Humring, vrinsking og knegging
Dette er fjerde del i vår artikkelserie om hestenes adferd. De tre første finner du på vår samleside.
Bruker sjeldent lyd
Hester i det fri kommuniserer med pust, lukt og syn, og de bruker mye kroppspråk. I motsetning til en hest som er født og oppvokst som tamhest vil en hest som er oppvokst i det fri sjelden bruke stemme som kommunikasjon. I følge Ina Scherpen som jeg gikk på kurs i Natural Horsemanship hos i fjor høst, er dette fordi lyd vil tiltrekke rovdyr.
Hun fortalte en historie fra Nord Amerika, hos sin læremester Monty Roberts, der de hadde hadde to hester som var født og oppvokst som tamme, og en som var fanget på prærien og som sto i innhegning sammen med de to tamme hestene. Da den ene tamme ble hentet til ridetur ble den andre tamme fortvilet over at den tamme kameraten forlot den og knegget høyt for at den skulle komme tilbake. Da reagerte den ville hesten med i redsel å løpe lengst mulig bort fra den kneggende hesten, som for den ville hesten oppførte seg helt irrasjonelt og var i ferd med å tiltrekke seg rovdyr.
Samtale
Mine hester knegger, de er alle født og oppvokst som tamdyr og har fra de var små lært at lyd er en måte å påkalle menneskers oppmerksomhet. De kan rope på hverandre fra lang avstand om jeg har med en av dem vekk fra flokken.
Ellers går det mest i romlende koseknegging når jeg kommer med kraftfor. Jeg liker å innbille meg at det er meg de hilser på, men om jeg skal være helt ærlig vet jeg at det er nok maten de hilser. Men jeg har vært vitne til noe som nesten var en samtale mellom Indian og Trygve: Da vi fikk Indian var han bare seks måneder gammel, og var definitivt en baby. Jeg hadde ikke hestene hjemme den gangen, og Trygve ble skilt fra de andre hestene på gården samme dag, og hadde stått alene hele dagen, og var definitivt temmelig selskapssyk. Vi og Indian hadde en lang og slitsom kjøretur på henger bak oss i det vi kom inn på gården.
Trygve som enten luktet at det kom en hest til inn på gården, eller så husket han fra sine dager på travbanen at henger betyr hest på besøk knegget først en gang i et helt nøytralt tonefall, som om han spurte hvem det var. Inne i hengeren svarte Indian med skikkelig babystemme. Utenfor knegget Trygve igjen, temmelig barskt og nesten hingstete. Indian kom med et babyrop til, og da svarte Trygve med et dypt og romlende koseknegg, og etter det har Indian vært Trygves baby.
Da vi kastrerte Indian sto Trygve i hestehagen rett ved gjerdet så nærme der vi sto som han kunne, og kom med lave koseknegg med jevne mellomrom, og han flyttet seg ikke derfra på to timer før vi leide Indian tilbake til ”onkel Trygve”, som møtte ham i porten til beitet.
Som nevnt er det hoppene som holder flokken i gang, og det er de som oppdrar føllene. En uoppdragen slyngel vil fort få et lite spark eller klyp, akkompagnert av et irritert hvinende vrinsk.
Unghesten eller føllet vil da svare med å strekke på halsen og hodet, toppe ørene snilt og ”muntert” fremover, og gjøre die-bevegelser med munnen som om de patter. På den måten sier de at de bare er snille og små, og i allefall mindre og svakere enn den de har blitt irettesatt av.
Eksempel fra eget hestehold
I vår før vi kastrerte Indian han var en skikkelig innpåsliten pøbel, som skremte ungene, og var skikkelig ubehagelig mot meg også. Vel, jeg får være alfahoppe tenkte jeg, og gjorde mitt beste for å lage samme lyd som jeg husker hoppene gjorde da jeg jobbet på fjellet, og på samme tid gjorde jeg et hopp og langet ut et aldri så lite spark. Det virket! Det ble verdens mest underdanige ponnitroll som sto og gjorde sitt beste for å be om unnskyldning på hestespråk.
- Jeg er bare en snill og veloppdragen hestebaby, sa han!
Han sto der og pattet i lufta og slikket seg om munnen (det lærte vi av Ina Scherpen også var en måte å vise underdanighet på).
Og som vi også lærte på kurset skal en da være storsinnet og belønne, så jeg lot ham da komme bort til meg å få kos, og han har vært en helt annen siden. Ungene har gjort det samme, og fått samme reaksjon.
Jeg har også sett ham oppføre seg på samme måten ovenfor Trygve, han kan erte på seg den store hesten, og bli irettesatt, da skynder han seg å late som han bare er en snill liten baby fortsatt, og får litt kos av Trygve før alt er glemt igjen.
Equus
Jeg er i ferd med å lære en helt annen måte å snakke på, Monty Roberts kaller det språket ”Equus”, og gjennom Ina Scherpens kurs hvor hun underviser i hans måte å kommunisere med hestene, ikke bare å snakke til dem, men med dem, har det åpnet det en helt ny verden for meg, hvor jeg kommuniserer med hestene mine på en helt annen måte enn før.
Jeg har fått oppleve å lære å få en hest til å følge meg uten leietau, fordi jeg sier det til den på ”Equus” at jeg vil at den skal følge etter. Jeg har lært å rygge en hest fra bakken med kroppsignaler, og å roe ned en hest med å bruke min egen pust. Jeg tror jeg kunne ha fortsatt i det uendelige her, med hvordan jeg har sett hester kommunisere med pust og kroppspråk, hvordan jeg har sett Ina Scherpen overtale en vettskremt hest til å gå frivillig inn i en henger med pust og kroppspråk, hvordan jeg selv brukt pust og kroppspråk til å overbevise hestene om at fyrverkeri ikke var farlig på nyttårsaften, og hvordan jeg har sett Trygve gjøre det samme ovenfor en redd unghest på tur.
Dette var fjerde del i vår artikkelserie om hestens adferd. Følg med for femte og siste artikkel som vil omhandle hestens bevegelsesbehov.