FEI har sagt nei til rollkur, men “low, deep and round” (LDR) er lov. Nederland er et land som er kjent for dette fenomenet og det var en gjennomgangsfaktor da Edward Gal entret Telenor Arena for å holde sin klinikk til ivrige tilhørere.

Edward Gal har bevist det gang etter gang etter gang. Han er best. Han var overlegent best under VM og under dressurkonkurransene på Oslo Horse Show hadde konkurrentene lite å si, selv om Gal stilte uten Totilas. Torsdag under Oslo Horse Show entrer han Telenor Arena i hvit ridebukse, brun genser og flosshatten er byttet ut med ridehjelm. På tribunen er et forventningsfullt publikum samlet i håp om å få vite litt bak denne lille store mannens hemmelighet. Han får stående applaus i det han kommer inn på banen.

- Man må sette pris på når andre står for en når man kommer inn på arenaen - takk for det, hører den velkjente rytterens stemme over høyttalerne. Applausen roer seg og man hører den sorte hingsten Gal sitter på vrinske.

- Han liker også applausen, spøker Gal og forteller litt mer om “Mini-Totilas” som han har med seg.

- Han er åtte år og han har vært hos oss i to måneder. Dette er første gangen han er med ut på noe utenfor stallen hos oss, sier Gal om hesten som bærer navnet Hunter Douglas Voice. Hesten er tydelig ikke helt komfortabel med omgivelsene, men dette ser rytteren bare på som en positiv ting. Det gjør at tilskuerne får se at det ikke er alltid ting går bra - selv ikke når man heter Edward Gal. Voice skritter rundt på banen med lange tøyler og får lov å kikke seg litt rundt. Gal sier at han håper at Voice en gang i fremtiden blir like bra som Totilas, men at det er en vanskelig oppgave. Optimistisk ler han av at fargen i hvert fall er den samme!

Få han til å slappe av

Igjennom klinikken ønsker Gal å vise publikum hvordan han trener hestene han har. Han tar oss med på reisen fra de første travsteg opp til piruetter, galoppbytter, piaffe og passage. Siden Voice er våken og interessert i omgivelsene blir første oppgave å få han til å slappe av og være komfortabel med publikum rundt seg.

- Det aller viktigste er at hesten kan stole på rytteren. Det er det første den må lære. Den må være sikker på at det du ber om er ok. Når du har tillitten til hesten vil den gjøre alt for deg, sier Gal mens han rir Voice rundt i et rolig trav med senket hode. Voice forsøker en gang i blant å titte opp, men Gal er med en gang på plass med små signaler og hesten fortsetter å trave med senket hode.

“Drop the neck”, eller å slappe av i nakken er et begrep som går igjen under klinikken til Gal. Med en hest som er såpass våken og fremover som Voice ønsker Gal å starte veldig lett med et lite og rolig trav slik at hesten blir litt lat. Gal jobber hesten i en lav form med nesa bak lodd.

Tempovekslinger

Ved hjelp av små tempovekslinger ser man at fokuset til Vocie stadig forflyttes mer og mer vekk fra publikum, lys, tribuner og lyder og over til rytteren sin. Fortsatt i et rolig, avslappet trav med nakken senket.

- Det første vi lærer dem er tempovekslinger. At de alltid skal være váre for hjelperne slik at jeg som rytter ikke må gjøre så mye, sier Gal og viser at Vocie både kan gå frem og tilbake i trav uten at han synlig må bruke kropp og tøyler. I tillegg er det å stå stille en viktig faktor Gal trekker frem. Han forsøker å vise med Voice, men vips så er fokuset til hesten forsvunnet ut til publikum igjen, og publikum er over alt! Vocie står ikke stille.

- Det er ingen unnskyldning for ikke å stå stille, når du ber hesten om å stå stille, så skal den stå stille, sier Gal som ved hjelp av små halvparader forteller Voice at å svirre rundt ikke er noe alternativ. Voice planter beina i bakken noen sekunder før han går frem igjen etter beskjed fra Gal. De fortsetter i trav, stadig med tempovekslinger og stadig bøyd bak loddplan.

- Vi gjør tempovekslinger for at hesten hele tiden skal høre etter. Når hesten slapper av i nakken kan også jeg slappe mer av, sier Gal og traver hesten i samme tempo mens han slipper mer ut på tøylene og gir hesten en større ramme. Det resulterer i en lengre hals, men ikke nødvendigvis med nesa mer frem.

- Det er vanskelig for en hest å trave i samme tempo når han får lengre tøyler. Den vil gjerne prøve å øke tempoet. Som rytter skal man hele tiden ha kontroll på tempo, og det at man slapper av i hånden og lar hesten få en lengre ramme er ikke det samme som at hesten skal gå fortere, sier Gal og konkluderer med at har man kontroll på tempo vil alt bli så mye enklere.

- Hver gang jeg føler at han tar tempoet opp og går av gårde tar jeg han ned igjen, sier Gal og ber hesten igjen om å senke nakken og få mer hvil i stegene sine. Hesten gjør nøyaktig som han ber om.

Selv om Gal viser viktigheten av tempokontroll mens han selv rir i trav understreker han at det samme gjelder i skritt og galopp.

Bøyning

Når tempovekslinger sitter og hesten er løs og ledig i hånden er det bøyning topprytteren fokuserer på.

- Jeg begynner å bøye han innover og venter til han slapper av i bøyningen. Da kan også jeg slappe av i hånden min, sier Gal og ber Voice om å vende hodet inn i banen. Hesten følger Gals beskjeder, og har nå glemt de spennende omgivelsene. Fokuset ligger fullstendig hos rytteren. Gal viser at med en gang hesten bøyer seg innover og beholder bøyningen selv kan han slippe tøylene og ri på en løs innvendig tøyle.

- Hesten skal finne sin egen balanse i bøyningen, da blir øvelser som diagonale travérer lettere, forklarer Gal mens Voice traver med bøyning innover. Gal viser også at hesten skal være lydig for rytters signaler. Han ber hesten bøye seg utover, og Voice responderer. Den nye innvendige tøylen er løs.

Gal bytter hånd og viser det samme på andre hånd.

- Hesten skal kunne gjøre det samme på begge hender. Det er viktig at man har en hest som er lik på begge sider. Når man rir skal det føles likt ut på begge sider og det skal ikke være forskjell i bøyningen på de to sidene, forklarer Gal som etter hvert begynner å plukke opp hesten fra den lave, dype og runde formen.

- Når hesten blir sterkere kan man samle litt mer, bøye litt, for så å slippe hesten frem igjen.  Man skal ikke føle at hesten kommer for mye tilbake i det man samler den opp med bøyning, sier Gal og mens han plukker opp Voice noen steg før han slipper nakken ned igjen og rir frem.

- Jeg rir alltid frem etter jeg har gjort noe slik at hesten selv blir å tenke fremover. Hvis den kommer bak sjenkel er det lite jeg kan gjøre, sier Gal før han gir hesten en liten skrittepause.

- Det er viktig å la hesten skritte litt i mens slik at man får muligheten til å slappe litt av begge to, sier Gal og åpner for spørsmål. Ledelsen i Oslo Horse Show hadde i forkant av klinikken bedt folk sende inn spørsmål til Gal på facebook. Noen av dem ble videreformidlet over til topprytteren over høyttaleranlegget.

Hvor ofte trener du hestene dine? Går de hver dag?

- Hestene blir ikke trent hver dag når jeg kjenner dem godt, og når jeg rir pleier jeg bare å ri dem i 20 til 30 minutter. De hestene som er nylig innridd har gjerne to dager med ridning og to dager fri. Når det nærmer seg en Grand Prix-konkurranse blir hestene ridd fem dager i uken hvor jeg rir fra 30 til 45 minutter, og noen ganger opp mot en time. Når man forbereder seg til konkurranse trenger man litt tid til å gjøre alle øvelsene. De dagene hestene ikke blir ridd går det med en dag til longering og en dag til å være ute på marker eller i skrittemaskin. Hestene er ellers ute fire ganger for dag, enten under rytter, i skrittemaskin, på marker eller på leietur, forteller Gal.

Rir du noen ganger hestene i skogen?

- Hjemme hos oss så er det for langt å komme seg til skogen, men vi rir mye rundt på området til stallen. Hvis jeg skulle tatt med en hest som Totilas ut i skogen ville han antagelig blitt mer stresset av å være der enn avslappet. Målet med å ri ute er å få hesten til å slappe av, men når hesten ikke er vant med det og den ikke er komfortabel i de områdene så er det ingen hensikt å gjøre det, svarer Gal og synes med det at hesten har fått nok skrittepause, så han tar opp tøylene og fortsetter å vise utdanningsskalaen.

Piruettarbeid

Voice blir satt i en høyere form enn oppvarmingsarbeidet, og er nå blitt mye roligere og komfortabel med omgivelsene. Gal forteller at han skal ta for seg piruett-arbeid og begynner med det å samle skrittet til hesten. Han ber om galopp, og i den gangarten rir han flere markante tempovekslinger for å være sikker på at hesten er fremme for sjenkel og tilbake for setet.  

- Det første jeg prøver er å lage store sirkler mens jeg bøyer hesten innover. Her er det viktig at jeg kan slappe av i innvendig hånd uten at jeg mister bøyningen, sier Gal og demonstrerer på en lydig Voice. Han rir små timetersvolter med en løs innvendig tøyle. Hesten går med stabil bøyning innover og det ser så lett ut. Gal ber hesten om å gå litt mindre sirkler mens den beholder samme energi og samme galopp.

- Hesten skal hele tiden tenke fremover. Det er viktig at galoppens rytme blir holdt, også i piruettene, sier Gal.

Hele tiden har Gal vært klar på dette med tempokontroll. Selv i piruettene. Gal setter seg litt tilbake, gjør en hårfin endring på håndens posisjon. Han flytter hendene en tanke utover og Voice går saktere rundt i piruetten. Når Gal endrer hendenes posisjon en liten tanke innover går hesten raskere rundt. Gal kjenner etter at alt stemmer i piruetten før han gir Voice en velfortjent klapp på halsen og rir frem i galopp. Det er viktig for Gal å hele tiden ri frem slik at hesten ikke blir å tenke bakover.

Gal ber om det samme på den andre hånden og får tempoforandringer også i disse piruettene. Når hesten har gjort hva den skal får han lange tøyler og skritter rundt.

- Det er viktig at man gir hesten en skrittepause når man føler at hesten har gjort en god jobb som krever ekstra anstrengelse. Noe vanskelig skal alltid bli etterfulgt av noe lett - slik at hesten forblir arbeidsvillig, sier Gal uten at han overlater noe til tilfeldighetene. Tempoet har han fortsatt kontroll på.

- Selv med lange tøyler vil jeg fortsatt føle at jeg har kontroll over tempo. Hesten skal fortsatt være lydig og følge tempoet du bestemmer, konstanterer Gal og lar ikke Voice tråkke av gårde som han selv vil. Viser han den minste antydning til å bli sterk stopper Gal og trekker pusten for begge.

Utvikle hesten - forandre nakkens posisjon

Gal skal til med de diagonale travérene, eller på engelsk kjent som “half pass”. Her er den kjente rytteren så vidt innom faktum at han rir hesten bak lodd og ber den om å “slappe av i nakken”, eller at hesten skal “drop the neck” som han kaller det.

- Dere ser at jeg forandrer nakkens posisjon mye. Det er ikke godt for en hest å gå i samme posisjon time etter time, og det er gjennom å ri den i forskjellige former at du utvikler hesten. For at den skal kunne gå disse øvelsene jeg ber om må hesten være løs og ledig i kroppen. Når jeg begynner med diagonale travérer ønsker jeg å ha hesten litt rund i kroppen, sier Gal og rir hesten akkurat slik han forklarer med Voice rund i nakken. Det ser verken ut som han bruker makt eller kjemper seg igjennom for å få hesten til å gå “low, deep and round”, ei ser det heller ukomfortabelt ut for hesten å gå der. Samtidig legger man merke til at med en gang hesten får skritte på lengre tøyler, men fortsatt under tempokontroll av Gal, går den frivillig med nesa ned og bak fremfor ned og frem.

Med en løs og ledig hest som går “LDR” starter Gal å jobbe mot de diagonale travérene. Alt skal sitte før Gal ber om øvelsen.

- Jeg rir hesten med bøyning, jeg rir den frem og jeg rir den tilbake i bøyning slik at han er vár for hjelperne. I det jeg kjenner at innertøylen er løs går jeg inn i øvelsen, sier Gal og sender Voice i en god diagonal travér. Det er ikke vanskelig å se at hesten er vel gjennomridd og vet hva som forventes av den.

Gal skal gjøre et nytt forsøk på den andre hånden, men her går han ikke like direkte inn i travéren.

- Jeg følte at jeg hadde bøyningen, men tempoet var litt under det jeg ønsket, så da venter vi til neste langside, sier Gal mens han rir til neste hjørne og sender Voice på nytt ut i en diagonal travér.

- Man kan også ri tempoendringer i de diagonale travérene, sier Gal over diagonalen og Voice både øker og minsker tempoet på rytterens kommando.

Når de diagonale travérene er innlært forklarer Gal at man kan leke seg litt med hestene og gi dem større utfordringer. Han rir en diagonal travér til venstre og bøyer hesten til høyre. Det samme gjør han andre vei. Gal bruker dette som en forberedelse til Grand Prix-øvelsen “saksen” hvor man rir seks travérsteg i galopp til venstre, bytte, seks travérsteg i galopp til høyre, bytte og fortsette slik oppover midtlinja. En krevende øvelse hvor det er viktig at både rytter og hest er inneforstått med hva som skal skje.

- Før man begynner på denne øvelsen er det viktig at hesten forstår byttene og gjør dem korrekt. Hvis ikke er det lett for at byttene blir ødelagte, forklarer Gal. Han har ikke ridd denne øvelsen med Voice før, men han gir publikum litt ekstra valuta for pengene og gjør et forsøk. Grunnridningen i hesten kommer tydelig frem da øvelsen ser lekende lett ut og Voice gjør saksen som en hvilken som helst annen Grand Prix-hest. I det Gal kommer mot slutten avslutter Voice med et lite bukk som viser at det ikke nødvendigvis var så enkelt som det så ut som. Rytteren velger å ignorere bukket. Noen innvendinger må de ha lov å komme med.

Igjen får Voice lange tøyler og en velfortjent pause mens Gal får flere spørsmål over høyttalerne.

Nye spørsmål fra publikum

Hva liker du best å ri av hopper og hingster?

- Kan jeg velge å svare en vallak, sier rytteren med et smil om munnen.

- Med hopper så vet man aldri. Noen ganger så gjør de det de skal, andre ganger gjør de ikke det. Jeg har en god hoppe hjemme som jeg vet gjør det bra på konkurranser, men jeg vet ikke alltid hva hun kan finne på hjemme. Fordelen med hopper er at når en hoppe vil jobbe for deg så gjør de virkelig det, sier Gal og sikter til hoppa Sisther de Jeu.

- Hingster kan veldig fort bli distraherte, særlig på en konkurranse hvor det er mange på oppvarmingsbanen, eller når de kommer ut på banen og synes det er fælt at de er alene uten hoppene, sier Gal, men han kan ikke la vær å legge til:

- Når man har en så god hingst som Totilas er man dum om man ikke liker han. Hingster som går bra i ringen er alltid veldig kjekt å se på. Det er en ekstra glans over dem, sier Gal.

Når du rir så mange hester for dag, hender det at du noen gang får vondt i rompa eller andre steder? Man kan høre både speaker og publikum humre. Selv Gal må trekke på smilebåndet og er kjapp i replikken tilbake

- Jeg får ikke vondt i rompa når jeg rir, men det hender at jeg får veldig vondt når en hest bukker... Men det er ikke i rompa, ler rytteren.

Hvordan startet du med hest?

- Jeg startet da jeg var 14 år med en liten araber hvor jeg hoppet absolutt alt. Selv bord i skogen hoppet vi over. Så ble den ponnien solgt og  jeg kjøpte en hest. Den ville ikke hoppe, så da bestemte jeg meg for å satse på dressur. Jeg likte egentlig ikke dressur og ville ha mer action, men da jeg begynte å ri det forstod jeg at det var vanskelig! Det visste jeg ikke, så jeg begynte å like det. Når man så har slik suksess som jeg hadde i Kentucky er jeg veldig glad for at jeg er dressurrytter, smiler Gal og gjør seg klar for siste del av treningsøkta med Voice.

Bytter

Sist i treningsøkta kommer også de øvelsene som er kjekkest for publikum å se. Først ut var byttene. Om man gjør byttene på en diagonal eller på en langside har i følge Gal ingen ting å si. Det viktigste er at man har kontroll over tempoet.

- Før jeg rir et bytte prøver jeg alltid å ri litt frem. Holder man for mye tilbake vil byttene bli mindre og mindre, og det er jo store bytter vi er ute etter. Prøv alltid å ri store bytter, konkluderer Gal og rir bytte for hvert fjerde steg på Voice. Hesten ser veldig fremover ut, men det er hva Gal ønsker.

- En fremover hest er hva jeg ønsker i begynnelsen. Man skal ikke tenke på tempoet i en slik situasjon, man skal bare tenke på å ri store bytter, sier Gal og prøver seg på treerbytter. Det sitter som smurt og han går videre til toerbytter som han ikke har øvd så mye på hjemme. Selv dette går lekende lett og Gal utfordrer skjebnen med enerbyttene. Det blir litt rusk i maskineriet hos Voice og han svarer med litt bukk og hopp og sprett. Gal korrigerer ikke men prøver igjen og får denne gangen korrekt svar. Voice gjør en liten serie med enerbytter nedover diagonalen til publikums ivrige applaus. Det ser lekende lett ut, men jo nøyere man ser etter, jo tydeligere ser man hvorfor Gal er verdens beste rytter. Signalene er usynlige.

Piaffe

Denne øvelsen har heller ikke Voice gått mye hjemme, men Gal gir publikum akkurat hva de ønsker og gjør et forsøk. Før Gal rir inn i piaffen samler han skrittet og gjør Voice litt mer oppspilt. Hesten reagerer med å gå frem i galopp, så Gal tar han tilbake og prøver igjen uten å gjøre et stort nummer ut av det. I stedet for å samle piaffen helt på stedet lar han Voice gå smått fremover.

- Når de kan gå frem i piaffen vil passagen være enklere å lære. Jeg må alltid ha følelsen av at jeg kan avslutte når enn jeg vil. Vi starter litt fremover også setter jeg han litt mer slik at jeg får en piaffe på stedet, sier Gal og Voice viser en stillestående piaffe med god bakbeinsaktivitet. Øvelsen får applaus fra publikum.

For Gal kommer kommer piaffen alltid før passagen på utdanningsskalaen. For å lære hesten passage starter han fra trav.

- Hesten tror jeg ønsker piaffe, men jeg ber om trav, sier Gal og viser et godt trav hos Voice. Han samler opp energien på samme måte som om han skulle ridd frem i øket trav, men gjør i stedet en overgang til passage.

- Jeg skal føle at det kjennes godt ut og at vi har balansen. Jeg skal føle at han alltid tenker fremover. Gjør han ikke det vil jeg miste rytmen og han vil bli ugjevn bak, sier Gal og rir overbevisende passage med Voice. Han leker seg litt og rir passage - piaffe - passage-overganger før han setter frem i et godt trav og roser hesten stort.

- Det er en flott hest, stråler Gal over “Mini-Totilasen” han sitter på. Ikke tvil om at det er en hest for fremtiden.

Det alle vil se

Som avslutning på sin oppvisning med Voice sier Gal at han skal vise øket trav.

- Jeg kan gjøre litt øket trav fordi jeg vet at folk liker det, også liker jeg det selv, smiler Gal og ekvipasjen svever over den ene diagonalen i et øket trav som ikke skjemmer det allerede eksisterende inntrykket av ekvipasjen. Det ser også ut som at hesten liker det.

- Må jeg gjøre det en gang til? spør Gal til publikums jubel, og slipper hesten ut på en ny diagonal.

- Jeg tenker det er nok for i dag. Jeg kan jo ikke vise dere alt, da ville dere jo alle blitt gode ryttere, smiler Gal lurt og avslutter før han klapper hesten som skritter med ørene vippet lettere bakover mot sin rytter.

- Jeg kan føle at Voice er mer avslappet nå. Jeg vet at noen hester blir spente på konkurransebanen, men få dem til å lyde deg, ha tillitt til deg og få en hest som jobber med deg, avslutter Gal og tar med seg Voice ut av banen.

Får prøve seg for Gal

I tillegg til Gals egne ridning kom han i etterkant også inn og underviste 17 år gamle Julia Victoria Gerhardsen på Toxic van Riethoven. Her fikk den unge rytteren teste ut Gals teorier i praksis. Det blir litt som å hoppe etter Wirkola når man kommer inn på banen etter at Edward Gal har ridd, men den unge jenta fikk en utfordrende time og mange tips å ta med seg videre.

Kort oppsummert

Så hva sitter man igjen med etter en klinikk med verdens beste dressurrytter? Visse faktorer har rytteren tydelig fokusert på:

* Tenk tempokontroll uansett hva du gjør og hvor du rir.  

* En hest med en avslappet nakke vil være lettere å samarbeide med enn en hest med spent nakke.

* Variasjon i form skaper en smidig hest.

* Hesten skal være løs på den innvendige tøylen.

* Hesten skal alltid by frem av seg selv slik at man slipper å ri hesten frem.

* La hesten få forståelse for når den gjør noe korrekt ved en lengre ramme eller skrittepause.

Igjennom hele klinikken har Gal variert mellom å ri hesten i loddplan, samt å ri han “low, deep and round“. Tidligere uttalelser og forskning gnager i bakhodet og sier at det er feil, men samtidig så sitter man og ser verdens beste rytter ri. Han har noen resultater å vise til. Hesten ser ikke misfornøyd ut når den går i den avslappende formen, og Gal har ingen problemer med å sette den opp i form når han ønsker det. Gal tvinger heller ikke nesa til hesten inn mot brystet i såkalt rollkur, og det er ikke mange harde tak å se fra rytterens hender. Som rytter og hestemenneske fremstår Gal som meget sympatisk.

Det er opp til hver enkelt å vurdere hva som er rett og galt og hvem som har den mest korrekte fasiten. Enige blir man nok aldri, men for tiden er det kun én verdensmester, og han heter Edward Gal.