På talefot med hestene
I et hus midt i et byggefelt i Horten bor Sissel Grana sammen med sin mann, ett år gamle sønn, to katter og hunden Bonnie. Hest har hun ikke hatt på åtte år.- Jeg skulle gjerne hatt en hest igjen, men vil drøye det til vi flytter et sted hvor jeg kan ha den hjemme, forteller Sissel som jobber som spesialpedagog på en ungdomskole.
Virkelighet eller fantasi?
Hva gjør så denne damen som ekspert på hest.no? De to siste årene har Sissel utviklet sine evner til å kommunisere med dyr, både gjennom kurs og erfaring.
- Egentlig er det litt belastende å stå frem som dyretolk, siden det er så mange useriøse aktører i dette markedet. Under en samtale kan man komme inn på følsomme temaer, og noen misbruker dette til å få makt over andre. Man må være bevisst på etikken, sier hun.
Var skeptisk
Sissel var selv tidligere svært skeptisk til mennesker som mente de kunne tolke dyrs tanker, men da hun hørte om temaet fra en venninne ble hun straks nysgjerrig.
- Det hele begynte egentlig med at en venninne hadde sett et TV-program om en amerikansk dyretolk. Hun fortalte engasjert om dette, og mente at dyretolken virkelig kunne kommunisere med dyrene. Senere så hun tilfeldigvis en bok på søppelfyllinga som handlet om en dame som snakket med hester. Jeg fikk låne boken, og tanken om at det kunne gå an å snakke med dyrene begynte å modnes, forteller Sissel.
Ville ikke la seg lure
- Vi var skeptiske, og enige om at dyretolken måtte si noe konkret som stemte for at vi skulle tro på dette. Vi skulle ikke la oss lure av vage eller generelle kommentarer. Men det endte med at vi ble både overrasket og imponerte begge to, sier hun.
Dyretolken hadde fortalt mange detaljer om hundene som hun på ingen måte kunne gjette seg til. Både hundenes personlighet, helse, dagligliv og mennesker de kjente ble godt beskrevet. Hunden til Sissel fortalte også at hun hadde vondt i hoftene, og da hun senere ble tatt til dyrlegen viste røntgenbildene at hun hadde sterk grad hofteleddsdysplasi.
Alle kan lære det
Sissel ble så imponert av samtalen med hunden hennes, at hun meldte seg på kurs hos den svenske damen. Etter flere kurs satt hun som lærling ved over 60 dyrekonsultasjoner, og lærte mye av det.
- Det viste seg at jeg alltid har kunnet kommunisere med dyr, men jeg forstod ikke at jeg hadde direkte kontakt med dyrene. Tidligere trodde jeg at jeg bare var flink til å observere og lese kroppsspråk. Derfor var den største utfordringen for meg å få en forståelse av at dette faktisk er mulig, sier Sissel.
Man trenger imidlertid ikke spesielle eller medfødte evner for å lære å ta kontakt med dyr.
- Jeg tror alle kan lære det, men jeg tror ikke alle kan bli like gode. Når man snakker med dyr får man informasjon i form av følelser, tanker, bilder eller film. Man kjenner også av og til smerte på egen kropp. Jo flinkere man blir, jo flere kanaler klarer man å ta inn. Jeg har selv kommet et stykke på vei, men blir nok aldri utlært, sier hun.
Foretrekker å bruke ord
Når Sissel skal snakke med et dyr trenger hun ro.
- Jeg må ha en ro inni meg, derfor må det ikke være for mye som skjer rundt meg en halv time før jeg tar kontakt med dyret. Men det går stadig lettere og lettere etter hvert som jeg får mer erfaring. Det kan variere veldig fra person til person hva man må gjøre før man tar kontakt med et dyr, sier hun.
Når samtalen er i gang kan hun kommunisere med dyret, og dyret kommuniserer med Sissel.
- Jeg er ikke helt sikker på hva som skjer i selve oversettelsen, men alt av språk kommer til meg på norsk. Det er ikke slik at engelske dyr snakker til meg på engelsk og svenske dyr på svensk. Det enkleste er å kommunisere med ord, for bilder må tolkes. Dessuten tar det lang tid hvis jeg selv må visualisere eller se for meg alt jeg vil si.
Avstand ingen hindring
Det er ikke nødvendig for Sissel å se dyret hun snakker med. Hun har mulighet til å fjerntolke dyr, det vil si at hun kun har et bilde å gå ut fra og dyret kan befinne seg på et annet geografisk område. Likevel foretrekker hun å møte dyret personlig.
- Det blir mye bedre kvalitet på samtalen når jeg møter dyret. Det er også en fordel at eieren er til stede. Eieren kan lett tolke eller forklare opplysninger som kommer frem, og hvis noe er ukart kan de stille oppfølgingsspørsmål. Dyret slipper dermed å ha en monolog. Det fine er at dyr aldri sier noe som ikke stemmer, men jeg må være nøye med å videreformidle nøyaktig det de sier. Dersom man legger til egne tanker blir det fort galt. Klarer man å videreformidle nøyaktig det dyret sier stemmer det alltid, forklarer Sissel.
Sissel har drevet mye med hest. Hun er utdannet rideinstruktør 1 fra Starum, og har drevet som både rytter og instruktør i både sprang og dressur i mange år. Da hun jobbet ved Drammen Rideskole fikk karrieren imidlertid en brå slutt.
- Jeg skulle varme opp en hest til sprangkonkurranse, og den var litt heit. Plutselig røyk metallbittet i to, og vi fløy av gårde inn på konkurransebanen. I vill fart hoppet hesten over de hindrene som kom i vår vei. Da hesten plutselig hoppet til siden falt jeg av. Ryggen ble skadet, og ettersom stalljobbing ble utelukket endte jeg opp på skolebenken igjen. Siden det har hest bare vært hobby, sier hun.
Forteller hva som plager dem
I utgangspunktet kan Sissel snakke med alle dyr, men en stor andel av dyrene hun kommuniserer med er hunder. I løpet av tiden hennes som dyretolk har hun også hatt samtaler med flere katter og hester. Hestene kommer stadig inn på ting som plager dem.
- Mange av dem går med skader over lengre tid, og i mange tilfeller må man kontakte kiropraktor eller dyrlege. Jeg kan ikke stille noen diagnose, men jeg kan fortelle hvor smertene sitter og hvor sterk den er ettersom jeg ofte kjenner den på min egen kropp. Ellers går det en del på trivsel, hva slags trening hesten liker og fôr. En gang snakket jeg med en hest som hadde hatt stor moro av å kaste av rytteren sin. Noen forteller hvorfor det har oppstått problemer, andre hester har snakket med meg om døden. Så det er nokså forskjellig hva vi snakker om, sier hun.
Svarer på dine spørsmål!
Sissel gleder seg til å svare på spørsmål om dyrekommunikasjon fra hest.no sine lesere.
- Jeg kommer til å svare på det meste av spørsmål som ikke handler om et konkret dyr. Antakeligvis blir det en del spørsmål om hva dyrekommunikasjon er og hvordan det fungerer, sier hun.
I fremtiden har Sissel et ønske om å samarbeide med veterinærer.
- De fleste dyrlegene er skeptiske til det jeg driver med, og skal jeg kunne samarbeide må de samarbeide tilbake. Jeg begynner å få et lite nettverk nå, og håper at det blir større etterhvert. Men det er vanskelig, dyretolking blir sett på, og er i mange tilfeller en useriøs bransje. Man bør velge dyretolk med omhu, avslutter hun.
Har du spørsmål til Sissel eller ønsker å lese noe hun tidligere har besvart, kan du gå inn på ekspertsiden hennes.
Vil du lese mer om Sissel, finner du mye informasjon på hjemmesiden hennes.
I artikkelen Odin savner sin avdøde venn kan du lese historien om en hest som kom med et overraskende svar på et enklet spørsmål. Du kan også fortelle om egne erfaringer hvor en hest har blitt tolket i debatten Telepatisk kontakt med hest - fleip eller fakta?