Doping mareritt
Sårt
- Jeg fikk forklart at Finadyne var et smertestillende og betennelsesdempende middel, sier Anne Gulbransen.
- Ikke spør meg hvordan det brukes, vi har aldri brukt det, svarer hun når jeg spør.
Her er det pigger ute mot uriktig sitering og sjofle vinklinger. Hvem er denne journalisten, Shanti Gylseth? Og hvor vil hun med spørsmålene sine? Og det er ikke det minste rart, for dette er sårt for mennesker som har holdt på med hest i over 30 år.
- Vi er stolte av at de i løpet av disse årene har vært helt friske. Det vil si at det eneste de har hatt å gjøre med veterinærer har vært vaksinering og tannrasp, forteller Gulbransen.
Skjebnesvangre sekunder
Vi beveger oss forsiktig tilbake til 26. september 2004, og Eskilstuna. Gihle og Gulbransen var blitt invitert til å delta i et V-75 løp. 1. premien var på 200.000 kroner. De sto ikke oppstallet på banen om natten for de ville stå på et roligere sted. Gulbransen forteller:
- Vi hadde jo med oss hingster, og...ja, kanskje det var litt for å kunne holde kontroll med hva de fikk i seg også. Vi har nemlig alltid vært veldig forsiktige, sier hun.
Men dessverre ikke forsiktige nok.
- Vi ble anvist plasser i en travtrener stall, to bokser helt innerst i stallen.
Den ene av hestene ble bundet opp med en gang, men Bokli Eld fikk hodet opp i krybben som hang i boksen. Og i noen få, skjebnesvangre sekunder sto han fornøyd og slikket krybben ren for godsaker.
- Jeg husker at jeg ropte at de måtte få hodet hans ut derfra, vi har jo vært livredde for innholdet i ukjente krybber.
Maktesløse
- Hvordan føles det å bli uthengt slik når man har gjort alt riktig?
- Det kan ikke egentlig beskrives med ord. Man føler seg så maktesløs i alt oppstyret og mediene og hele greia. Det har helt klart vært en påkjenning... og det føles så urettferdig for det er en påkjenning vi ikke fortjener.
God støtte
Men det er ikke bare skjellsord og pekefingre som har kommet parets vei; snarere tvert imot.
- Vi har fått veldig god støtte fra folk som driver seriøst, og som har latt oss få vite at de ikke tror på anklagene, sier Gulbransen.
- De ser det ulogiske ved å gi forbudte preparater til en hest som har vunnet så mye, og som testes hele tiden. En annen ting, er at dette er en type preparat som brukes på syke hester. Det er ikke naturlig å gi dette til en frisk hest, forteller hun, og sier videre at det har vært utrolig viktig for dem å få denne støtten, som er sårt trengt når man er midt oppe i en slik situasjon.
- Det gjør at jeg også tenker at vi tross alt har en positiv konkurransementalitet i miljøet vårt, at vi kan glede oss over andres seire og ikke på død og liv må være best hele tiden, sier hun.
Vær umedgjørlig
- Hvilke råd har du til andre travtrenere og eiere for å unngå dette?
- Når de kommer til baner, så ikke godta at det ligger lister noe sted på hvilke hester som skal stå hvor. Og ikke minst: ALDRI godta staller som har bokser med krybbe og/eller vannuttak, understreker hun. Ikke engang flis skal det faktisk være i boksen. Enkelte preparater er så lett detekterbare at det eneste som skal til, er at en hest som har fått det tisser i boksen, og at hesten din slikker på flisen som er dynket i urinen. I Norge, som mange andre steder, er det nulltoleranse for doping. Det vil si at det ikke spiller noen rolle hvor mye som finnes av stoffet, men kun at det finnes spor av det. Gulbransen forteller at de også hadde gode sjekkrutiner før. Men dessverre ikke gode nok.
- Nå ville vi antakelig ikke godtatt å stå på et slikt sted. Vi tenkte jo på det da vi så boksen, men så ville vi ikke fremstå som umedgjørlige eller urimelige heller. Vi ville lage minst mulig bråk.
Sette lys på sikkerhet
- I etterkant ser vi jo at vi ikke skulle akseptert en slik boks. Og litt av grunnen til at vi er villige til å snakke om dette, er fordi vi håper det kan være med på å bidra til en endring. Det finnes så mange muligheter for hestene til å få i seg slike midler, så det må settes lys på sikkerheten på banene. Dette gjelder nemlig ikke bare Eskilstuna. De fleste baner har ikke nok overnattings bokser, og boksene som brukes andre steder, er ikke rene. Det var greit for oss, for vi visste at den eneste muligheten Bokli Eld hadde hatt til å få i seg noe, var fra krybben. Og de fant rester av stoffet på gulvet rundt den. Da de sjekket hvem som hadde brukt boksen, og gikk tilbake i disse hestenes journaler, fant de at en syk hest hadde stått der og fått denne medisinen noen måneder før. Men å gå og vente på resultatene av disse undersøkelsene har vært vanskelig.
- Og dette kunne vært unngått med ordentlig, normal rengjøring?
- Ja, dette kunne vært unngått. Cluet er jo rett og slett at hester som kommer til løp ikke skal plasseres på travtrenerstaller. Her trengs det regelverk for prosedyrer ved oppstalling før løp.
Mange penger
Dessverre er det slik at uavhengig av om preparatet som fantes i Bokli Elds sin urin ikke hadde noen prestasjonsfremmende effekt, og uavhengig av om trenerparet har blitt frikjent, har de fortsatt mistet premien sin på 200.000 kroner. Det er mye penger. I februar vil det holdes en høring, der de vil få lov til å forklare seg, og der spørsmålet om eventuell erstatning og oppreisning etter hvert vil bli diskutert.
- Vi vil gjerne statuere et eksempel, slik at det kanskje kan unngås at andre opplever det samme som oss. Det har vært utrolig tøft, sier Gulbransen.
Får opp øynene
- Føler du at dere har blitt kvitt stigma knyttet til denne saken?
- Jaa... det vil jo alltid være noen som sitter på gjerdet og peker finger og nører opp om dette, men dem får man bare heve seg over. Og de som betyr noe, sa jo sitt med en gang. Men saken er jo ikke ferdig enda heller, og det skal bli godt å få kommet seg over til høringen og få forklart seg offisielt der.
Så kanskje er det slik at dopingproblemene er av en litt annen type enn at hesteeiere med vitende og vilje doper hestene sine? Er det mulig at det finnes andre historier som denne, og at dømte trenere og eiere kun er skyldige i å ikke ha rigide sikkerhetsrutiner, men stoler på at de vil bli tildelt dopingfrie bokser?
- Er doping et problem i travsporten etter din mening?
- Jeg har ikke sett på det som et problem, men farene ligger jo der, så man får opp øynene. Det har vært mange saker i Sverige i høst, så noe er det jo som ikke fungerer. Og det er kanskje ikke alle som kan si det samme som oss, at de er sikre på hvor hesten har plukket opp preparatet, men må slite enda mer med mistro og svartmaling enn vi har gjort, fordi de faktisk ikke vet hvordan hesten fikk middelet i seg, sier hun.
