- Er ikke her for å trene hester
Førstemann inn i ringen, er en kvinne. Kristin Høst Grønvold kommer inn og ønsker velkommen. Hun takker publikum, som innen dette har funnet ut at de ikke er alene i kveld. Over 3500 mennesker har kommet hit, kan hun fortelle, og de kommer fra hele landet. Det vil ikke bli noen oversettelse i kveld, sier hun, for de har funnet ut at det er unødvendig å oversette for ham. Skulle det likevel være noe, er Hans-Petter Eriksen beredt. And without further ado...
Monty Roberts kommer gående inn til fanfare og full applaus. Han nikker, smiler og vinker. Showet er i gang. Og etter dette går det i full gallopp.
- Good evening ladies and gentlemen, it is really good to be here. I have never set foot on Norwegian soil before yesterday, sier han. Stemmen er klar, men nesten en hvisken. Kan en stemme være både sterk og myk på en gang? Man skjønner i alle fall at dette er en mann som har snakket foran mennesker før.

- Vold er ikke svaret
- Det er nesten ikke noe sted i denne verden hester ikke har ført meg til. Men la meg fortelle dere en ting: jeg er ikke her for å trene hester. Dette handler om hjernen til mennesker. Vold handler alltid om overgriperen. Så jeg er her for å gi mennesker noe å ta med seg ut i livene sine. Hvis dere tenker på situasjonen vi har i verden i dag, kan disse hestene lære verdenslederene en ting: vold er ikke svaret. Ser vi på mekanismer i kroppen, ser vi at når adrenalin går opp, stopper læring. Går adrenalinet ned, kan læring finne sted. Vi ser det her på hestene, men det er ikke annerledes for mennesker, og jeg har fått gleden av å jobbe med teknikken min også på skoler. I Birmingham har en skole gått fra det nedre 2% sjiktet av skolene til å bli en av de øverst rangerte. Vi tok vekk volden i skolen. Disse konseptene har også blitt brukt i rundt 600 store næringslivs bedrifter over hele verden. Jeg vil i kveld gi hestene mine en kontrakt. Den lyder ”Vil du inngå et partnerskap med meg, kan vi få til et flott samarbeid. Vil du være negativ, må du tilbake til jobbing i ”skyttergravene”, sier Roberts.

Hestene
Roberts har gitt en ”outline” på hva vi skal få se, og hva vi vil til livs. Han går over til å introdusere samarbeidspartnerne. Hestene.
- Første hest er en ”andaluciano”. Han er spansk... En hingst, stor og sterk. Han vil ikke trene...næheeeiiii!!! Han vil ut og finne koner. Infante heter han, forteller Roberts, før en nydelig, stolt gråhvit hingst med hodet høyt løftet kommer dansende inn. Han har aldri hatt sal, bitt eller noen former for utstyr på seg. Men før vi får se han, får vi også en verbal ”sneak peak” på de andre hestene. Det er en liten islandshest: Falkur:
- He is fine as long as you stay on the ground. When you get on his back, however, you soon get on the ground. He runs, and does a u-turn...sooo, I brought a rider with long legs, ler Roberts. Og det er en som har blitt longert. Det er ikke bra forteller Roberts.
- Så har vi den siste. You won’t believe him!! Jeg har hatt hester som har måttet ris til meg. Men dette er utrolig. Disse eierne startet å laste klokken 10 og sluttet klokken 14 med 8 mennesker som hjalp til. Vi måtte sende hjelp. Holy Moly!!!, utbryter han.
- Det er en spranghest, men de får ikke dratt på stevner, for de får ikke dratt!! Jeg vil gjerne at Ford skal ville gå på hengeren selv, og jeg vil gjerne at eieren skal kunne laste den selv.
Til slutt forteller Roberts litt om seg selv:
- Jeg er non-profit, sier han, og har aldri hatt mer moro enn nå. De betaler reise og opphold for meg... Og de fôrer meg bra. Kan dere se det? Han ler og tar seg til magen. – Er det såå lett å se eller? Og jeg får dra over hele verden og ha det gøy med hester. Så la oss starte nå og se etter om jeg har det gøy.

Infante
Eieren til Infante blir kalt til mikrofonen. Hun heter Irene og er fra Nannestad, får vi vite.

- Er det første gang jeg har sett og tatt på hesten din?
- Ja!
- Og den er ikke trent og ikke ridd?
- Nei,
- Har du sett meg lurking aroung your property somwhere?
Eieren ler - Nei.
Infante er flott. Han krummer nakken og titter mens Roberts snakker. Han forteller at han orienterer hesten, og lar han få kjenne på stedet, ringen og hodelaget. Han forteller om Dually Halteret og om hestespråket. Det er et stille språk, sier han. Han forteller at de fleste språk i verden er stille, og at når han snakker, så er det for oss. Språket han bruker med hestene, vil være stille. Han slipper Infante løs, og hesten velger å løpe vekk. Det er greit, sier Roberts, men vil du dra fra meg, så gjør det ordentlig! Han sender hesten vekk fra seg, mens han forklarer at han leter etter fire gester:
- Han vil etterhvert locke øret på meg. Det betyr: jeg gir deg oppmerksomhet og respekt. Then he will start running in a smaller circle, det betyr: jeg vil slutte å gå vekk. Så vil vi se slikking og tygging, og det fjerde er at han skal senke hodet. Roberts snakker rolig, men litt anpustent mens han jobber. Og som på kommando, gjør Infante alt som forventes av ham.
- Har han lest boken min tro, spør Roberts? Eller leste jeg hans bok? Hans bok er 50 millioner år gammel. Min er noen tiår gammel. Jeg lærte dette fra ham. Dette er hans språk, og han kan det godt. Se nå: Roberts tar opp hånden og holder den åpen. Så lukker han hånden og tar den ned. Hesten stopper og senker hodet og slikker og tygger.
He is renegotiating our meeting and saying: I am going to let you be chairman. Roberts drar infante mot seg ved å holde skulderen i 45 graders vinkel og øynene ned.
- Jeg starter en reise med å prøve å få han til å være med meg, ikke gå fra meg. Hver gang jeg ser at han vil gå fra meg, vil jeg sette øynene i ham, og han vil tenke seg om. Så forbereder jeg han ved å røre han på de sårbare stedene. De ligger høyt der kattene går, og lavt der hundene går, forteller Roberts. Han belønner hesten med et stryk på pannen. Infante tygger og slikker og lurer. De går sammen og utforsker salen.
Roberts sørger for begge parter sin dialog.

- Jeg vet hva dette er, sier Infante.
- Åhå?
- Jah!!
- Hva er det da?
- Det er en ULLLVV!!!
- Åja?
- Jah!
- Og har du sett en ulv noengang, spør Roberts?
- Nei, men onkelen min har fortalt meg om dem...
- Jaså?
- JAAAHHH!!!
- Hva har han sagt da?`
- At de har skarpe tenner, og de spiser deg opp. Men ser du? Dette er ikke en ulv men en sal...
- Åhå? Men min onkel fortalte meg om dem også han SÅH!!
- Åja?
JAAAHH!!
- Hva sa han om dem da?
- At du skal bukke dem av!!
- Hvorfor det?
- Den kiler.
- Jaja, bare bukk så mye du vil du, you see, you tie them on.
- Onkelen min sa ikke noe om det.
- Nei.. vil du bukke den av?? Bukk den av du ... go ahead.. buck it off. Infante bukker og ordner og herjer.
- Go ahead, it’s your problem. Publikum ler.
- Mr Roberts, this isn’t funny, sier Infante.
- Gjør det deg vondt?
- Nei, men det kiler litt.
- Ja, men ser du? Den skader deg ikke, ser du?
Og Infante revurderer. Bukkingen stopper.

Rytter
- Han kommer tilbake til meg fordi jeg er et trygt sted å være. Mange sier at jeg går for fort frem her inne i ringen når jeg jobber med utrente hester, men han går ikke for fort for sin læringskurve. Jeg har lange liner. De er ikke festet i bittet, men i dually halteret, og de skader ikke munnen hans. Vi har alle hørt at hester er dumme, at de ikke kan lære. Men se hvordan, hvis hendene mine er dyktige nok, han lærer høyre og venstre svinger på superkort tid. Han er lynende intelligent. Er dere klare til å finne ut om han er klar for rytter?
Jared kommer inn.
- Jeg vil at Infante skal snu seg fra meg litt nå, og slappe litt av, sier Roberts. Etter dette, rygger han hingsten.
- Alle hestene jeg jobber med går gjennom rygging den første dagen, for jeg vil at de skal vite om rygging fra dag én. Det er en god grunn til dette: Dersom de eier rygging, vil de bruke det mot deg. Eier dere ryggingen sammen vil du kunne bruke det når du vil. Mens Roberts forklarer, blir Jared og Infante bedre kjent. Infante lærer at Jared ikke vil gjøre uhøflige ting, som å se han i øynene slik et rovdyr gjør. Og at han ikke skal slå ham. Så begynner forberedelsene på å sitte opp på hesten. Jared henger over Infante på magen først, og så setter han seg opp. Hester synkroniserer seg med andre dyr, derfor må Jared være avslappet på Infante, så Infante også forholder seg rolig.
- Det han skal lære, forklarer Roberts, er bare å gå med rytter og være rolig. Jeg vil være der for ham, men ikke åpne for at han skal komme inn til meg. Han er ikke redd for meg, men han er litt engstelig for Jared akkurat nå. Jeg gir han likevel ikke mulighet til å komme til meg. Dette pågår en liten stund, men så lar Roberts Infante komme inn til midten. Sesjonen er over og den spreke, stolte hingsten er rolig, men ikke knekt. Han er trygg der han står.
- Ikke applauder vær så snill, sier Roberts, og minner igjen om at det ikke er lov til å bruke blitz. Publikum lystrer og hesten går ut.
- Han er stolt av seg selv nå, se, ler Roberts. - Dette er SÅ fantastisk morsomt. I’ve seen breaking, and I have never seen much fun in that. Det tror jeg ikke de har gjort heller sier han, mer alvorlig.

Golden Sussie
- Denne hesten har blitt longert mye, forteller Roberts. Dette er egentlig mer et studie for hestemenneskene i publikum. Mennesker har opp igjennom tidene tenkt mye inne i en boks. Og de har fått det for seg at singleline longing er en god ting. Jeg mener bestemt at enkelline longering har problemer. Men har man blitt fortalt en ting lenge nok, tenker man inne i en slik boks. Ute i vill tilstand, løper hester i sirkler. 16 meter er en god, komfortabel sirkel å reise i, ryggraden kan kurve seg på samme måte som sirkelen. Ryggen, vet dere, begynner ved øret og ender ved halen. Hele denne ryggtavlen skullle være i samme circumference som sirkelen. Hver ledd blir lagt trykk på hvis ikke denne kurven følges, altså hvis ryggraden er bøyd gal vei. Musklene vil også forflytte seg gal vei, og deretter vil vi ha kiropraktorer, vi tror salen ikke passer, vi bestiller en massør. Hodet går
til utsiden og ryggraden kurver seg motsatt av sirkelen den skal følge. Det blir det samme andre veien. Hesten lærer seg å gjøre det samme uten line også: Hodet til utsiden, og ryggraden bøyd i feil retning. Roberts får inn Jared og legger på en løsgjord. Dere som sitter der oppe vil se det best av alle, at ryggraden er buet i feil retning. Og forhåpentligvis vil dere også seg at den buer seg riktig vei etterpå. Jeg skal vise dere en teknikk for å omskolere hester etter at de har utviklet et slikt ugunstig bevegelsesmønster.

Harmoni og balanse
Golden sussie står i midten av roundpenen og blunker. 3500 mennesker ser ikke ut til å plage henne noe mer enn de plaget Infante da han lærte seg hva det vil si å bære en rytter. Hun står og tygger litt og blunker litt mer. Ørene snurrer litt rundt for å få med seg alt som skjer rundt henne. Tre mennesker ordner og fikser,men hoppen virker trygg. To tøyler festes til bitt og gjord. Mennesker må lære seg at dette skaper problemer for hesten. Det er tre ting som er de værste innen behandling av hest. Det første er å slå hesten for smerte, andre er enkellingelongering, sier Roberts. Det tredje er å fore fra hånden, da lærer du hesten å bite.
Han begynner å longere med to liner, festet til en løsgjord.
- Ser dere at hodet kommer inn mot meg og ryggraden kurver seg riktig nå? Det skjer så raskt, og hun er mer i harmoni med seg selv, og musklene jobber sammen for henne, slik at hun er mye mer komfortabel. Disse tøylene er elastiske, slik at hun kan strekke dem litt når hun kommer opp mot dem. Se hvor mye du kan oppnå med å ta deg tid til å sette opp utstyret riktig for hesten din. Sussi blir mer og mer komfortabel og i balanse. Hun trenger hjelp til å få det riktig, fordi hun har blitt ødelagt over lang tid. Hvordan kan dressurryttere longe på enkeltline? De ødelegger alt arbeidet de har gjort fra ryggen til hesten, sier Roberts.
- Atleter kan ikke prestere halvparten så godt når de er støle eller såre, vet dere. Hester, særlig i dressur, har også vanskelig for å få til disse krevende øvelsene når de er såre. Derfor vil du se hestene gå i kryssgallopp, hodet på utsiden og ryggraden bøyd feil ved longering. De er støle og har vondt.

Karisma
Monty Roberts står i midten av ringen, ”løveburet” som Grønvold kalte det i begynnelsen av showet, og forteller historier. Om mishandling, om mennesker som har levd med vold og for vold og av vold.
- Do you make a dually halter for people? En av publikummerne spurte meg om dette nylig. ”Jeg trenger hjelp”, sa han. Publikum sitter ytterst på stolene sine og følger med. Det skal litt til å holde ro på 3500 mennesker. Og innimellom at han forteller historier og jobber med hestene, presenterer Roberts produktene sine. Han sier at de har hjulpet ham. Det er mye reklame i denne delen av klinikken. Er dette en mann som preker fordi han virkelig tror, eller er dette en sjarlatan som er ute etter ære og berømmelse gjennom hestetrening? Spørsmålet ligger på manges lepper og på mange internettsider. Enkelte ahr gått så langt som å skrive bøker om emnet. Å sitte og se og høre på Roberts gjør at man kan slå fast en ting: Han er utrolig karismatisk. På nettet finner man steder som sverter Monty Roberts, de sier han har stjålet treningsmetodene fra andre, de sier han i kulissene mishandler hestene. De sier han er en bedrager.

Hester lyver ikke
Hva sitter man så igjen med etter første del av showet? Det er mye promotering i dette showet, men det er egentlig ikke nødvendig for Monty Roberts å promotere seg selv. Hestene er hans største PR-ansvarlige. For hester er noen av de ærligste sjelene i verden. Du kan ikke få en hest til å gå inn i et ”løvebur” og lyve. De tenker ikke på salg av produkter, bøker eller DVDer. De leser ikke diskusjoner på internett om løgner og bedrag. De tenker ikke på en manns søken etter ære og berømmelse. Hester bare er seg selv. Og de lar seg selv bli lest. Er de trygge, vil du se det, er de redde vil du også se det. Kan man da ”knekke” en hest i kulissene og etterpå slippe den løs i en ring og tro at den skal vise verden at den stoler på deg, og vil bli venn med deg? Neppe. Og én ting ingen kan komme fra denne kvelden, er at hestene føler seg trygge rundt denne mannen. Og det er tydelig. Mer enn dét...det er imponerende. Pausen er over. Vi blir geleidet gjennom del to.

Fakur
Det kommer en bitteliten islandshest som vriiiiiiiiiiiiiinsker inn i ringen.
- Han er så liten, men ikke la dere lure. Han er sterk. Roberts forteller om en lekse han lærte om islandshester. Han lærte at de er store hester med bena kuttet av.
- De er kjempesterke, forteller han. – Jeg fnøs selv av tanken på at en av dem skulle kunne trekke meg rundt.
- Helt til jeg sto på vannski tvers over mitt eget tun bak en av dem. Han ler.
Fakur er grei så lenge du |holder bena på jorden, får vi vite. Men sitter du på ham, løper han...rett frem en stund...så snur han plutselig...og folk faller av.
Og vi ser ned i ringen. Fakur løper. Han er en stolt liten kar, den brune islendingen.
- Ikke tro at du kan komme her Mr. Roberts, og få meg til å akseptere rytter, formidler Roberts. Prosessen som ble gjort med Infante, spanjolen (andaluseren for å være helt eksakt), blir gjentatt i fast-forward mode med Fakur. Han setter øret på, han minsker sirkelen, han senker hodet og han tygger og slikker.

Herman the German
- Bukker han med sal?, spør Roberts.
- Ikke det? OK. Men han løper...ok...la oss se, hvis Jared bruker for lang tid, får vi ikke dratt videre imorgen. Skulle vi kanskje hatt inn en frivillig rytter? Han ler.

Jared kommer inn.
- Fant du en frivillig rytter? Ja? Hva heter han? Herman? And where is he from? Germany? Herman the German? Hehe.. OK...
Han ler, men anbefaler at Jared går ut og tar på seg sikkerhetsvest, noe han ikke brukte på Infante. Den frivillige ”rytteren” kommer inn. Det er en dukke.
- This looks like a girl…
De spenner fast rytteren godt.
- Fakur sier: når jeg gjør dette med de andre rytterne så faller de av. Den lille hesten piiiiler rundt og bråsnur og prøver alt. Rytteren er festet med kroker til salen.
- Dette kan være humoristisk, men det er en utrolig viktig side ved det, og det er at ryttere kan falle av hester som denne og skade seg. Man kan isteden bruke en dukke for å venne hesten til å bære rytter, slik at man ikke setter mennesker i fare.
Roberts setter ham i arbeid med lange tømmer. De er ikke festet i bittet, men i grimen.
- Jeg lar ham løpe, dette er det hesten har gjort for å bli kvitt rytteren før. Når han ikke løper etter svingen, er jeg snill med ham, og lar han sakke farten. Det senker adrenalinet hans og lar han slappe av. Det å komme til midten er skummelt for denne typen hester. Det virker som om de føler seg tryggere ute ved gjerdet.

Jared setter seg opp på den lille hesten. Han har et håndtak slik at han kan holde seg på hvis hesten skulle ta en rask sving. Han er helt avslappet. De får hesten til å løpe og har helt løse tøyler. Dette skal vise hesten at det ikke vil bli vill draing dersom han løper. Han rygges og blir deretter klappet og fortalt hvor snill han er. Det gjentas til begge sider. Så får han gå og slappe av med lange tøyler. De to jobber også med at rytteren hopper opp på hesten. Lille Fakur står helt stille mens Jared hopper på og av. Vi får vite at hesten har blitt forsøkt ridd i 2 år uten at noen har fått det til. Roberts takker eieren, og den stolte islendingen går svett mot stallen.

Ford Maddox Ford
- Kanskje vi skal slutte mens leken er god? Jeg tror det. Robertd ler. Ford Maddox Ford har på seg hjelm. Jeg visste ikke at hester kunne ha hjelm. Men denne hesten har hjelm. Han er spinkel med lange ben og lang hals. Roberts forteller at for å få en hest til å gå på transport, er det viktig at hesten kan rygge.og han forklarer hvorfor.
Først forteller imidlertid en historie. Han hadde en jente som red hesten sin til klinikken hans får vi vite. Hun red i to døgn for å komme dit, for hesten ville ikke på transport. Mens han forteller historien, jobber han med Ford. Enden på historien var at hesten ikke ville rygge annet enn når den ikke ville på henger. Lærdommen er at man ikke må la hesten bruke rygging mot en.
- Reversen er et gir dere må eie sammen, sier Roberts bestemt. Han jobber med Ford mens man hører en lastebil starte i bakgrunnen. Den er blå ser vi, når den rygger inn opp til inngangen til roundpenen. Han sier at 90% av treningen foregår uten lastebilen tilstede. Det er grunnarbeidet som gjøres her. Hesten føler seg trygg og syns det er godt å følge Roberts rundt i ringen.
- Ser dere hvordan grimen hjelper meg. Den får opp produksjonen av endorfiner hos hesten, og hesten roer seg og senker hodet. Roberts spør eieren om han har fått noe bedøvende middel de siste 24 timer, og forteller at hesten har lagt seg ned og prøvd å steile rundt, mens 8 personer brukte 4 ½ time på å laste han.

- Alle mødre vet hva jeg gjør nå: jeg sier ”du får ikke lov til å gå på lastebilen”. Og han vil komme til å si ”please Mr. Roberts, let me go on the truck”. Men jeg sier: Nei – du skal rygge. De går på bilen sammen.
- Where’s my owner? Hey! What happened? He says it’s nice in here...
Han sier til eieren at han ikke må føle seg flau over dette.
- Hadde jeg ikke brukt join up eller hatt den grimen jeg har, ville jeg gjort det like dårlig selv. Han vil se om han kan få til egenlæring. Å få hesten til å gå på helt alene.
Ford står med ørene frem og ser Roberts tusle på. Så tusler han på. Til slutt traver han på helt av seg selv. Faktisk to ganger. Eieren blir bedt om å komme ned for å laste ham selv. Imens blir Ford også rygget av. Man skal jo kunne laste ham på henger også. Til slutt tar han av leietauet og hesten går ved siden av ham på bilen.

Walk a circle, don’t look back
Eieren får beskjed om å gå en runde, ikke se på hesten, men ha tillit til ham, og så gå rett på hengeren. Hesten gjør det. Eieren er storfornøyd.
Og Roberts vil eksperimentere. Han ber publikum op å klappe, og smatter litt. Ford blir redd, og løper på bilen der han nå føler seg trygg, for å komme seg vekk fra lyden. Publikum klapper videre. Denne gangen fordi de er imponerte. Og jeg må innrømme at der jeg sitter, er jeg imponert selv. Ikke fordi noen har fortalt meg hva jeg skal mene om dette. Jeg er imponert fordi jeg ser hester bli trygge på noe som har skremt dem tidligere, eller komfortable med noe de har vært ukomfortable med. ingen ord kan motsi følelsen det gir å se dem tusle fornøyd ut av løveburet.

Mitt livs mål oppfylt
Mennesker er på vei ut og hjem, og Roberts har tid til spørsmål. Før jeg går hjem, er det viktigst for meg å få svar på ett spørsmål:
- Hva føler du nå?
- Det føles fantastisk. Very gratifying. Etter en kveld som dette, føler jeg virkelig at man kan gjøre verden til et bedre sted å være. Og det er jo mitt livs store mål. På kvelder som dette, ser jeg det målet bli virkelighet.