Hestivalen i ord og bilder
Du lot deg kanskje friste av en kald pils og raske båter på Aker Brygge i helgen? Eller var det Øya-festivalen med spennende artister som lokket deg vekk fra Hasle ridesenter? Eller kanskje det var for langt å reise?
Uansett grunn, nå er tiden til å angre inne - sammen med tiden til å notere Hestivalen på kalenderen som neste års førsteprioriterte besøksmål. Men fortvil ikke: Journalist Shanti Gylseth og redaktør Knut Houge skal la deg få et glimt av det som kommer til å bli deres beste hestefestival minner.
Bel Canto
- Mitt sterkeste Hestivalminne er uten tvil kür-programmet til Sigrid Rui (bildet). Til svevende toner av den norske gruppen Ble Canto gled hesten Daylight rundt på banen, tilsynelatende noen centimeter over bakken, med Rui på ryggen. Og Ble Canto leverte virkelig vakker sang gjennom høytalerne på Hasle. Å oppleve kombinasjonen av musikken og de grasiøse bevegelsene til Daylight, samtidig som man så den finjusterte kommunikasjonen mellom hest og rytter, var dagens høydepunkt både lørdag og søndag, mener Gylseth. Også Hanne Nesheim på sin Amicelli leverte et nydelig kürprogram. Hun har bare hatt denne hesten i 5 uker, og har oppnådd en fantastisk kontakt og flyt i løpet av så kort tid.
Roger og Cicci imponerte
- Min største opplevelse på Hestivalen var kjøreoppvisningen søndag med tospannet til Roger Haeselich og enbetet til Cecilia Ølmerud. Først kjørte Roger med finvogn, mens Karin Westrheim satt på og kommenterte. Deretter kjørte Cicci og Santos, mens Roger var kommenterte fra sidelinja. Kjøringen skjedde i et forrykende tempo.
Til slutt kom Roger og hestene Jack og Joe inn igjen med maratonvogn. Bak på vognen holdt konfransier Åsleik Engmark og groomen seg fast. Dette var helt klart helgens høydepunkt for meg! sier Knut Houge og legger til: - Det var utrolig flott å se hvor samkjørte Jack og Joe var, og hvor flott de løftet seg i travet. Ekstra artig var det å høre de treffende kommentarene til Roger mens publikum holdt pusten.
Futt og fart
Og så var det jo NM i Mounted Games da. Over flere avdelinger, og med A- og B-finale på søndagen, suste det ponnier frem og tilbake over den 100 meter lange gressbanen.
Godt plassert på langsiden med mikrofon, stod Per Ivar Lande og journalist Karin Westrheim og kommenterte de forskjellige racene. Her var det mye å lære. Og lydmann Frederik gjorde en strålende jobb med musikken, som rytterne ga klar beskjed om at skulle være "rocka og ikke sånn suppemusikk som gjør hestene daffe"… Som om det var noen fare for det…
Ponniene og jentene (det var dessverre ikke en eneste gutt på noen av de seks lagene som deltok) viste et veldig engasjement. Lagene fra Arendal og Grimstad og Ski var i en klasse for seg; de viste at øvelse gjør mester.
Kryss og tvers
Det raste hester rundt på banen i mer eller mindre ryddige formasjoner på banen under Haslelagets kvadrilje oppvisning. Dette er vanskelige saker, vel og merke. Men det syntes godt på gjennomføringen på søndagen at de hadde fått en ekstra gjennomgang eller to på lørdagen. Da satt det imidlertid mer som det skulle, og man kunne nyte hester i øst, vest, sør og nord samtidig. Vanskelig å plassere blikket så man fikk med seg hva alle gjorde til enhver tid. Imponerende!
Stort og smått…
…av ting til hest og rytter kunne man kjøpe på standene under teltene. Disse teltene hadde også en annen viktig funksjon, og det var å gi ly for solen når nesen hadde fått tilstrekkelig forbrenning. For solen, ja den smiiilte og smilte under hele arrangementet, så det var bare å nyte det i fulle åndedrag. og apropos åndedrag: Under teltduken til standen for Hilton Herbs luktet det helt klart best, og man kunne ta seg i å ha lyst til å smake selv.
…små og store
I lørdagens raseparade var det hestene som var små og store. der ble det vist alt fra en bitteliten shetlandsponni til islandshest og opp i størrelser helt til en svæææææær engelsk fullblods. Konfransier Åsleik Engmark kommenterte at det nok måtte blitt en araber eller en connemara til ham, og ingen engelsk fullblods. Han følte seg nemlig sikrere på en hest det ikke var så langt å falle ned fra.
Litt ekstra spennende var det også å få se mustangen til Peer Werner Vogel. Et lite esel smeltet hjertet til Karin Westrheim der det tuslet en runde rundt grusbanen.
Rolige arbeidshester
Helge Torp fra Sørbråten gård i Maridalen hadde med seg to dølehester til Hestivalen. Han pløyde et jorde og lot publikum prøve seg to og to; en holdt tømmene og en styrte plogen. Mange benyttet muligheten til å prøve seg. Og hele tiden gikk Torp ved siden av og ga råd. De to dølehestene var utrolig rolige og styrbare.
Horsemanship
Peer Werner Vogel jobbet hele helgen med hester i roundpen.
- Selv så jeg han jobbe med en femårig hingst som ikke hadde hatt på sal tidligere, og en islandshest som ikke likte å få på salen - da sparket og nappet den. I tillegg jobbet han med en hest som ikke vill gå inn på - eller ut av - henger.
Publikum var tydelig imponert over hva han fikk til med disse hestene.
Musikk til alt
I tillegg til Mounted Games og dressur, hadde også voltigeteamet sine ulike musikkstykker til både küren og de andre programmene. Her holdt man pusten og tenkte "det der gjør jeg aldri i verden"… selvfølgelig igjen hvis ikke man heter Åsleik Engmark. Mon tro om vi får se ham i grønne longs på hesten under neste Hestivalen, slik Karin Westrheim ønsket seg.
Det var også musikk de gangene det ikke skjedde noe. Såkalt "pausemusikk", og musikken gir virkelig stemning under late festivaldager.
og ikke minst
DONALD DUCK
Ja, han lurte seg med. Og godt var det (i dobbelt forstand) .
- Hele tre solgule, søte og leskende Donald is klarte jeg å slurpe og slikke i meg før de smeltet, forteller Gylseth. - Vel mistet jeg en liten bit på bakken, men da fikk jeg imidlertid ult tilstrekkelig over det etterpå. Jeg tror jeg klarte å hevde meg i kategorien "barn som har mistet gassballong på 17. mai" i lydnivå, og er fornøyd med det. Det er ingenting som å være nebb mot nebb med Donald avslutter hun.
Er du fortsatt i tvil om hvor du skal gå til neste år?