Uforutsigbart
Hva kommer vi til å få se i Oslo?
- Jeg jobber innenfor et område hvor jeg aldri kan svare på nettopp dét spørsmålet. Jeg har ikke vært i Oslo før, og jeg har jo aldri sett hestene jeg skal møte før. Dette skaper uforutsigbare situasjoner. Men det jeg skal prøve å få til, er å få en ubehandlet hest til å akseptere sitt første hodelag, sal og sin første rytter. Og jeg skal prøve å omskolere en vanskelig hest, som ikke har villet jobbe med rytter. I tillegg skal jeg prøve å få en hest som ikke vil gå på hestetransport til å gjøre dette. Jeg tror det blir en ny, ubehandlet hest til skolering, og 3 til omskolering, men man vet som sagt aldri.

First encounter
Hva er det første du gjør når du møter en ny hest?
- Jeg begynner å kommunisere de samme tingene som jeg ville gjort dersom jeg hadde møtt et nytt menneske. Det er en kommunikasjon med gester (gestures) som gjør at jeg finner ut hva hesten vil. Vil den akseptere meg eller ikke? Vil den være sammen med meg eller ikke? Det er egentlig det samme som når du oppretter et nytt bekjentskap og formidler at du vil være venn med personen.

Hestene er de samme
Monty Roberts har ikke vært i Norge før, men han har reist over store deler av verden. Jeg spør ham om hvert land har sine kulturer i forhold til hestehold eller om det er stort sett likt. Han svarer at det nok er mer regionbasert enn landsbasert, men at ja – det varierer veldig hvordan mennesker interagerer med hester, hva slags hesteholdskultur de har.
- De Skandinaviske landene for eksempel, har de samme elementene, og dette brer seg over grensen til Tyskland. Det er på en måte det samme i England, men du har også den typiske kulturen der som også finnes i Irland. Så har du jo Australia og Sør Afrika... Man kan nesten se kartet brette seg ut i Roberts’ hjerne mens han hopper fra kontinent til kontinent.
- Japan for eksempel er veldig forskjellig, og også Afrika og Latin-Amerika. Roberts understreker:
- Hestene er jo de samme i hele verden, men jeg får ulike menneskelige elever, hvis man kan si det slik. Jeg møter ulike typer tankesett, og må moderere læren min etter de mindframene jeg møter. Jeg tilnærmer meg undervisningen forskjellig fordi menneskene, ikke hestene, er forskjellige.

Hestens språk
Hvorfor unngår du øyekontakt med hester? Du bruker det i forhold til barn også, på hvilken måte gir det effekt?
- Det fungerer på hester fordi det er deres språk. Mennesker blir ofte opprørte og spør meg ”Når kan jeg se hesten min i øynene??” Jeg pleier å svare at det kan du gjøre når du vil ha dem til å gå vekk fra deg., og da repliserer de: ”Jamen når kan jeg se dem i øynene når jeg ikke vil at de skal gå sin vei”. Problemet er at dette er simpleten måten deres å kommunisere på. Vi mennesker gjør det på en annen måte. Jeg selv liker dårlig når et menneske ikke ser meg i øynene. Jeg finner det uhøflig. De fleste kulturer bortsett fra noen eskimoer og noen andre asiatiske kulturer opprettholder øyekontakt under kommunikasjon. Men man kan altså ikke gjøre dette med hester, for å unngå øyekontakt er deres språk, de har jo ikke ord slik som oss.

Rømte til hestene
Hva inspirerer deg?
Roberts spør om jeg har lest noen av bøkene hans, for dette er et omfattende spørsmål. Jeg forklarer at jeg gjerne vil høre likevel. Det er ikke alltid så lett på telefon, og jeg merker hvor viktig denne nonverbale kommunikasjonen er, også oss mennesker imellom. Stemmen til Roberts forandrer ikke egentlig klang, han gir meg fakta. Men det er noe med valgene av ord, understrekingen av poenger...jeg skjønner hvor mye dette betyr for livet han har valgt å leve. Svaret hans er paradoksalt, men likevel fullkomment logisk:
- Det som inspirerer meg er negativitet.
Han forklarer hva han mener:
- Jeg hadde en far som ”broke bones in me” før jeg var 12. Jeg rømte til hestene for å finne ut hvor jeg hørte til, og for å bryte voldskjeden som har eksistert i familien min i generasjoner. Roberts stopper der...for nå. Neste møte mellom oss i Oslo vil gi mulighet til videre utdyping, denne gangen er det på tide å gå videre.

Fravær av vold
Hva er essensen i treningsmetoden din?
- Å jobbe i fravær av vold og få hesten til å ønske å gjøre noe, istedenfor å bli tvunget til å gjøre det.

Hva er vold for deg?
- man har ulike typer vold. Det er selvfølgelig fysisk vold, men så har man jo ord - den verbale volden, som kan være like ille og verre. Det er ikke bare vold dersom det er fysisk vold. Ord kan etter min erfaring gjøre like vondt som en pisk, sier Roberts og tegner så et bilde for meg:
- Min tolkning av vold er slik: du har to menn på en grønn gressgang, en kledd i lyse farger, en i mørke farger. De to løper sammen og de slår hverandre ut, og så går de tilbake til hver sin side av gressgangen. Dette for meg er ikke vold, fordi det er to mennesker som leker en lek der det er regler som inkluderer vold. Og dette er det enighet om. Men dersom den ene reiser seg opp og tråkker på den andres ansikt, da er det for meg snakk om vold, sier han.

Negativ forsterkning
Hvordan setter du grenser og vinner respekt fra en hest uten å bruke noen form for vold?
- Det er her det er viktig å ha klargjort hva min definisjon av vold er. Noen mennesker ser på all negativ forsterkning som vold, og bruker bare positiv forsterkning i form av gaver eller belønning. Negativ forsterkning handler derimot om å ta vekk noe ubehagelig. For eksempel det å slutte å dra i en tøyle. Det å dra i tøylen i utgangspunktet står for meg ikke som en voldshandling, det innebærer ikke noen form for smerte, og det har ingen intensjon om å skade eller begå et overgrep.

Kontrakter
Monty Roberts har også tatt i bruk metoden sin i forhold til barn, og han forklarer hvordan den kan videreføres i korte trekk.
- Når det gjelder barn, er hovedmetoden i arbeidet jeg gjør basert på bruk av kontrakter. Noen ganger har barna satt dem opp helt selv, men de er i alle fall alltid laget i samarbeid med dem. Og kjernen her er også bruk av negativ forsterkning. Enkelte psykologer opererer bare med belønning, for eksempel godteri, altså positiv forsterkning. Jeg er ikke den største tilhengeren av denne typen tankegang. Den genererer en gal følelse om det å tilpasse eller justere personlighet.

Sukkerklumpen
- Sukkerklumper og ulike former for mat som belønning hos hester er heller absolutt ingen god treningsfaktor. Dette kan føres tilbake til at hester ikke er predatorer. For oss mennesker derimot, som er rovdyr, er mat noe vi jakter på og tar med oss. Mat for en predator er et trofé, en belønnning for hardt arbeid, nemlig jakten. Men intet gresstrå har noengang løpt fra en hest. Og hester har som oftest aldri forfulgt eller drept noe som helst. Så når du får hesten til å gå til en sukkerklump, lærer du den til å repetere en prosess. Dersom du da en gang ikke skulle ha sukkerklumpen der, vil hesten gå løs på deg fordi den lurer på hvor maten er. Det er du som har opprettet sammenhengen og basert det på den menneskelige mage. Isteden kan man altså bruke ulike former for negativ forsterkning, for etter min personlige mening, er ikke negativ forsterkning vold. Det innebærer ikke smerte eller voldelige handlinger, men er kun milde forespørsler som for eksempel tøyler, som du tar bort når du får det du ber om. Et hodelag (halter) kan jo ses på som voldelig, men det trenger ikke å skade dyret eller forårsake smerte.

I den virkelige verden
Men både barn og hester vil da prøve å teste og pushe disse grensene?
Monty Roberts ler hjertelig i den andre enden. Han skjønner at jeg spør om dette er verdt å prøve i den ”virkelige verden” der hverken barn eller hester er engler som du alltid mildt kan be om noe, og så vil de gjøre akkurat det, akkurat slik du ba dem om å gjøre det, og så ikke gjøre noe mer.
- Tro du aldri at de ikke kommer til å krysse genser og presse de begrensningene du har satt for dem. Men dersom du bruker kontrakter som de er enige i, og gjør klart for dem hva de negative konsekvensene av denne kontrakten er, vil dette som regel fungere. Og det er klart at disse kontraktene ikke skal gjelde all slags oppførsel, men oppførsel som kan karakteriseres som antisosial, forklarer Roberts.
- Du vil for eksempl ikke si ”ikke les en bok”, men det å stikke spikere gjennom kroppen din eller fylle den opp med tatoveringer, er muligens ikke like tjenlig. Det som er poenget, er at du vil at barna skal utforske den fulle rangen av sin verden. Det er lov til å ha uvanlige ideer men de må være slik at de ikke skader andre eller bringer skam over seg selv i barnas tilfelle. Man kan sette opp en kort liste over ting de ikke kan gjøre, og gi dem beskjed om at disse tingene vil få visse konsekvenser. etter denne korte listen, vil det være kontrakter med negativ forsterkning som gjelder.

Hestegrenser
Hvordan skal man gjennomføre dette systemet hos hester? Nå har vi fått vite at sukkerklumpen ikke fungerer, hva gjør man isteden da? Roberts forklarer:
- Hos hestene dreier det seg om å gjøre bruk av balansen mellom forbruk av kalorier og opphøring av bruk av kalorier. I vill tilstand vil hester løpe og leke omtrent 24 timer i døgnet. De forflytter seg omkring 30 miles per dag, og de vet at et rovdyr kan dukke opp når som helst, så ”mother nature” har gitt dem et instinktivt ønske om å holde seg i form. Det vil si at de både elsker å stoppe og sove, og å jobbe. Dersom du gir dem glede og moro med jobben, opplever du hvor positive de blir til å hoppe hindre eller samle kveg. Det er nok visse øvelser, som for eksempel Piaffe, som jeg ikke kan se at en hest skulle kunne bli glad i å gjøre, men de fleste andre dressurøvelser gleder de seg også over å få til. Det som er viktig, er å stoppe forbruken av kalorier når de får en bevegelse riktig, og gå med dem. Dersom de imidlertid ikke vil lystre, så sett dem i arbeid. La dem holde en sakte gallopp (canter) i en liten sirkel på 3 meter i diameter. Det er omtrent størrelsen på en boks, forklarer han.
- La dem jobbe på den over en forlenget tidsperiode, sier Roberts. Han roper likevel et varsku:
- Det er opp til oss å lære og kjenne når de er trette, slik at denne type jobbing ikke blir skadelig for dem. Det vil du for en hver pris unngå. Om dette er negativt eller positivt? Vel, det er jo vi som bestemmer at de skal gjøre dette, men jeg vil likevel si at det er mye bedre enn en pisk som jo er klart voldelig.

Ikke nødvendigvis enklere
- Med barn er det jo lettere å gjøre det klart hva du ønsker og ikke, men det betyr ikke nødvendigvis at det er enklere å gjennomføre oppgaven. Det er nemlig noe som heter ego og noe som heter grådighet. Dette er to ting som hester ikke har, så det gjør det veldig mye lettere med hester enn med barn, så lenge du bare kjenner språket deres. Barn er en fantastisk utfordring, men de vil strekke deg og de vil utfordre deg!!

Åpent sinn
Er det noe du vil formidle til ditt kommende norske publikum nå i forkant?
- Jeg ville ønske meg at de kommer med et åpent sinn, forberedt på å se ting og vurdere dem uten fordommer og uten å ha bestemt seg for noe på forhånd. Og så vil jeg at de skal dra igjen lastet med idéer som kan hjelpe dem, en slags ”mindframe” som kan hjelpe dem innen business, på det personlige plan og selvfølgelig også med hester, avslutter Roberts.