På vei mot filmlerretet
- Avtalen med Neofilm innebærer at jeg får frigjort mer tid til å skrive, forteller Live, som er svært takknemlig for de mulighetene avtalen gir henne.
Må kortes drastisk ned
Forfatteren er nå godt i gang med prosessen der 447 boksider skal kortes ned til omtrent 100 manussider. Det innebærer i praksis at fortellingen må ned fra 114.000 ord til knappe 20.000 ord.- Hver manusside koster penger. Sjefen ønsker seg nok rundt 90 sider, mens jeg vil helst ha rundt 120 sider. Vi lander nok på noe omtrent midt i mellom, forklarer Live som for tiden jobber mest med strukturering av teksten.
- Jeg må bestemme meg for hva som skal være hovedtråden i historien og være tro mot den. Noen scener må ut, og noen nye kommer til. De nye har jeg blant annet plukket frem fra sider som røk ut av bokmanuset, sier Live. Hun forteller også at noen bikarakterer vil bli skrevet ut av historien, men at eksisterende hovedkarakterer vil ta over sentrale replikker og handling.
- Jeg slår dem på en måte sammen, sier hun og legger til at det er et velkjent grep i filmbransjen.
Selv om boken skal kortes vesentlig ned og det høres ut som det er drastiske endringer Live må gjøre, så velger hun selv å vinkle det på en litt annen måte. Det er ikke slik at historien blir borte sammen med ordene som strykes.
- Et godt bilde sier mer enn tusen ord, minner hun oss på.
Blir historien endret?
Mange hestefolk er nok redd for at historien skal forvrenges og ikke følge boken slik man ofte ser i slike filmatiseringer. Dette avviser forfatteren.- Jeg kommer til å sloss for å bevare kjernen i historien. En filmfortelling er veldig fortettet og effektivt fortalt, men den skal være komplett. Målet er at de som har lest boka ikke skal savne noe vesentlig, samtidig som filmfortellingen får leve sitt eget liv. Klarer jeg det har jeg lykkes, sier hun og garanterer at det ikke vil bli som i Hestehviskeren hvor “Tom Booker” i boken dør, men i filmen overlever.
Å skrive et filmmanus basert på en bok er en utfordrende oppgave, ikke bare fordi historien må kortes ned, men også fordi hver eneste leser har sine egne tanker om hvordan alt ser ut. At en fremtidig film samsvarer med bildene leseren allerede har i hodet er så godt som umulig.
- Det vil også alltid være en fare for at den scenen man gleder seg mest til å se er tatt ut eller endret, men min oppgave er først og fremst å være tro mot kjernen i boka, sier Live. Hun håper allikevel hun skal klare å løse utfordringen på en god måte. Det tror også Aaberge.
- Jeg har jobbet med Live i mange år nå, og er det noen som kan klare dette, så er det henne, sier han.
Prosjekt for fremtiden
Selv om arbeidet med manuset er godt i gang er det en krevende prosess å lage film. Live forteller at planen er å få ferdig første manusversjon i løpet av vinteren. Hvis det skal bli film er man avhengig av å spille den inn på sommerstid og mye må på plass før prosjektet kommer så langt. Dermed blir det tidligst innspilling sommeren 2012, og Live lufter tanken om premiere rundt juletider samme år. Men dette er på ingen måte sikkert.- Det er ikke vi alene som bestemmer det. Vi vil være helt avhengig av at våre samarbeidspartnere deler vår visjon og tror på prosjektet, sier Live og blir understøttet av sin sjef.
- Vi kan komme så langt vi selv vil og vi kan synes at det vi driver med er lovende på alle måter, men når vi skal få det opp på beina så er det mange ledd vi skal igjennom før vi er i mål, sier Aaberge som er rask å legge til at han aldri hadde kjøpt filmrettighetene hvis ikke han hadde hatt tro på at historien vil ende på lerretet.
Vil kjempe for filmens troverdighet
Selv om ingen ting er sikkert og prosjektet bare er i den helt gryende begynnerfasen har Live tillatt seg å tenke fremover mot en mulig film.- Kommer vi så langt som til innspilling ønsker jeg å være med å bestemme hvilke hester som brukes og hvordan de brukes, sier hun og avslører at hun allerede i to år har vært ute og tatt bilder av hester med tanke på en eventuell film.
- Jeg reiser rundt på stevner og ser på hester. Følger med på hesteverdenen, røper forfatteren.
Også når det kommer til skuespillere har Live dristet seg til å gjøre noen tanker.
- Hovedrollen og en annen sentral rolle er begge 17-årige jenter, men det finnes ingen syttenåringer som er profesjonelle skuespillere. Dermed vil disse rollene spilles av amatører, men vi kan ikke bruke noen som også er amatører på hesteryggen. Enten må de som velges være gode til å ri i utgangspunktet, eller så må de kunne lære det raskt, sier hun og fortsetter:
- Alle som selv rir vet hvor irriterende det er å se en film der skuespillerne ikke kan ri i det hele tatt, og det blir særlig problematisk i en film der hestene utgjør en så viktig del av handlingen som det er snakk om her, konstaterer Live engasjert.
Boka er viktig
Salget av boken Hestenes klan går godt, og opplag nummer fire trykkes i disse dager.
- Etterspørsel i forbindelse med julesalget er økende, og for å møte den trykker forlaget nå opp flere eksemplarer, sier Live og legger til at et godt boksalg også øker sjansen for at det blir film.
- Det er alltid enklere å finansiere en film som allerede har et publikum, sier forfatteren.
Selv om dette er et prosjekt som vil strekke seg langt frem i tid så er både Live og Aaberge optimistiske. De tror det blir en film både for hestefolk - og resten Norge.
- Vår visjon er å lage en film med de samme allmenngyldige kvalitetene som boka har. For mange av leserne, som ikke selv er hestefolk, leses hesten i boken som et symbol på noe annet, og jeg håper jeg klarer å bevare denne viktige kvaliteten i filmen. Samtidig håper jeg vi i filmen lykkes med å vise de magiske øyeblikkene man altfor sjelden får ser i hestefilmer, sier Live og avslutter med at hun lover å gjøre så godt hun kan!