- Det er mye som skal fungere sammen når man rir. Sjenkler, tøyler, stemme, sete og vekt. Og alt dette skal koordineres, forklarte Jan Brink under klinikken han holdt under Göteborg Horse Show. Det var mange spente ansikter som satt på tribunen da selveste Jan Brink entret arenaen i Scandinavium under GHS. Det er ikke lite denne mannen har oppnådd innen dressur, man kan blant annet nevne at han per dags dato er rangert som nummer fem i verden i dressur, han har flere internasjonale seire å se tilbake på, og hele seks gullmedaljer fra det svenske mesterskapet.

Du kan bli verdensmester

Jan Brink entret banen til varm applaus fra publikum, og han satset ikke lavt da han begynte sin klinikk. - Det vi skal se litt på i dag er hvordan man kan bli best i verden. Det sitter sikkert mange unge ryttere her på tribunen som ser på disse som rir her i Scandinavium, og tenker at ”så flink vil aldri jeg bli”. Men det kan du! Jeg garanterer at verdenscupen ikke er uoppnåelig for dere, men det krever noe, og det skal vi se nærmere på, forklarer Brink til sitt publikum.

To momenter

For å bli god er det to ting som spiller inn. For det første kreves det en rytter som vil, og for det andre kreves det en hest som kan. Brink ville ta oss med igjennom hestens ulike utdanningsnivåer ved å vise oss fem ulike hester i alderen fra tre til tretten år.

Starte tidlig og bruke tid

Den første hesten som entrer banen er Santiago, en tre år gammel hest. Den kikker seg noe nervøst rundt. Å ha så mange øyne på seg kan være nervepirrende for en hver. - Sanitago er ridd på siden desember, så han kan enda ikke så mye, forklarer Brink. - Rytteren er en genuin hestefanatiker, og det er noe som trengs dersom man ønsker å nå langt.

Det mest grunnleggende

Brink går nærmere inn på hva man skal tenke på når man har en treåring. - En treåring skal være vendt til sal og vant med at man kan sitte på den. Dersom man har hingst og skal kåre den er det lurt å begynne tidlig, slik at man slipper å stresse, men heller kan ta seg god tid. Har man vallak kan man godt utsette det litt, forklarer Brink. Hesten skal lære de mest grunnleggende tingene når den er tre år, alt i fra at den skal godta rytter på ryggen, start og stopp. - I en såpass tidlig alder bruker man både stemmer, tøyle, sjenkler og vekt for å markere signalene sine. Etter hvert kan man bytte ut stemmen med sjenklene. Når hesten kan start og stopp kan man begynne med overganger fra skritt til trav til skritt igjen, og man skal kunne klare og vende hesten på volter. Dette krever at hesten har selvbalanse, og når den klarer å bære seg selv på store volter, så kan man minske dem, for så å fortsette med serpentiner, underviser Brink til publikum, som følger nøye med på Santiago som lydig demonstrerer både volter og overganger. Det er ikke bare, bare å få hesten til å forstå alt dette. Derfor er det viktig å gi hesten tid og rom, slik at den får muligheten til å forstå. Brink understreker at målet på dette aldersnivået ikke er å få hesten til å vise spektakulære gangarter, men rett og slett å få den selvbærende.

Også galopp

- Når man har kommet så langt at hesten er selvbærende i trav kan man begynne og se på galoppfatningene. Da fatter man i hjørnet på banen, og målet er egentlig å få dem i ubalanse slik at de fatter av seg selv. Etter hvert tillegger man dette en kommando med innvendig sjenkel litt fram og utvendig litt tilbake, forklarer Brink. I tillegg understreker han viktigheten av at hesten må bli jobbet på begge hender slik at den blir gjevnt over sterk.

Balsam for sjelen

Hele Jan Brink lysner når han nærmer seg slutten på demonstrasjonen med treåringen. Det er som om han tenker på noe godt. - Variasjon må man huske på når man rir unghester. Så fort man kan starte og stoppe hesten så må man komme seg ut på tur! Ingen ting er som å ri rundt i skogen, det er som balsam for sjelen både for hest og menneske, forklarer Brink nesten drømmende. - Løshopping er også en annen form for variasjon som kan være godt for unghesten.

Fire år

Santiago går ut, og inn kommer en flott, svart fireårig hingst. Og det er tydelig at denne hingsten veit at han er hingst. Å være ensom på en stor bane i Scandinavium er ikke denne hestens yndlingstidsfordriv, så Jan Brink må konkurrere med høylytte vrinsk. - Hører du? Det er jeg som prater, prøver Brink og forklare hingsten, men det ser ikke ut til at han bryr seg om det. - Dette er en veldig sexy hingst, og han veit det selv, forteller Brink med et smil.

Forbedring fra tre år

Ved fireårsalderen fokuserer Brink på at hestene skal forbedre den stabiliteten de har bygd opp, og få en sterkere selvbalanse. Det vistes tydelig forskjell på de to demonstrasjonshestene, både i form og steg. - Nå kan fatningene gjerne komme fra skritt, og man trener masse overganger. Svevemomentet skal gjerne være litt lengre i travet, og man skal kunne begynne å lukte på sideførende øvelser som sjenkelvikninger fra midtlinja og ut til sporet. Rytteren med det enkle navnet Sara Henrietta Bergström-Källström viser hva hingsten kan, og publikum følger interessert med.

Steglengde

- Når hesten er fire år kan man begynne å jobbe med tempoet. Man skal kunne forandre steglengden på hesten, både korte og lange steg, og den skal være mer mellom hjelperne enn hva den var da den var tre, forklarer Brink mens Källstrøm demonstrerer. - Hesten skal hele tiden være med, men vi krever fortsatt ikke nødvendigvis så mye samling. Vi legger bare egget til videre jobbing. På dette stadiet trenger ikke ting å være prefekte. Så lenge man kjenner at man faktisk kan påvirke og at man kan gjøre en forskjell, så er det bra nok. Perfeksjon kan man heller kreve seinere.

Flere finesser

Hingsten Roosevelt kommer inn på banen litt før Källstrøm er ferdig, og Brink forklarer oss at Roosevelt er en seksåring. - Når hesten er seks år begynner vi å kreve litt mer av den. Her skal den gå høyere i formen, og vi kan kreve mer bøyning. Vi fortsetter utdanningen innenfor sjenkelvikningene, men vi utvider også med versader og travér. Hesten skal ha en større bøyning enn tidligere, og kvaliteten skal økes, forteller Brink.

Tre kontrollpunkter

Roosevelt går både versader og travér til høyre og venstre, og Brink forteller at han tar utgangspunkt i tre kontrollpunkter for å sjekke at hesten er mellom hjelperne. - For det første skal man kunne kontrollere hesten rett fram. Bakdelen skal verken gå utenfor eller innenfor sporet, så sant man ikke gjør dette med vilje. Det andre er at man skal kunne påvirke hestens takt, og det vil si at man skal kunne ri hesten med kvikkere og langsommere steg uten å påvirke steglengden. Til slutt skal man også kunne påvirke steglengden, forklarer Brink, og Roosevelt blir ridd både med korte og lange steg for å demonstrere.

Tekniske øvelser

Klinikken fortsetter med hoppa Fleurie på åtte år. Det første hun får vise er hvordan de begynner med galoppbytter. Brink forklarer at dette allerede blir påbegynt ved seksårsalderen, og forfinet opp gjennom årene. - Når man trener bytter begynner man på diagonalen. Man rir aktive steg, bryter av til skritt og fatter raskt ny galopp. Etter hvert dropper man skrittepausen i mellom og bytter direkte. Når hesten forstår det å bytte ned diagonalen kan man begynne med seriebytter. Det er viktig at man ikke teller steg, men at man legger inn ett bytte tidlig på diagonalen når det føles riktig, og et bytte tilbake på slutten av diagonalen. I begynnelsen er det ikke viktig hvor perfekt byttet er, så lenge hesten bytter, forklarer Brink. Brink bruker ikke diagonalene når hestene er kommet så langt som til enkeltbytter, for hesten kan da fort lære seg at det er der byttene skal skje. Fleurie bytter lydig seriebytter nedover diagonalen, og enkeltbyttene kommer nedover langsiden. - Går det skeis, og man føler at man ikke får til noe, gå tilbake noen steg. Gå tilbake til enkeltbyttet over diagonalen. Å få til byttene er en lang prosess, og stresser man hesten blir det bare frustrasjon av det hele, forteller Brink.

Piruetter

I denne alderen begynner Brink også å snuse på piruettene, eller såkalte arbeidspiruetter som han kaller det. Her får man god nytte av at man tidligere har jobbet med regulering av steglengde, og takt. - Kort opp hesten når den er i galopp, og still den inn på en volte med tre til fire meter i diameter. Ikke tenk på samlingen, tenk heller på at du skal korte opp steglengden og stille hesten innover. Brink forklarer godt mens Fleurie danser rundt på en arbeidspiruett rundt han. De får det til å se så enkelt ut, men det er ikke vil om at det ligger mange timers arbeid bak.

Piaffe og passage

- Man kan også begynne å snuse på piaffe og passage når hesten er i denne alderen, uten at man egentlig gjør det. Det vi gjør er bare å korte opp stegene og tenke halve steg. Har man en hest som er godt gjennomridd og enkel å regulere steglengden på, så har man et meget godt utgangspunkt her, forteller Brink.

Vedlikehold

Brink slipper Fleurie av banen og får inn den siste ekvipasjen. Hesten Ajax er tretten år gammel, og Brink legger fokus på hva man gjør for å motivere en trettenåring. - En trettenåring lærer du ikke noe nytt. Du jobber med forfining og kvalitet, og det er viktig å ikke konkurrere den ihjel, forklarer Brink. Ajax får demonstrere de litt mer krevende øvelsene som piaffe og passage, og igjen ser det så fryktelig enkelt ut. Kort opp stegene, og vips, så har du en piaffe. De aller fleste som satt rundt arenaen vet hvor mye som ligger bak.

Trening, vilje og mot

Under hele klinikken er det noen ord som går igjen i det Brink sier. Vilje, lysten til å jobbe, man må ofre noe og ønsket om å nå et mål er viktig. - I tillegg til at en god rytter teoretisk-teknisk må kunne ri, så er det noe mer som må ligge bak. ”Jeg skal, jeg vil!” er en frase man bør legge i bakhodet dersom man ønsker å nå et mål, forklarer Brink engasjert. Han mener også det er viktig at man har støtte med seg når man er på vei mot toppen. - Psyken til en rytter er viktig. Man må ha fokus hele tiden, og man bør ha en mentor, en som står bak deg og støtter deg. Det er psykisk krevende å håndtere både framgang og motgang, og det er alltid hjelp i å ha en god støtte i ryggen når man må ut og forklare til et helt pressekorps hvorfor det gikk som det gikk, forteller Brink, som vet hva han snakker om.

Motivasjonsfaktor

Det var mange motivasjonsfaktorer under klinikken til Brink, og selv synes jeg det var en av de bedre klinikkene hvor det faktisk ble grepet fatt i de litt mer elementære tingene. En klinikk hvor mange kunne plukke med seg mye fornuftig, både med hensyn til trening av hest, samt hvordan man skal motivere seg selv for å bli en bedre rytter. Så nå er det bare å sette i gang og trene!