bort fra utvalget som gikk til kåring. Dermed risikerer man ikke å avle videre på uønsket gemytt.
I tillegg til disse prøvene gjennomgikk Hamsun en grundig veterinærkontroll, og selv før de fikk resultatet på kåringen var eierene hans meget fornøyde.
- Det har vært mange inntrykk å fordøye for en ung hest, men han er en fornuftig og smart hest, som tar det meste på strak hov, enten det dreier seg om den første gangen han skulle longeres, eller det å takle å skulle være i en fremmed hingstestall på AEG, sier Elvebakk.
Konklusjonen til Hamsuns eiere er i allefall at avl er et spennende prosjekt å holde på med når det klaffer, noe de krysset fingre og høver for at det gjorde i løpet av kåringen, og ettersom Hamsun BLE kåret, kan vi bare gratulere Triumph Dressage med deres første kårede hingst.
