Polocrosse – ball med hest og rackert
Det var en gang i 1938 at et australsk par dro til England. På et ridesenter der, ble det arrangert en lek med ball og rackert. Paret hadde fått en idé. De tok ideen med seg tilbake til hjemlandet, og vips – så hadde de sporten Polocrosse.
- Nei, ikke polo...
Det tar en stund før det går opp for meg: Polocrosse er ikke det samme som polo. Det er ingen undergren, ingen sorts crosscountry eller distanseritt med polokølle. De bruker faktisk ikke kølle i det hele tatt, de bruker rackert.
- Men ja, OK da, det er jo en del av reglene som er like, innrømmer Bundgaard.
2 er vanskeligst å spille
Det konkurreres på følgende måte: det er to lag, hvert består av 6 spillere delt i to avdelinger. Det vil si at man får to grupper med tre spillere på hvert lag. Nummer 1, nummer 2 og nummer 3.
- Banen er omtrent som en fotballbane. Det går en strek på 20 meter på hver kortside. Nummer 1 på laget er den eneste som får score, og nummer 3 er den eneste som får forsvare mål. Det vil si at nummer 2 er den vanskeligste posisjonen å spille.
- ?????
Han forklarer: - En toer er litt som en midtbanespiller. En god toer kan faktisk avgjøre spillet uten å være nær ballen. Det er for eksempel mulig å gjøre slike ting som å presse ut motspilleren... Bundgaard flirer. Jeg skjønner at jeg etter hvert må spørre om det er mye skader i denne sportsgrenen.
Lite miljø
Bundgaard forteller at miljøet i Norge er ”kjeeempesvært”.
(- Vi er noen og førti medlemmer). Foreløpig har de ikke delt seg inn i definerte lag, men vært ett stort lag hele gjengen.
- Vi deler oss når vi skal spille. Det har vært et så lite miljø i Norge, så vi møtes og trekker ut lag. Fra høsten blir det imidlertid gjort en fast laginndeling. Sannsynligvis blir det et lag fra Skollerud gård i Lommedalen, et fra Elveli gård i Sørkedalen og forhåpentligvis et lag i Bærum og et i Tønsberg, forteller han. – Det skal bli fint å få noe mer fast.
Rauland
Laget har brukt Rauland ridesenter som base og treningssted, selv om det ikke er noe eget lag i Telemark. Det har blitt holdt samlinger, og her kan nye som ikke har prøvd seg før få se hva sporten innebærer. Nå er det imidlertid behov for å få til treninger på et sted som er litt nærmere lagenes tilholdssted. Det er viktig å få i gang mer jevne og faste treninger for å heve nivået til utøverne.
Stort i utlandet
Dersom miljøet er lite i Norge, er det desto mye større i utlandet. Polocrosse spilles i USA, Sør Afrika, Canada, England, Irland, Zimbabwe og New Zealand. Størst er sporten likevel i opprinnelseslandet. I Australia er det rundt 6000 medlemmer.
Passer for alle
Hester som skal brukes i Polocrosse må være lydige og kunne stoppe og vende kjapt. De kan ikke være av typen som liker å sparke og bite, og hingster er ikke lov på banen. Når det gjelder rytteren, sier Bundgaard at dette er en gren som passer for alle.
- Jeg har ikke ridd lenge, men ball og rackert gjør at man glemmer at man sitter på en hest, sier han. Vi ser at mange utvikler seg til gode ryttere fortere enn de ville gjort ved å ta vanlige ridetimer. Ellers har vi ryttere i alle aldre og fasonger, helt fra 9-åringer opp til noen i slutten av 40-årene. Og de har ryttererfaring på alle nivåer. Rytterne blir gode med ball og rackert også, men det syns selvfølgelig på de som har drevet med det før.
Utstyr
- Egentlig kan du kalle Polocrosse for fattigmannspolo. Du kommer langt med trinsebitt, som er det som brukes mest her i landet. Ellers er det påkrevd med bandasjer og gummikopper, og det er ikke lov til å bruke pessoabitt. Det finnes egne polocrosse saler, de ligner litt på stock saddle og har en knepute du kan bruke til å holde deg fast med når du skal ned og treffe ballen. Men alt av saler kan brukes, og engelsk sal er mye brukt. Faktisk har grenen en hel del til felles med westernriding. Westernryttere har en helt annen kontroll over hestene sine, og de tåler mer, sier Bundgaard.
Ikke kølle
I polocrosse brukes det altså rackert og ikke kølle, slik man har i vanlig polo. De er 1-1.20 meter lange og har bambusskaft. Dette gjør at de knekker hvis hesten tråkker på dem, de er myke i motsetning til køllene som brukes i polo. Også ballen er annerledes. Det er en gummiball dyppet i latex. Den skader ikke verken hest eller rytter. I polo brukes en treball
Ikke mer skader enn andre grener
Og alt dette pratet om hestevennlig utstyr, gjør at jeg kan stille mitt planlagte spørsmål:
- Er det større risiko for skader på bena til hestene i denne sporten?
- Jeg synes ikke det er større risiko enn i andre grener, for eksempel sprang, svarer Bundgaard. Jeg tror polo er mer brutalt for hesten. Det går fortere, og har mer ”stopp og vreng rundt” enn polocrosse. I tillegg gjør nok utstyret vi bruker sitt for å forhindre skader.
Ballen er cluet
Bundgaard har fortalt at dette er en gren som har endel til felles med westernriding. De beste westernhestene vet godt hva de skal gjøre når det kommer en kalv. Hva med polocrossehestene?
- Forstår hestene hva de konkurrerer om? Vil de løpe etter en ball på egenhånd?
- Ingen av de vi spiller med i Norge ville gjort det, men i utlandet er det hester som er så inne i dette spillet, at dersom du kaster en ball vil de løpe etter. De har helt klart skjønt at ballen er cluet.
MÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅL!
Mål består av en strek mellom to stolper som er 2.5 meter fra hverandre. Utenfor denne er det en sirkel med en diameter på 10 meter som du ikke kan ri inn i. Rackerten har et nett som er som en pose, der du samler opp ballen. Men du har ikke lov til å ri over streken med ballen i nettet heller. Du må sprette den over, eller få den kastet til deg. Også er det jo dette med at det bare er nummer en som har lov til å score da...
Forkjørsrett
Det begynner straks å bli mer komplisert dette ja. For mitt indre øye ser jeg et skrekkscenario. Ballen triller og fra høyre kommer hest og rytter....senket rackert, ballen skal fanges...men OOOOPS...fra venstre kommer hest og rytter fra det andre laget....galopp galopp...ballen skal fanges.....BAAAAAANG...de krasjer i hverandre og rackerter, ryttere og hester liger strødd...
- Har dere spesielle kollisjonsregler?
- Ja, den som har ballens linje har forkjørsrett. Du kan ri forbi og ta den hvis det ikke innebærer at den som har forkjørsrett må bremse i det hele tatt.
Det var da enda godt...jeg puster lettet ut og Bundgaard ler.
- Men du kan presse motspilleren så mye du vil da. Du kan ri helt inntil ham så lenge du rir skulder mot skulder. Og har du en riktig god hest...vel, du kan jo tenke deg hva det kan gjøre med knærne dine.
Jaja, så er det vel enkelte skader i polocrosse også….