Reining, en FEI-gren
Følg Hest.no:
![Facebook]()
![Instagram]()
I april 2000 godkjente FEI reining som den syvende disiplinen innen hestesport. Sporten har sine røtter fra amerikansk kvegdrift.
For femti år siden ville det vært utenkelig at en gren slik som reining (eller stock horse-konkurranser som det pleide å hete) med sine røtter innen ranching ville bli godkjent som en internasjonal gren innen hestesport. Dette til tross for det faktum at hester har blitt brukt som arbeidspartnere for å gjete kveg gjennom hundrevis av år i forskjellige land.
Har oppdaget western-ridestilen
Det fantes ingen kultur for å lage en internasjonal ridesport utifra arbeidet til en ranchhest. Men påvirkningen på samfunnet av det sene 20. århundretallets tekniske utviklinger har hatt sine ringvirkninger, også innen hestesport.
Med telefoner og satellitter kom en eksplosjon innen kommunikasjon mellom land og kontinenter, for å ikke å nevne innflytelsen av jetfly på internasjonal turismen og kulturell forveksling. Barrierer og sperringer mellom land, mennesker og rett og slett folks holdninger begynte å falle som følge av den økte kontakten og kommunikasjonen mellom folk og kulturer.
Ved inngangen til det nye årtusenet er det da kanskje ikke så overraskende at det finnes aktive reiningmiljøer på seks kontinenter mens stadig flere over hele verden har oppdaget denne western-ridestilen. Det urgamle samarbeidet At FEI på sin generalforsamling i Mainz den 14. april 2000 godkjente reining som sin syvende disiplin innen hestesport, virket dermed som en naturlig utvikling innen hestesporten.
Dermed erkjente man nok en dimensjon innen det urgamle samarbeidet mellom mennesket og hesten.
Dressur har hatt sin utspring i det militære; sprangridning og feltritt hadde et felles opphav i revejakt og ”cross-country rides”; mens kjøring gjenspeiler menneskets bruk av hesten som trekkdyr.
Reining har sine røtter i kvegdrift hvor hesten alltid har vært en viktig arbeidspartner, og på samme måte som dressur har ridningen og de klassiske bevegelsene til kveghesten blitt tilpasset og spesialisert til en egen ridesport. Som Don Burt, formann av United States Equestrian Teams reining komite kommenterte i sin pressemelding, ”dette vil føre til større aksept for westernhester over hele verden. Reining er nå virkelig blitt til en internasjonal gren, og, når man begynner å konkurrere for sitt eget land, så får alt et helt ny og større betydning.” Organisasjoner over hele verden Reiningens hovedorgan er det amerikanske National Reining Horse Association (NRHA) i Oklahoma City, Oklahoma, og det finnes datterforeninger i flere land, bl.a Sverige, Danmark, Australia, New Zealand, Canada, Sør-Afrika, Japan, Tyskland, Frankrike,
Italia, Benelux-landene og Østerrike.
Norge har foreløpig valgt å representeres gjennom Norges Rytterforbund. Enkelte raseforeninger samt American Horse Shows Association tilbyr reining-klasser og, men også deres regler og mønstrer er basert på NRHA sine regler. Hva er reining? Reining viser fram de atletiske evnene og arbeidsbevegelsene til en hest egnet for arbeid med buskap. Det finnes klasser for ethvert nivå; hos SRHA tilbys Open (åpen for alle), Non-Pro (åpen til folk som ikke driver med hest profesjonelt), Rookie (nybegynner) og Freestyle Reining (man lager eget program med musikk og kostyme). Bevegelsene som finnes i et reining-mønster springer ut fra slike raske vendinger og stopp som buskapshesten utførte daglig under sitt arbeid med ku. Hesten reagerer øyeblikkelig på de letteste signaler fra rytteren; i følge NRHA reglene: ”To rein a horse is not only to guide him, but also to control his every movement.” 11 forskjellige mønstre Det finnes 11 forskjellige NRHA-reiningmønstre; dommeren velger ut et av mønstrene som blir utført av alle ekvipasjene. Mønstrene er basert på et åttetall, og alt skjer i galopp. Hvert mønster inkluderer små og store volter, tempovekslinger, changement, bakdelsvendinger over hasene (rollbacks), såkalte ”spins” eller ”turnarounds” (hesten snurrer 360° meget raskt rundt på hasene på plass) og den spennende ”sliding stop”. En sliding stop kommer straks etter en ”rundown” (galopp i en rett linje i midten eller langs arenas langside). Tempoet økes gradvis inntil hesten går nokså fort, og da ber rytteren om en stop slik at hesten setter seg på bakdelen og glider på bakskoene. En ideell sliding stop skjer når hesten senker sin bakdel, får under seg bakbenene mens frambenene fortsetter framover i en travende bevegelse. Hesten skal også kunne rygge raskt og rett. De aller beste er små En hvilken som helst type hest kan brukes til reining, men de øverste nivåene er dominert av Quarter Horse eller andre hester med klassisk buskapshest-eksteriør slik som f. eks Appaloosa eller Paint. De aller beste reininghestene er ofte små, sjelden over 150 cm ved manken. De er stort sett kvikkere og raskere enn høyere mer langbeinte hester. Grenen legger store fysisk og psykiske krav på en hest: den ideelle reininghesten er velbalansert med en sterk muskuløs bakdel, sterk rygg og gode, rette bein. Eksteriørmessige feil kan fort føre til skader senere i denne grenen; videre må hesten ha evne til å slå av og slappe av - og galoppere raskt i en rundown for å så å bli rolig for å galoppere små volter på minimal kontakt. Reining i Norge Grenen er liten enda i Norge, men vokser jevnt og trutt med westernridningen. Det finnes en kjerne dedikerte ryttere som deltar aktivt i clinics og stevner, og hvert år kommer flere. Reining ble vist i Spektrum midt på nittitallet under Oslo Horse Show av svenske Per Larsson, men de etablerte reiningrytterne bruker det meste av sin tid til konkurranser og har dermed ikke tid til så mange oppvisninger. Reining er foreløpig ikke en gren innen Norges Rytterforbund, men det er opprettet en dialog mellom partene.
Denne artikkelen handler om:
Med telefoner og satellitter kom en eksplosjon innen kommunikasjon mellom land og kontinenter, for å ikke å nevne innflytelsen av jetfly på internasjonal turismen og kulturell forveksling. Barrierer og sperringer mellom land, mennesker og rett og slett folks holdninger begynte å falle som følge av den økte kontakten og kommunikasjonen mellom folk og kulturer.
Ved inngangen til det nye årtusenet er det da kanskje ikke så overraskende at det finnes aktive reiningmiljøer på seks kontinenter mens stadig flere over hele verden har oppdaget denne western-ridestilen. Det urgamle samarbeidet At FEI på sin generalforsamling i Mainz den 14. april 2000 godkjente reining som sin syvende disiplin innen hestesport, virket dermed som en naturlig utvikling innen hestesporten.
Dermed erkjente man nok en dimensjon innen det urgamle samarbeidet mellom mennesket og hesten.Dressur har hatt sin utspring i det militære; sprangridning og feltritt hadde et felles opphav i revejakt og ”cross-country rides”; mens kjøring gjenspeiler menneskets bruk av hesten som trekkdyr.
Reining har sine røtter i kvegdrift hvor hesten alltid har vært en viktig arbeidspartner, og på samme måte som dressur har ridningen og de klassiske bevegelsene til kveghesten blitt tilpasset og spesialisert til en egen ridesport. Som Don Burt, formann av United States Equestrian Teams reining komite kommenterte i sin pressemelding, ”dette vil føre til større aksept for westernhester over hele verden. Reining er nå virkelig blitt til en internasjonal gren, og, når man begynner å konkurrere for sitt eget land, så får alt et helt ny og større betydning.” Organisasjoner over hele verden Reiningens hovedorgan er det amerikanske National Reining Horse Association (NRHA) i Oklahoma City, Oklahoma, og det finnes datterforeninger i flere land, bl.a Sverige, Danmark, Australia, New Zealand, Canada, Sør-Afrika, Japan, Tyskland, Frankrike,
Italia, Benelux-landene og Østerrike.Norge har foreløpig valgt å representeres gjennom Norges Rytterforbund. Enkelte raseforeninger samt American Horse Shows Association tilbyr reining-klasser og, men også deres regler og mønstrer er basert på NRHA sine regler. Hva er reining? Reining viser fram de atletiske evnene og arbeidsbevegelsene til en hest egnet for arbeid med buskap. Det finnes klasser for ethvert nivå; hos SRHA tilbys Open (åpen for alle), Non-Pro (åpen til folk som ikke driver med hest profesjonelt), Rookie (nybegynner) og Freestyle Reining (man lager eget program med musikk og kostyme). Bevegelsene som finnes i et reining-mønster springer ut fra slike raske vendinger og stopp som buskapshesten utførte daglig under sitt arbeid med ku. Hesten reagerer øyeblikkelig på de letteste signaler fra rytteren; i følge NRHA reglene: ”To rein a horse is not only to guide him, but also to control his every movement.” 11 forskjellige mønstre Det finnes 11 forskjellige NRHA-reiningmønstre; dommeren velger ut et av mønstrene som blir utført av alle ekvipasjene. Mønstrene er basert på et åttetall, og alt skjer i galopp. Hvert mønster inkluderer små og store volter, tempovekslinger, changement, bakdelsvendinger over hasene (rollbacks), såkalte ”spins” eller ”turnarounds” (hesten snurrer 360° meget raskt rundt på hasene på plass) og den spennende ”sliding stop”. En sliding stop kommer straks etter en ”rundown” (galopp i en rett linje i midten eller langs arenas langside). Tempoet økes gradvis inntil hesten går nokså fort, og da ber rytteren om en stop slik at hesten setter seg på bakdelen og glider på bakskoene. En ideell sliding stop skjer når hesten senker sin bakdel, får under seg bakbenene mens frambenene fortsetter framover i en travende bevegelse. Hesten skal også kunne rygge raskt og rett. De aller beste er små En hvilken som helst type hest kan brukes til reining, men de øverste nivåene er dominert av Quarter Horse eller andre hester med klassisk buskapshest-eksteriør slik som f. eks Appaloosa eller Paint. De aller beste reininghestene er ofte små, sjelden over 150 cm ved manken. De er stort sett kvikkere og raskere enn høyere mer langbeinte hester. Grenen legger store fysisk og psykiske krav på en hest: den ideelle reininghesten er velbalansert med en sterk muskuløs bakdel, sterk rygg og gode, rette bein. Eksteriørmessige feil kan fort føre til skader senere i denne grenen; videre må hesten ha evne til å slå av og slappe av - og galoppere raskt i en rundown for å så å bli rolig for å galoppere små volter på minimal kontakt. Reining i Norge Grenen er liten enda i Norge, men vokser jevnt og trutt med westernridningen. Det finnes en kjerne dedikerte ryttere som deltar aktivt i clinics og stevner, og hvert år kommer flere. Reining ble vist i Spektrum midt på nittitallet under Oslo Horse Show av svenske Per Larsson, men de etablerte reiningrytterne bruker det meste av sin tid til konkurranser og har dermed ikke tid til så mange oppvisninger. Reining er foreløpig ikke en gren innen Norges Rytterforbund, men det er opprettet en dialog mellom partene.
