Kampen mot verdens beste lag
Godt forberedt
De nordiske land stilte med de beste lagene fra Sverige, Danmark og Norge. Disse skulle bryne seg mot resten av Europa, Wales, Scotland, England, Irland, Nord Irland, Tyskland, Belgia, Luxembourg og Frankrike. I tillegg stilte det lag fra USA, Canada, Australia og New Zealand.
Norges lag hadde ligget i treningsleir 2 uker før VM startet i Syd England med sin nye trener og inspirator Clive Jones. Under VM viste det seg at det var vel anvendt tid. Bedre forberedt hadde det norske laget aldri vært.
62 race på en helg
VM gikk over 3 dager, med 2 innledende sesjoner a 20 race fredag og 2 sesjoner a 20 race lørdag. Dette skulle gi grunnlag for avslutning med A-finale og B-finale med 22 race hver på søndagen. Et tøft program for ryttere og ponnier som krevde mellom 50 og 60 race for hver ekvipasje på de tre dagene. Norge stilte uten reserverytter og reserve ponni, så det var viktig å disponere kreftene godt.
Siktet på 3. plass i alle race
Det ble en fantastisk start for de norske jentene, Kristine Gyberg på First Choise, Lene Graver på Karinka, Nina Gran på First, Maren Lande på Souquili Sonela og Kaja Lande på Flying Lillie. Norge var det eneste laget som splittet de store MG landene i de innledende rundene. Delt 3. plass for Norge, etter Wales og Frankrike, sammen med Nord Irland satt en støkk i de etterfølgende lagene fra England, Irland, Scotland, Belgia, Tyskland og Australia. Norges taktikk var å sikte mot 3. plasser i alle race. Unngå å la seg dra med i tvekamper, kun fokusere på egen oppgave og på den måten jevnlig opparbeide nok poeng til A-finale plass.
Vant på fart
Neste sesjon gav også mye oppmerksomhet til det norske laget. I tillegg til jevnt gode plasseringer slo de til med flere 1. plasser i farts race som 2-flagg, Flag Flyers, Lanse race, og slalom. Det ble lagt merke til. Norge har aldri tidligere vært noen trussel for de store i farts racene.
Etter hvert ble det mye fokus på Norge og kanskje var de økende forventningene ikke så lette å bære etter hvert. Det ble for mange feil og en eliminasjon (0 poeng) som gjorde at poenghøstingen ble mer beskjeden. Det var uvant for laget å se Sverige og andre av de vanlige motstanderne kjempe for plasseringer langt ned mens de selv måtte håndtere fjorårets mestere Belgia blant andre.
A- eller B-finale?
Det smakte søtt av en suksessfull innledning for jentene. Etter 2 sesjoner holdt de fortsatt 7. plassen sammenlagt. Bakfra var det startet en opphenting fra Nord Irland, Tyskland og Australia. De jaktet på Norges poeng. Nord Irland innhentet etter hvert Norges 2. poengs ledelse, men Norge slo tilbake og beholdt sin 7. plass etter 3 av 4 sesjoner. Det betydde at A-finale var innen rekkevidde om de klarte å stå løpet ut. Norges posisjon var ganske trygg, 3 poeng foran Nord Irland, 8 poeng foran Tyskland og 10 poeng foran Australia. Taktikken før siste sesjon ble lagt og jevn sikker ridning skulle trygge minimum 8. plass og derved A-finale. Det ble imidlertid for mange feil etter hvert, også i race de hadde vært helt suverene i inntil da. I siste race ble forspranget brukt opp og Tyskland tok den etterlengtede 8. plassen som gav plass i A-finalen. De la Norge 5 poeng bak seg og derved 9. plass til de norske jentene.
Resultater fra innledende sesjoner:
1. Wales 249
2. England 244
3. Nord Irland 209
3. Scottland 209
5. Belgia 206
6. Irland 204
7. Frankrike 202
8. Tyskland 195
9. Norge 189,5
10. Australia 174
11. Sverige 156,5
12. Canada 147
12. New Zealand 147
14. USA 126
15. Luxembourg 115
16. Danmark 100
B-Finalen
Begge finaler ble kjørt med 2 heat a 11 race i hver. I B-finalen åpnet de norske jentene med flere småfeil som etter hvert fikk store konsekvenser. Men de viste hva de kunne når de ikke gjorde feil denne gangen også.
Det ble flere seire i Slalåm, Ponni Par, Bottle Suttle, Flag Flyers og Pony Express. Men med mange feil var det umulig å innhente to av lagene. De ble nok preget av motgangen som startet med at A-finaleplassen glapp. Sverige derimot hadde våknet og fikk en motsatt utvikling enn Norge. De gamle rivalene tok hjem seieren i B-finalen slik de gjorde i 2004. Norge måtte også se seg slått med 1 poeng av Australia til slutt.
A-Finalen
A-finalen ble en oppvisning fra Englands side. Sikker og imponerende ridning når det gjaldt som mest gjorde at avstanden til Wales, som hadde vært like imponerende i innledningen, ble lengre og lengre etter. Til slutt kunne England dra hjem seieren med 7 poengs ledelse til Wales på 2. plass. Tyskland og Nord Irland som kjempet med Norge om A-finaleplass gjorde en bra figur og kom inn til 4. og 6. plass. Norge kunne absolutt gjort en bra figur om de hadde vært i denne finalen og ridd som ”normalt”.
Resultat fra finalene
A-Finalen
1. England 130
2. Wales 123
3. Belgia 110
4. Tyskland 96
5. Irland 88,5
6. Nord Irland 85
7. Scotland 81
8. Frankrike 74,5
B-Finalen
9. Sverige 123
10. Australia 114
11. Norge 113
12. New Zealand 109
13. Canada 88
14. Danmark 83
15. Luxembourg 78
16. USA 76
Norge mot nye konkurranser denne uken
De norske jentene tar med seg ennå noen konkurranser før de legger på vei hjemover. Denne uken skal flere av dem delta i par konkurranser i Bridgend i Wales. Dette er en åpen britisk konkurranse.
Avslutter turen med nok et VM
Neste helg venter et av de større britiske stevner for lag hvor jentene fra Norge starter. Dette er en ny anledning til å vise at de kan spise kirsebær med de beste MG lag i verden. Konkurransene i Chepstow i Wales trekker til seg flere landslag blant annet Sverige. Uken etter er Norge og Sverige invitert til revansjeoppgjør mot A-finale lagene fra VM under et av verdens største hesteshow, The Royal Welsh Horse Show. Nye stressfaktorer som titusener av tilskuere blir der noe nytt å forholde seg til. Men akk, så moro det er.
De norske jentene avslutter oppholdet på de britiske øyer med deltagelse i VM i individuelt om to uker.