Jack, Joe & Roger
”Alltid”
Haeselich på sin side, har en historie med hester også før Jack og Joe.
- Jeg var 7 år da noen hev meg opp på en ponni, og det ser jeg fortsatt på som en fantastisk investering. Jeg syns så mange som mulig skulle hive barna sine opp på hester. Det er velanvendte penger. Hesten tar nemlig opp barneoppdragelsen, og det er lite narkotika og kriminalitet der det går en hest i veien, mener han. For ham selv står hesten klart i sentrum av livet, og slik har det vært ”alltid” sier han. På veien har han prøvd og feilet og blitt klokere av det.
- Som ung gutt var jeg så heldig at jeg fikk jobbe på en salgsstall. Der kom det inn hester jeg kunne lære mye av. Jeg fikk lov til å holde på for meg selv, og gikk i veggen eller på trynet hvis jeg ikke fikk det til. Jeg tror jeg kan si at mye av hestekunnskapen min fant jeg der, forteller han.
Allsidighet
- Det er viktig at man kan ha en allsidighet i sitt hestehold. Det å kunne prøve og mestre flere områder, og ikke bare sin egen nisje, er viktig. Det er ingen grener som er enklere enn andre innen hestesporten, men det er lett å stivne dersom man driver med bare en ting. Det kan bli snevert fordi det blir spesialisert for tidlig. De dyktigste innen hesteverdenen har ofte erfaring innen ulike områder av hestehold og ser reaksjonsmønstrene til hesten i forskjellige situasjoner, sier Haeselich. – Man kan kanskje si at 85% av det vi driver med er likt uansett gren, mens de siste 15% er der vi spesialiserer oss. Vi kunne kanskje være flinkere til å lære av hverandre uansett ståsted.
Mer helhetlig
Haeselich kom inn i kjøremiljøet for 20 år siden.
- Jeg fant meg til rette og følte at kjøreundervisningen var mer helhetlig. Her var fokus på alt fra psyken til hesten til håndtering, fôring, miljø og sikkerhet forteller Haeselich, som også bruker tospannet sitt til andre former for kjøring som kanefart, bryllup og jubileer.
En kjøreekvipasje består av kusk, hest og en medhjelper, en såkalt groom. Ekvipasjer med to eller flere hester, tospann eller firspann, kan ha flere medhjelpere. Medhjelperens oppgave er å holde vognen stabil under maraton, samt å ordne ting på hester og utstyr under konkurransen. Kusken har nemlig ikke lov til å stige av vogna under selve kjøringen.
Trening
- Hva kreves av hest og kusk?
- Her er dressur et sentralt ord, forklarer Haeselich. Når hester trekker vogn, balanserer de seg litt annerledes enn når de ris. I tillegg til sin egen vekt, skal de balansere den vekten selve trekket av vognen utgjør. Du vil ikke at de skal galoppere så mye, for det er en ukomfortabel gangart å kjøre i. Det er også vanskelig å få gjort sidebevegelser på grunn av vognen, sier han. Ellers presenteres det som i dressurridning. Alle hester kan i utgangspunktet kjøres. Temmeprosessen og hestens selvstendighet er det som teller mest.
- Hvordan skiller konkurransekjøring seg fra travkjøring og kjøring med arbeidshest?
- Litt grovt kan du si at trav hører til trav og kjøring hører til riding. Gode dressurkjørehester er alltid gode ridehester og brukes ofte og til begge deler. I travkjøring brukes sjekk, noe som gjør at hesten strekker seg på en helt annen måte. Dette gir seg også utslag i hvordan bittet ligger i hestens munn. I munnen til hesten finnes noe som heter lader. Det er tannløse områder med mye følelser. I konkurransekjøring søker hesten ned på tøylen. Da ligger bittet på ladene og du kan nesten styre hesten med en lillefinger. Arbeidshest kjøres litt på samme måte som i konkurransekjøring selv om settingen rundt er veldig annerledes i forhold til mye tyngre trekk.
I travkjøring er det imidlertid ikke slik. Der blir bittet liggende mer mot jekslene, og du må bruke mer krefter.
- Dersom flere hadde trent travhestene sine slik det gjøres i dressurkjøring ville de styrket hestene, minsket slitasjen og gitt dem økt levetid, mener han. Haeselich har selv vært i travmiljøet i en 10 års periode, og hans første tospann var sammensatt av et par med selvomskolerte travere.
- Jeg lærte mye av å kjøre dem om. Men til syvende og sist skjønte jeg at jeg måtte ut og se etter to nye følgesvenner. Vi tapte for mye i dressur, forteller han. Dette er en gren der det gjelder å mestre alle delelementene like godt.
Konkurransen
Maraton kjøres på landeveien, og består av 3- 5 etapper. De forskjellige etappene skal kjøres i et bestemt tempo og i en bestemt gangart. En maksimums- og minimumstid skal overholdes. Femte etappe har 5-8 hindre som ekvipasjene må kjøre i en gitt rekkefølge. Dette er av typen faste hindre, som blir stående hvis man kommer borti dem. De kan gjøre skade på hest, vogn og kusk, så det er viktig å kjøre presist og passe seg, selv om det her skal kjøres raskest mulig. Dagen etter maraton skal hestene vise at de fortsatt er myke og ledige etter forrige dagens styrkeprøve. Da skal de gå presisjonsdelen. Her skal ekvipasjen kjøre gjennom en gitt bane med porter. Portene er kjegler med baller oppå, og poenget er å ikke rive ned ballene. Jo smalere åpningen er, jo vanskeligere er klassen.
Kulturbasert sport
- Konkurransekjøring er en kulturbasert sport som har sine røtter tilbake til da man brukte kjørehester, forteller Haeselich. -Kjøringen tar utgangspunkt i kjøring i trange bygater med dårlig plass og mange hindringer, samt at man ofte måtte kjøre lange strekninger med dertil trenede hester. Dette krevde enormt av både hest og kusk, slik konkurransekjøring gjør det i dag. Det er alltid vanskeligere å kjøre trangt, men det blir en sterkere opplevelse for publikum, sier han, og forklarer at han selv har kontroll dersom han blir gitt en margin på noen få centimeter.
Sikkerhet er alfa og omega
Vel, nesten alltid. For i Nordisk gikk det så galt som det bare av og til går, men det viktigste for Haeselich var at ingen ble skadet verken av deltagere, hester eller publikum.
Vant hjertet mitt
Og lurte du på hvordan de fant ham? Det var på en stall i Danmark. Han visste allerede at han ville ha Gelderlendere, en rase som har de kvalitetene han lette etter: eleganse, løft og motor. Det er en relativt fersk og interessant hesterase. Jack og Joe visste at Haeselich var ute på hestehandletokt, og da de vel hadde bestemt seg for at dette var en fyr de kunne trives hos, var det bare å få ham til å forstå det. Det greide de fint da de på jomfruturen skulle krysse motorveien og måtte stå og vente mellom de to filene på grønt lys.
- Jeg satt med to hester jeg aldri hadde kjørt før, og dansken som eide dem sa ”still deg i ventefeltet”. Jaja, tenkte jeg, og der sto vi da alle og ventet. Så kom det en trailer i 110 km i timen og sneiet dem nesten. Vi hadde jo så liten plass. Og der sto de, helt kule. De vant hjertet mitt. De er så tøffe, sier han mykt.