Til seters for å ha det fett!
Når da i tillegg en venninne ringte og lurte på om vi snart skulle på overnatting med hestene, for hun hadde fri og tenkte på å ta seg en tur fra Telemark og ta med seg den ene dølahesten sin, ja, da var vi ikke vonde å be!
Deilig å slippe oppakning
Vi tok bilen og kjørte ut med sengetøy, mat og bagasje, og noen få strømstolper, slik at vi kunne ha døra oppe uten at hestene kom inn. Det var eneste gjerdet vi trengte ettersom setra er inngjerdet med gammeldags skigard. Dermed slapp vi å ri med tung oppakning på hestene, noe som både hester og ryttere vet å sette pris på.
Så dro vi hjem igjen, skiftet på oss ridetøy (ungene hadde gledet seg slik at de hadde gått i ridetøy hele dagen) og salte opp hestene. Siden vi ikke trengte å ha med bagasje hadde vi bare salvesker med drikke og kjeks til pausen. Vi tok også med oss den dansk-svenske gårdshunden Flipp i bånd, og red av gårde.
Krevende underlag
Yngstemann på ni år er ikke så veldig ridevant, og første del av turen går i ulendt terreng. Det gikk mest i skritt så jeg tror vi brukte tre-fire timer til setra. Vi red direkte fra gården og opp i skogen. Via noen stier og ute på skogsveier tok vi oss opp til sjøen Kløsa som vi red langs innover i skogen. Akkurat stykket forbi Kløsa er det egentlig ikke vei, bare en slags opptråkk som antagelig har vært brukt i forbindelse med oppsetting av høyspentledninger og master til dette. På enkelte steder er underlaget av knyttnevestor pukk eller enda større steiner, så det var greit å ha boots på alle beina på barfothestene, mens telemarkshesten gikk med sko (og han tråkket dem heldigvis ikke av seg i det vanskelige terrenget).
Godt med pause
Etter å ha tilbakelagt dette vanskelige stykket var det godt å komme over på en ny skogsvei. Den brakte oss inn i det flotte nettverket av grusveier som går på kryss og tvers i «Degernes-fjella» innenfor Sandbekk Mølle. Vi begynte å bli sultne og hadde «salsmak» i baken, så da vi kom til Holmetjern var det godt med en pause med kjeks og drikke, og en mulighet til å gå på do før vi red videre.
Som det kan sees på bildene har Silje en noe avslappet ridestil, noe som både moret og sjokkerte guttene.
-Det er visse ting som ikke skal være mulig! Sa Walter, og Karl på ni år mente at Silje burde jobbe på sirkus. Heldigvis skjønner de at for å ri som henne kreves det både at man har ridd mye lenger enn de har, og at man har en hest som man kan stole på, og som er stødig som et fjell.
Endelig fremme!
Etter å ha lirket oss forbi bommen i enden av veien ved Holmetjern ( - Pass beina for bommen! ropte jeg til guttene, og smalt kneet i bommen selv...), kom vi frem til Haugseter en time seinere.
Der slapp vi hestene, og gjorde oss kjent med stedet. Det var helt vindstille, og så mye knott at vi måtte trekke innendørs, der vi koste oss med god mat, før ungene la seg, og jeg og Silje satt oppe en stund til og skravlet.
Liten ridetur på dagen
Dagen etter var det en mild bris, og knotten var vekk. Jeg og Silje tok oss et morgenbad i Sandvannet mens ungene fortsatt sov, og alle fire nøt en langsom frokost, før vi slappet av i sola med hestene.Etter lunsj red vi på tur igjen, bare i underkant av et par timer omtrent. Vi fulgte et par gamle grusveier innover i skogen, og havnet omtrent i Aremark før vi tok en pause med kjeks og drikke.
Bading med hestene
Vel tilbake badet vi med hestene, noe som var en gøyal opplevelse for både to og firbeinte. Vi var litt usikre på bunnen, så vi nøyde oss med å vasse, men det var jammen moro nok det. Jeg som hadde Flipp i bånd kunne ikke gå så veldig langt ut. Han har tross alt korte bein, og selvom han fikk en liten svømmetur, passet jeg på å stille Leiv Vidar slik at Flipp hadde fast grunn under beina mens Leiv Vidar koste seg og plasket.
Besøk på setra
Vel tilbake på setra grillet vi og i det jeg satte kaffekjelen på ovnen fikk vi jammen besøk også!Det var han vi hadde lånt setra av, i tillegg til en eldre mann jeg kjenner litt. Han eier et småbruk like i nærheten av der vi bor, og er kjempeglad i hester. Han satt på i stasvognen vår i 17. mai-toget i år, og er et oppkomme av gammel kunnskap om hest og dyr og natur generelt. Ikke visste jeg at han kjente eieren av setra, så det var en koselig overraskelse da de kom og drakk kaffe og spiste sjokolade med oss før ungene skulle legge seg.
Kosebikkje som varmeflaske
Ut på natta snudde været og jeg våknet av at Flipp tydeligvis frøs. Han krøp ned i soveposen min, helt ned til føttene mine. Der snudde han og krøp opp til han hadde hodet på skulderen min, hvor han sovnet mens han stønnet av velvære.
Å lage regntøy selv...
Da vi våknet siste dagen regnet det. Og vi som hadde flere timers ridetur foran oss for å komme hjem!
Det hadde egentlig ikke vært spådd regn, så mens jeg hadde med rideregnfrakken min, hadde Silje og ungene bare med seg regnjakker, noe som ville bli altfor dårlig slik som det regnet da vi sto opp.
Heldigvis er vi kreative damer, så av to søppelsekker, en bærepose og en rull gaffateip tryllet vi frem vanntette ridechaps til guttene og Silje!
Det var godt å komme hjem tross alt. Hestene var nok slitne, særlig Leiv Vidar, som hadde 100 mil på henger og et distanseritt i kroppen bare en dag før vi dro.
Drar gjerne på gressklippertjeneste igjen
Hadde vi hatt bedre tid hadde vi nok blitt lenger på setra. Det var fortsatt mye beite igjen der, men eieren var kjempefornøyd med hvor mye hestene hadde beitet ned. Vi har fått løfte om å få låna setra siden også. Håper det går i orden da jeg falt pladask for stedet, og hestene koste seg glugg i hjel!Vi dro kanskje ikke til seters for å bli feite, men vi har jammen hatt det fett!
