På ridetur i bushen Down Under
>Tekst: Karin I. Thon
>Foto: Gustav Eriksen og Karin I. Thon
MARLIN PARK, QUEENSLAND, AUSTRALIA: Gustav og jeg dro av gårde i midten av september i fjor (da var det vår der nede!) og hadde 3 uker foran oss med opplevelser inkludert en 6 dagers tur i bush’en og 4 hele dager med ridning. Der var det et klart ønske fra begge om hva som skulle prioriteres.
I Australia har hesten en historisk sterk posisjon, den var dens tids traktor i oppbyggningen av landet og fortsatt er den i bruk i forbindelse med kvegdriften, eller ”mustering” som de kaller det. Så tradisjonene er sterke med tanke på bruk av hesten både i arbeid og fritid.
Marlin Park
Vi fant fram til Marlin Park via internett og Equitrek. Marlin Park er en familiedrevet farm, eller ranch, beliggende i syd Queensland ca 2 timers kjøring fra Brisbane. Eiere og verter er Sue og Ron McMah. Driften av gården er basert på tre hovedområder; kveg, oppdrett av galopphester & quartere og rideturer i bushen. Sue har hovedansvaret for turene, mens Ron varter opp ved dagens utvalgte camp; som kokk, bartender, sjåfør og alt-mulig-mann. De er ekte australienere og var utrolig hyggelige.
Vi ble hentet på flyplassen i Brisbane av Ron og han hadde en liten sightseeing opp langs ”The Gold Coast” til Imble hvor Marlin Park lå. Vi ble innkvartet i en splitter ny hytte, og etter alle historier om insekter i Australia så fikk jeg tendenser til angst når jeg oppdaget en liten edderkopp på badet. Alle er giftige og livsfarlige innbilte jeg meg, det er da ikke tilfelle….
Bushman's Bar
Marlin Park ligger nydelig til og har 5 flotte hytter til gjester, som deltar på dagsturer eller flerdagsturer eller bare nyter en farm holiday. Vi skulle bli tatt med på en 4 dagers tur med overnatting ute. Ron skulle kjøre til de forskjellige camp’ene med mat og utstyr eventuelt nye hester hvis det trengtes. Sue måtte bytte sin quarter, Creeky, etter to dager. Det var mest fordi hesten syntes det var fullstendig meningsløst å rusle rundt i terrenget uten å ha en fornuftig jobb å gjøre som for eksempel å forflytte kveg.
Første kvelden tilbrakte vi på Marlin Park med en nydelig middag i ”Bushman’s Bar” på stedet, et lokale hvor de hadde sosiale tilstelninger med mat og dans. Denne baren var et syn, en blanding av skatter og skrot, hvor hesten og bruk av hesten i gamle dager var mye av tema for klenodier og bilder.
Spinner og Apples
Første ridedagen – spente på hva dagen skulle bringe og hva slags hester vi skulle ri - stod vi opp tidlig til en aussie drovers frokost det vil si mye mat! Vi hadde satset på å få ri Australian Stock horses, en australsk avlet hest (blanding av fullblods, araber og welsh mountain ponny) , men de hadde plukket ut to appaloosa til oss, Spinner og Apples. Spinner var en mer quarter type mens Apples mer araber. Begge var stødige på foten og utholdene - noe som trengtes slik turen var lagt opp.
Vi startet med å kjøre ca en time inn i en nasjonalpark. Dette var for å unngå å gå mye på vei i begynnelsen. Hestene ble lesset av og salet opp og turen var i gang. Snakk om luksus, vi hadde privat guide (Sue) og privat sjåfør (Ron).
Vanligvis tok de flere med seg, max 8 stykker, men dette var samtidig en rekogniseringstur for å sjekke forholdene for lange overnattingsturer. På grunn av forhøyede forsikringspremier det siste året var mange operatører gått konkurs, prisene på turer hadde steget og markedet var for tiden ganske dårlig. Så Sue og Ron ønsket å utvide tilbudet og tilpasse seg spesielle ønsker, slik vi hadde med en flerdagstur. Personlig service kan man si!
Tre ryttere og fire hester
Følget la i vei og bestod av 3 ryttere, 1 pakk hest (som av og til ville hjem til kjæresten sin på gården) og 1 en hund. Vi red gjennom en nasjonalpark hvor elven Little Yabba rant, og videre inn mot grensen til regnskogen hvor vegetasjonen var tett og frodig. Deretter bar det oppover åssider før vi tok lunsj etter ca 3 timer i salen. Medbrakt niste og et lite bål for å koke vann i Billy-kannen til te og kaffe. Hjemmelaget og herlig.
Etter lunsj fortsatt turen over nok en åsrygg og inn i et dalføre hvor slettene lå snauspiste og lysegrønne. Disse slettene skulle normalt vært dekket med en halv meter grønt gress men på grunn av tørken var det bare gresstuster her og der som gav et grønnskjær.
Burrandook
Vi red over til naboeiendommen Burrandook (store hager der nede!) etter enda 3 timer i salen og ble innkvartet i et virkelig luksustelt – indian bungalow style hvor absolutt alt stod i stil. Det manglet bare å bli tiltalt Memsahib! Ron stilte opp med en iskald øl (en stubby) til hver av oss mens vi salet av, et ritual vi satte stor pris på hver ettermiddag!
Kvelden kom fort, klokken seks var det bekmørkt og med mørket kom naboene og venner. Full aussie BBQ med en dessert kake som var Pascal verdig! Masse ferske salater og øl og vin i mangfold. Trøtte og slitne la vi oss halv elleve, noe som skulle bli en vane der nede – ikke så rart med tanke på at vi stod opp klokken 6! Tro det eller ei; men der nede var dette normale tider, de stod opp med solen og avsluttet kveldene tidlig.
Dagen hadde vært begivenhetsrik; hestene var flotte terrenggåere og terrenget var til tider svært så bratt, kenguruer (small grey) hoppet og spratt stort sett overalt, villhjort så vi i store flokker og ørner sirklet over oss med årvåkent blikk.
Glen Idol
Andre dagen red vi fra Yabba High Country til en annen naboeiendom, Glen Idol. Dette området hadde gode jaktmuligheter og var ofte et utgangspunkt for hjortejakt. Her overnattet vi i en ekte jakthytte hvor mang en hjort hadde blitt felt etter trofeene å dømme – praktiske til hatte- og tørkestativ fant vi ut!
Terrenget var mer kuppert litt oppe i høyden – bratte åsrygger som omkranset åpne daler og sletter hvor kveget beitet.
Nye naboer ble introdusert og i løpet av noen timer så virket også de som gamle kjente der vi satt over BBQ’en, ett glass vin og utvekslet historier fra Norge og bush’en. Her traff vi også Clarke, en lokal Crocodile Dundee kan man si. Han arrangerte jakt- og fisketurer for turister, det være seg villsvin eller ”scrub-bulls”. Dette var okser som ble igjen etter sankingen og som vokste opp ville, de forårsaket mye bråk da de blandet seg inn i de tamme flokkene og var derfor svært uønsket. Clarke kjente terrenget og flora og fauna som sin egen bukselomme. Han ble med oss de to neste dagene da han skulle ta bilder og video for å markedsføre aktivitetene i området.
Dingoer fikk vi sett takket være hans etterligning av dingohylet, en sjeldenhet da de er veldig sky. Det viste seg også at en kaktusbusk faktisk var spiselig frukt, ”prickly pear”, noe Clarke demonstrerte. Han var et oppkomme av historier og kunnskap om de lokale forhold. Parringsbrølet til koalane fikk vi også med oss …..
Vi holdt oss på jakthytten de neste dagene og tok dagsturer derifra, terrengmessig var det mer enn nok å ta av, tusenvis av mål innenfor denne ene estaten. Opprinnelig skulle vi camp’e ute i telt men på grunn av tørken var det ikke vann for hestene ved camp’en så planen ble endret.
Katastrofal tørke
Rideturen varte 4 hele dager – rutinene var å starte ca kl 9 og ri ca 3 timer – deretter lunsj med medbrakte niste og te fra ”billy-kanen”. Deretter i salen en 2-3 timer til . Vi var stort sett ved camp’en kl 5 , i rett tid ettersom det ble mørkt kl 6. Hestene gikk i solide innhengninger rett ved våre hytter , vi sovnet til gumlingen av høy fra både hester og okser!
En praktisk dusj hadde vi også ved hytten – den må bare forsøkes !
Terrenget varierte veldig fra høye gummitrær, flate gressområder, bratte åssider og den evindelige Lantana bushes overalt – en hagebusk som ble innført på 1800 tallet som en prydbusk men som har formert seg verre enn kaninene og nå er en pest og en plage da den forårsaker gjenvekst.
Dessverre var det tørke i Australia da vi var der. Under vanlige omstendigheter skulle våren ha tatt med seg regn, for det uttørkede landskapet og gresset skulle stått grønt og 50 cm langt og vaiet i vinden. Nå var det knapt noen gresstuster her og der, bønder måtte selge sine kyr og mange sultet i hjel – et lite pent syn. Desperate forsøk ble gjort med foring av høy men dette ble fort en mangelvare og ikke minst veldig dyrt – en virkelig nasjonal katastrofe.
Avreise fra Glen Idol
Vi pakket sammen og ble kjørt tilbake til Marlin Park for en ordentlig dusj og skift før Ron kjørte oss tilbake til Brisbane.
På veien var vi innom 3 hestebutikker hvor pengene fløy; Hodelag, australsk sal, skjorter, australske ridebukser, Rapidgel (vidundergele for hest mot ømhet fra bl.a. sal), spesielle gjorde-festeanordninger etc. Ron var nok iomponert over Gustavs evne til å bruke bankkort!
En slik personlig service finner en ikke overalt – til og med hotell i Brisbane fikset han for oss til en billig penge, en kamerat av han drev en prima hotell i sentrum.
Avsluttningsvis...
Totalt sett var dette en herlig ridetur, flott og variert terreng og dyreliv. Men det som virkelig gjorde turen minneverdig var menneskene vi møtte. Så trivelige og hjertelige, gjorde alt for at vi skulle ha det fint samtidig som de storkoste seg selv. Naboskapet og samholdet i området kom veldig tydelig fram, her hjalp alle hverandre – og før vi visste ordet av det var Gustav hjelper i en vanskelig skoing. Maten var fersk og god, de var nesten litt for rause med porsjonene. I sentrum for matlagingen var BBQ’en enten det var middag eller frokost – dette er aussiene eksperter på . God vin har de også ! Ikke bare hester stod i fokus - her var det også mennesker og Australia på nært hold.
Mer informasjon om Marlin Park finner du på www.marlinpark.com.
Det koster ca AUD 275 per dag dvs ca NOK 1000,– alt er da inkludert inklusive fantastisk gjestfrihet!