På kjørekurs med flykusken
Roger Haeselich er kusk på internasjonalt nivå. Han er kjent for sitt to-spann med Hollandske Gelderländere (og fleiper med at de er en blanding av shetlandsponni og fjording som har gjennomgått et spesielt Hollandsk strekkbad på sine yngre dager). Roger startet sin karriere med et eget-oppdrettet to-spann med varmblodstravere. Disse ble først ”kjørt ihjel” på travbanen før de ble omskolert til konkurransehester.
Reiser land og strand
I 1995 vant han sitt første Norgesmesterskap i enbet med Leroy, og gjentok bragden både i ’97 og ’98 med to-spannet sitt. Den største opplevelsen var i VM i Ungarn, med 72 startende og 70 000 tilskuere under maratonkonkurransen, hvor de fikk en 14.plass.
Over Imingfjell på kurs med ”Flykusken”
Etter mange år som rytter har jeg hatt ønske om å lære å kjøre hest. For noen år tilbake meldte jeg meg på kjørekurs, men fikk en heller dårlig erfaring med hest som viklet bena i tømmene.. Etter å ha prøvd longering har jeg også hatt en ufrivillig observasjon av høvenes underside, sett bakfra, så jeg tenkte at det var nok tryggest å fortsette og sitte i salen.. Elin har etter hvert gitt meg noen gode opplevelser med tømkjøing ved å bruke rutinert og trygg hest i opplæringen. Det var allikevel med noe skepsis jeg tok turen fra Seljord og over Imingfjell for å være med på kurs med denne ”flykusken” med en tigerbamse (?) festet på toppen av hjelmen som hadde oppvisning med ”strekkbadhestene” så grusen sprutet i Fjoset på Dyrsku’n et par uker tidligere. Turen resulterte i opplevelser og erfaringer jeg sent vil glemme.
Skaper trygghet
Denne tilsynelatende gale kusken viste seg å være en mann som gjør det enkelt å gjøre det riktig, og vanskelig å gjøre det galt. Med et krav om tilstedeværelse viste han ubetinget tillit innenfor de gitte rammer av forutsetninger for både kusk og hest, og skapte en trygghet og mestringsfølelse som må oppleves for å forstås.
Hadde danskene sett oss nå!
Første økt på lørdagen var samtlige hester (og kusker) satt på skogstrening etter tømkjøring på ridebanen fredag ettermiddag. De tilsynelatende mest umulige løypene ble tråkket opp av Roger, her var det bare å følge på og holde konsentrasjonen, ingen utfordring var for liten. Her lærte vi finjustering og planlegging,
mens hestene fikk kjenne sin egen vekt og utfordre balansering over stokk og stein, mellom trær og busker i bratte lier, og kuskene fikk kjenne på koordinasjon av hjelperne og ikke minst teste kondisen og kjenne melkesyren i bena.. ”Nå skulle danskene sett hva vi gjorde med hestene deres!” var Rogers kommentar da en av Oldenburgerne skled et par meter før han fant balansen.
Olav Andres og Chiraz planla slalåmkjøringen opp bratthenget, og etter å ha kommet seg mellom trærne på toppen etter løpeturen stoppet Olav Andres opp og sa ”jaggu smatt han mellom gitt”, mens Chiraz stod fornøyd og tenkte sikkert; He! Dette er vel ingen sak for en liten danske som tross alt er født og oppvokst i Norge!
Dette er belønningen
En to år gammel hoppe blir spent for vogna. Vi blir fortalt at hun har vært kjørt med vogn noen ganger på tur, men har ikke møtt utfordringen med volter og vendinger annet enn når det har vært naturlig å snu i enden av veien.
Se folkens! Mannen bak barten bobler av entusiasme, og vi observerer at han vet knapt hvilket ben han skal stå på. Se folkens!!! Ser dere hva jeg ser? Se hvordan hun bare byr på seg selv – og hun er bare to år! Detta er morro!!!
Roger forklarer oss hva han ser av harmoni, årvåkenhet og velvilje hos hesten, samtidig som han ber oss legge merke til roen i øynene dens. Han kjenner hest og kusk og vet hvilket arbeid som ligger bak resultatet vi observerer. Dette er belønningen folkens, dette er belønningen hvisker han rolig mens han sender ut et forsiktig men entusiastisk Fliiink jenteee!
Mimrestund
Roger lener seg tilbake i stolen – og kan ikke få fullrost kokken (Trond) nok etter å ha inntatt et herlig måltid med fersk suppe i Stallen Barnehage. Han deler en historie med oss om bestemoren som i sin tid laget fersk suppe og mimrer rundt en svunnen tid da gjestfrihet ikke ble sett på som ekstra arbeid, men som en selvfølge.. 
Gi hesten tid og muligheter
Håndtering av hest er noe som har utviklet seg over mange år, alt til sin tid og til sitt bruk, men grunnprinsippene ligger i bunn - man må gi for å få! Gi hesten en mulighet til å gjøre det riktig, ikke be om noe den ikke har forutsetning for å klare eller forstå. Sett rammer og vær konsekvent i kommunikasjon og bruk av hjelpere - gjør det behagelig å være hest! Roger forteller om sine opplevelser og observasjoner og deler sin kunnskap med oss. Vi har noe å lære av erfaringene som er gjort før oss, bruk tid – det er en viktig bit for å få til kommunikasjon og samarbeid. GI hesten og deg selv tid, GI den muligheten til å gjøre det riktig, GI tydelige tegn, GI ros!
Fattig er den som..
Et gammelt ordtak sier ”Fattig den som krev og krev, rik er den som noko gjev”. Gjennom helgen gir Roger av sin tid, deler sine historier og erfaringer og gir oss muligheten til å høste positive opplevelser og et erfaringsgrunnlag som vi kan ta med oss i videre arbeid. Og om han ikke vet det selv, så er han en mann full av rikdom og han deler den mer enn gjerne med deg, om du har tid til å gi han muligheten.
Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?
På søndagen var det min tur til å spenne vogna for Brage. I løpet av fredagen og lørdagens økter var jeg blitt trygg på at dette skulle gå bra, og Roger startet økta med å forklare om selen, tilpasning og hvilken oppgave de ulike delene hadde. Så gav han meg tømmene og det var bare å klatre opp i vogna – selvfølgelig med Roger ved min side som en ekstra trygghet. Kanskje ikke noe eksepsjonell kjøring, men ut ifra målene som var satt ble dette en meget positiv opplevelse. Roger gav meg instrukser og forklarte om overføringsverdien fra ridningen og ba meg slappe av, planlegge veiene mine godt og bare nyte det. Brage var en rutinert hest som gav av det han kunne og gjorde jobben min lettere. Opplevelsen av å mestre situasjonen vil jeg sent glemme, og med Rogers ros og entusiasme vokste jeg av meg frykten og lurte på hvorfor i all verden jeg ikke hadde prøvd dette før, det var jo kjempegøy!
En takk til Elin, Olav Andres og Ingebjørg for gjestfriheten, Trond som stod for suppekoking og Solveig for kakebaking. En takk til alle kursdeltakere og hester for inspirasjon til videre arbeid, for lærerike diskusjoner og for å ha delt sine erfaringer med oss andre! Og til sist, en stor takk til Roger med sitt engasjement og entusiasme og til Brages tålmodighet som fulgte meg gjennom kurset. Jeg har lært at ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid!
Roger kommer tilbake med sin skattekiste og deler av sin rikdom til våren, forhåpentligvis med Jack, Joe og ”Baib’en” Dina, og jeg er allerede påmeldt! Gjør deg selv en tjeneste og GI deg selv sjangsen til å oppleve noe spesielt - meld deg på kjørekurs!
Me sjåast! Helsing Maria!
Har du vært på kurs? Ønsker du å dele dine opplevelser med oss slik Maria har gjort? Da kan du klikke HER for å se hvordan du skal gå frem.