Fortettet stemning
I god tid før kveldens forestilling starter er salen fullsatt. Country-musikk strømmer ut av høytalerne. Nå og da tar speaker ordet og ber folk finne sine plasser og bli sittende under hele showet.
- Hestene må ikke forstyrres. Det er forbudt å ta bilder med blitz, annonserer May-Britt M. Carter, Monty Roberts fremste disippel i Danmark.
Snart er showet klart for å starte, musikken skrus opp og en feiende melodi (minner om åpningsseremonien under OL på Lillehammer, like før IOC-presidenten skulle erklære lekene som offisielt åpnet), får publikum til å se forventningsfullt mot inngangen til den store banen.
Plutselig kommer en tykkfallen, eldre mann med en sixpence på hodet kommer løpende inn på banen og løfter hendene over hodet. Han har bærbar mikrofon på seg og stønner at han er lykkelig for endelig å være i Danmark og at gårsdagens forestilling var fantastisk. Jeg er sikker på at det er flere enn undertegnede som frykter at mannen vil falle sammen i hjerteattakk hvis han ikke snart stopper å løpe på sagflisen.
I midten av banen er det satt opp en stor roundpen. Monty Roberts går inn i denne og må ta seg noen lange sekunder for å gjenvinne pusten. Så går han i gang med å fortelle den gripende historien om hans far som dengte unggutten Monty på samme måte som han slo løs på hestene sine, om filmen ”Hesteviskeren” som er basert på historien om han selv (selv om han selv tar avstand fra filmen, fordi den inneholder en scene der hovedpersonen - spilt av Robert Redford - benytter en tvangsmetode som han selv tar avstand fra), og om alle fosterbarnene (43!) han har oppfostret. Innimellom gjentar han at han har viet sitt liv til å lære folk å forstå hestens språk og at han selvsagt gjør det på non-profitt-basis. Han forteller også om alle hestene han har trent som har blitt verdensmestere innenfor de fleste grener, og som senere er solgt for enorme beløp.

Tar avstand fra all vold
- Da jeg var tretten år gammel bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle bruke vold mot hester. Jeg vil ikke slå, bruke pisk eller heve stemmen, proklamerer Monty Roberts. Deretter gir han en kort beskrivelse av de fire hestene han skal jobbe med i kveld.
- Alt jeg gjør i kveld vil jeg gjøre på hestens premisser. Jeg stopper når jeg føler at det er nok for hesten, sier Roberts før han forteller at alt dette kan de lese om i hans to bøker som har kommet ut på dansk, ”Manden der lytter til heste” og ”Fra mine hender til dine”.
Monty Roberts vet hvordan han skal skape spenning. Når den første hesten leies inn spør han eieren retorisk:
- Har vi noen gang truffet hverandre før?
- Nei!
- Har du sett noen fremmede snike rundt huset ditt, og oppsøke hesten din i det siste?
- Nei!
Dermed går Roberts i gang med å jobbe med hesten som løper rundt og rundt inne i roundpeden. Hesten har ifølge eieren aldri hatt en sal på. Hoppen Xena blir betegnet som ”vill”.
- Jeg skal vise Xena at det er bedre å være sammen med meg, enn borte fra meg,
Etter et par runder senker hesten farten.
- Når jeg hever hånden min vil hun løpe fortere, tar jeg den ned vil hun stoppe og senke hodet, sier Roberts og tar den ene armen opp over hodet. I det samme øker Xena farten. Etter en liten stund senker han armen. Nesten i samme øyeblikk stopper Xena opp og bøyer hodet mot bakken. Mange av tilskuere måper.
- Tror dere Xena har lest boken min, spør Monty Roberts forsamlingen: - Eller kan det være at det er jeg som har lest hennes bok. Den er 50 millioner år gammel.

- Finn andre veier mot målet!
Monty Roberts går rolig et par skritt vekk fra Xena. Hoppen føler forsiktig etter, Roberts svarer med å gå enda noen skritt unna – og hoppen følger etter han igjen.
- Å gå vekk fra hesten når du jobber med den er noe av det viktigste du kan gjøre. Da viser du hesten at du ikke er et rovdyr som er ute etter å ta den.
Monty Roberts sin medhjelper – en ung liten mann med en flott hvit cowboyhatt – kommer inn i roundpeden med en sal. Roberts forsøker å løfte salen opp mot hestens nakke, men den viker unna. Det gjentar seg et par ganger. Monty Roberts ber assistenten sin hente en gjord.
- Fortsett aldri en øvelse hvis du ikke lykkes. Finn heller en annen vei til målet, sier Roberts. Han legger forsiktig gjorden over hestens nakke, og strammer den til litt etter litt. Hesten løper rundt med gjorden et par runder før Roberts trekker den inn med sin line og kobler til en ny line, slik at han har en line på hver side av hesten.
- Man bør unngå å jobbe med bare en line. Da vender hesten hodet ut av volten for å få balanse. Å løpe slik er skadelig for hestens rygg og bekken. Ved å bruke to liner får jeg bedre kontakt med hesten, og den går rett og har riktig holdning, sier Roberts.
Xena løper langs gjerdet i roundpeden og tar stadige små bukkesprang. Den utvendig linen, som presser mot hestens hale og bakbein, irriterer åpenbart hesten. Litt etter litt slutter den å sparke bakover.
- Nå tror jeg vi stopper, sier Roberts og vender seg til eieren: - Får hesten 3-4 leksjoner i roundpeden kan du sette deg på den.

Kaster av ryttere
De to neste hestene som kommer inn betegnes som farlige. Mens den ene sparker bakover hvis man forsøker å løfte hovene på den, kaster den andre av alle som forsøker å ri på den.
Roberts setter sikkerheten høyt, og har konstruert diverse hjelpemidler som kan illudere menneskehender eller kropper. Han bruker disse til å beføle hesten på de stedene den ikke vil bli tatt på. Dermed risikerer han ikke å få seg et spark.
Men så er det plutselig tid for 30 minutters pause. Vi tenker at den gamle mannen trenger en pust i bakken før han kan fortsette. Men der tar vi feil:
- I går solgte vi 500 eksemplarer av den ene boka mi og 300 av den andre boka. Vi har ikke mange bøker igjen, men hvis du stiller deg i køen der borte kan du sikre deg et eksemplar. Jeg kan også skrive en hilsen i boka, sier Roberts idet country-musikken skrus opp. I et hjørne av den store messehallen er det satt opp en stor bokdisk med et titalls ekspeditører bak disken. I enden står Roberts og signerer bøker. Han gir alle de heldige en hyggelig hilsen med på veien – det kan alle høre, for lyden overføres til salen. Foran disken står folk som sild i tønne.
Etter en litt for lang pause er det klart for kveldens nest siste hest, den som har kastet av alle som har forsøkt å sette seg på ryggen dens.
Etter litt nøling lar den Roberts legge på salen. Roberts har montert et slags stativ oppå salen. I toppen av stativet setter han en liten rød klut. Hesten begynner å løpe, og sparke bakover. Roberts har kontakt med hesten gjennom en line. Etter en stund roer hesten seg ned. Da ”drar” Roberts hesten til seg. Hans assistent kommer da ut med to plastposer og monterer én på hver side av stativet. Hesten følger med på hva som skjer, og liker det dårlig. Roberts slakker ut linen og hesten begynner å løpe. De to plastposene som hittil har lagt sammenfollede utvider seg etterhvert som de fylles med luft. Dette skremmer hesten. Det er tydelig at den er livredd for å ha noe på ryggen.
Etter å ha løpt flerfoldige runder senker den farten. Da introduserer Roberts kveldens rodeorytter, herr Christensen. Christensen er en tøydukke. Hesten forsøker å kaste dukken av og lykkes med det, første gang. Etterhvert lar den rytteren få bli på ryggen.
- Jeg mener at den måten jeg gjør det på er den beste måten jeg kan gjøre det på i dag. Men hvis jeg ser noen gjøre det på en bedre måte, da gjør jeg det slik i morgen. Jeg har lært mye av mange flinke hestefolk, sier Roberts.

- Hesten vil ikke på hengeren
Kveldens siste hest har aldri gått på en henger frivillig. For å få den til Herning måtte eieren dope ned hesten før fem sterke menn løftet og dro hesten inn på hengeren. Eieren forteller at medikamentene nå er ute av hestens kropp.
Monty Roberts tar på hesten en Dually Halter, en spesiell grime som han har konstruert selv. Han leier hesten, stopper og rygger. Når Roberts rygger strammer grimen om hestens mule og oppleves åpenbart litt ubehagelig.
- Når man jobber med hester er repetisjon viktig. Gjør du tingene riktig er repetisjon din beste venn. Gjør du ting galt er repetisjon din verste fiende, sier Roberts.
Etter hvert nærmere hesten seg hengeren som er kjørt inn på banen. Et flyttbart gjerde er satt opp ut fra hver side av hengeren, slik at hesten ikke han gå forbi lemmen.

Roberts går stadig mot lemmen og stopper opp like før hesten selv ville ha stoppet og rykker forsiktig i grimen mens han går bakover. Etter 12 minutter setter hesten den ene hoven opp på lemmen. Roberts går ut igjen og gjentar øvelsen.

Deretter setter tre menn opp et gjerde rundt hesten og hengeren, gjerdet snøres sakte sammen slik at det til slutt omslutter hesten. Da ser det ut som om hesten tenker: - Javel, så får jeg gå på hengeren da!
Det har kun gått 17 minutter fra Roberts begynte å jobbe med den "gærne" hesten til hesten står inne i hengeren.

Roberts snur, og hesten følger han ut igjen. Han går inn og ut av hengeren en rekke ganger og motstanden i hesten blir stadig mindre og mindre.

Han ber assistenten holde hesten igjen cirka 15 meter fra hengeren, mens Roberts går inn i hengeren. Deretter slipper assistenten hans hestens grime, og løfter forsiktig hånden. Hesten går rolig mot Roberts, stopper foran lemmen og tar de første nølende skrittene inn i hengeren.

I ytterkant av det hele står eieren og måper.

- Nå er det din tur til å gå inn på hengeren med hesten, sier Roberts før han med myndig stemme gir henne klar beskjed: - Gå rett inn på hengeren, og ikke se bakover!

Når den unge eieren går inn på hengeren med hesten sin slipper publikum jubelen løs.

Happy ending…
Og som alt annet som kommer fra Hollywood, ender også denne forestillingen med en lykkelig utgang. Eieren av hesten går selvfølgelig bort til Roberts og omfavner han.

Hvis jeg skulle gi Monty Roberts sitt show karakter etter en skala fra 1 til 10, ville jeg sagt at det hadde 10 i stil, og kanskje syv eller åtte i innhold. Showet ble vel amerikansk for en traust nordmann. I lange perioder minnet det om et bønnemøte med en karismatisk pastor.

Når det gjelder selve substansen i showet var det likevel mange nyttige tips å ta med seg for hesteinteresserte med et åpent sinn. Vi møtte ikke Gud, men en begavet hestekar.