Tiltak mot innavl hos dølehesten
Dølehesten er kategorisert som truet husdyrrase ifølge FAO (Food and Agriculture Organization), noe som øker faren for innavl. På grunnlag av dette gjorde professor Odd Vangen fra institutt for husdyrfag på Norges landbrukshøgskole en analyse av innavl hos dølehest i 1999. I konklusjonen kommer han med et forslag til hvordan problemet kan løses:
Norsk Hestesenter låner to nordsvenske hingster og en kaldblodstraver en sesong, og det produseres en årgang føll etter disse hingstene. Ved eventuell kåring velges det ut to-tre sønner etter hver av hingstene. Tiltaket vil stoppe innavlsgraden for en periode, og det er ikke noe problem å ta ut hingstene etter de importerte hestene dersom avkommene ikke tilfredsstiller rasestandard og -målsetning.
Svensk innblanding
På 70-tallet ble det blandet kaldblodstraver inn i rasen, med den konsekvensen at avkommene ble av en lettere type med et mer livlig gemytt. Norsk Hestesenter valgte to kaldblodser og tre nordsvenske hingster over en periode på tre år, men interessen for kaldblodstraver var så liten at det endte opp med bare fire avkom.
- Interessen for de nordsvenske hingstene var større. Hingstene Egon, Udd og Bonus ble sluppet i Sikkilsdalen i perioden 2000 til 2002, og det resulterte i mellom 30 og 40 registrerte avkom, sier Trond Tofte som er formann i avlsutvalget hos Landslaget for Dølehest.
På utstillingen på Biri i år ble det første avkommet, Berjesvensken (e. Egon - Berjeblesa) kåret. I januar 2005 skal han gjennom en fem ukers utvidet bruksprøve for fire år gamle kårede dølehester på Starum.
Økonomisk støtte til distriktene
- Vi ønsker at alle hoppeeiere skal ha mulighet til å komme seg til en hingst, derfor gir vi økonomisk støtte til dem som bor lengst fra de store hestesleppene. Pengene kan enten brukes til å transportere hoppene til nærmeste hesteslepp, eller de kan leie en hingst slik de kan arrangere et eget slepp i sitt område, forteller Tofte.
I fjor ble 45 000 kroner fordelt på 7 lokallag som søkte, deriblant et i Nord-Norge.
Årlig blir det bedekt rundt 350 dølehopper i Norge, men bare 60-70 prosent av bedekningene ender opp i registrerte føll.
For enkelte er det kostnadene på registrering som gjør utslaget.
- Noen av dem som avler frem brukshester temmer, rir og kjører inn dyra. Ettersom de ikke skal brukes i avl, vil de ikke legge ut penger for å registrere dem, sier han.
Nå har det imidlertid kommet nye regler fra Norsk Hestesenter som gjør at registreringsavgiften faller bort. Man må da bare betale for hestepasset, 750 kroner, og veterinærutgifter i forbindelse med utfylling av passet.
Populær i Sverige
De siste årene har også svenskene fått øynene opp for dølehesten. Og ettersom den er en lettere type hest enn den nordsvenske hesten, og er dølehesten mer egnet til ridning.
- Den nordsvenske hesten har lett for å være kort i ryggen med en kraftig nakke i forhold til dølehesten, noe som egner seg best til arbeid i jord- og skogbruk, sier Tofte.
Men det oppstår et problem når dølehesten skal registreres i Sverige.
- Dersom en svenske importerer en norsk dølehoppe og hingst, vil føllet deres automatisk bli registrert som nordsvensk hest. Eneste måten å unngå dette på er å registrere føllet i Norge, slik at hesten får norsk pass, sier han.
I fjor ble det arrangert Norgesmesterskap for dølehester for første gang. Det ble konkurrert i brukskjøring, dressurridning og mønstring.
- Vi hadde 23 startende ekvipasjer, og alle måtte starte i minst to av klassene for å være med i Norgesmesterskapet, sier Tofte.
Og etter et vellykket arrangement i fjor, er det i oktober klart for et nytt norgesmesterskap på hestesenteret på Starum.
- Foreløpig er det kun åpne klasser, men for å sikre at ungdommen blir med har vi har satt ridning på programmet, sier Tofte.
Dette er andre artikkel i serien om avlsfremgang hos de norske hesterasene. Tidligere er det skrevet en artikkel om nordlandshest/lyngshest.