Gammel tradisjon kan bli ny trend
Fra gjødseloppsamler til blomsterjord
- Hvert år tar vi opp rundt 3000 kubikk med torv. Men til tross for at myra kun vokser en millimeter i året, vil den nok ikke tømmes i vår tid. Flere steder kan det være torv hele seks meter ned i bakken, forteller Ragnar som nå har overtatt driften.
Første halvdel av 1900-tallet var det flere fabrikker rundt i Norge som produserte torv til strø hos dyr, men etter at prisene på kunstgjødsel sank på 1950 tallet mistet torven sin oppgave som gjødseloppsamler. Den ble utkonkurrert av flis og halm, og torven ble brukt til andre formål som for eksempel blomsterjord.
Støvsuger torven
- Den enkleste måten å høste torv på er å harve opp et par centimeter, og la det tørke på bakken et par dager før man støvsuger det opp i en henger. Det er kun om sommeren det er tørt nok til at vi kan gjøre dette, forklarer Ragnar.
For at man i det hele tatt skal kunne kjøre maskiner på en myr, må den dreneres. Rundt omkring er det flere labyrinter av grøfter, og langs kantene ligger flere hundre klumper med torv.
Ny fabrikk, nye muligheter
Inne i fabrikken knuses klumpene i en kraftig kvern, og blandes med alt fra litt finere torv til kalk, kutterflis og gjødsel. Blandingen varierer etter hvilket produkt man ønsker å lage. Og produkter har det blitt en del av de siste syv årene på Kallak Torvstrøfabrikk.
- I den gamle fabrikken hadde vi kun mulighet til å produsere rein torv, som for det meste ble solgt til planteskoler og gartnere. Nå brukes den bygningen kun som lager, i 1998 bygde vi en ny fabrikk med flere maskiner og muligheter, forteller Ragnar.
Målet var å finne en nisje, og de siste årene har den oppfinnsomme mannen forsøkt seg på litt av 
- Jeg ble kontaktet av en mann som hadde en hest med luftveisproblemer. Han hadde fått beskjed om å vanne flisa, men den tørket raskt opp igjen. Etter litt prøving og feiling fant vi en torvblanding som fungerte, og vi fant etter hvert ut at torva har mange svært godt egenskaper som strø. Den kan suge 20 ganger sin egen vekt, og støver ikke dersom den er litt fuktig på forhånd. Torva holder dessuten godt på fuktigheten og tørker ikke ut, sier han.
Bra for høver og sår
Torvstrøet har fått navnet Klima+, og har blitt testet ut av flere privatpersoner og Bjerke Dyrehospital. De positive sidene har vist seg å være flere enn først ventet.
- Vi kan ikke selge helt tørr torv, for da ville den støvet. Fuktigheten viser seg å ha en positiv effekt på høvene, og torven har også en sårhelende effekt, sier Ragnar.
Men noen ulemper er det også. Foruten prisen, er torven mørk av farge. Derfor er det noe vanskeligere å gjøre reint i boksen.
- Man ser ikke så godt hvor hesten har gjort fra seg, så i begynnelsen må man leite litt. Men som regel vet man hvor møkka ligger hvis man kjenner hesten. Ettersom torvstrøet suger opp fem ganger så mye fuktighet som vanlig flis, bytter man ut mindre strø enn vanlig, sier han.
Gjør møkkedynga til salgsvare
Det har også vist seg at luftkvaliteten i stallen blir bedre, ikke bare på grunn av mindre støv men også mindre ammoniakk.
Med torvstrø endrer dessuten møkkedynga status fra stinkende irritasjon til salgsvare. Man kan selge den som ypperlig blomsterjord, ferdig gjødslet.
- Før vi leverer blomsterjord fra oss her på fabrikken, kalker vi den litt for å få opp pHen. Jeg kjenner til en som dyrket plen av møkkedynga, og gresset vokste nesten for godt! Problemet med å bruke en vanlig møkkedynge som gjødsel er at den inneholder mye flis, er at flisa forbruker det viktigste næringsstoffet i jorda, nitrogen, når den brytes ned, forteller han.
Fem sekker i en boks
Foreløpig utgjør produksjonen av hestestrø kun fem prosent av drifta på Kallak Torvstrøfabrikk. Det er kun en forhandler som selger produktet, og han holder til i Trøgstad.
- Vi er ennå i startfasen når det gjelder hestestrø, og vi har mulighet til å produsere mye mer enn vi gjør nå. Et trailerlass om dagen er ikke noe problem. Men det kommer an på etterspørselen, og foreløpig har den ikke vært så veldig stor. Det er som sagt helst hester med luftveisproblemer som virkelig ser nytten av å bruke et slikt produkt, sier han.
Prisen avhenger av mengden strø man kjøper, men ligger vanligvis på rundt 40 kroner for en 80 liters sekk. Man trenger fem sekker for å fylle en boks, og vedlikehold regnes til et par sekker i uka. For å drøye det litt ut kan man tynne ut torva med vanlig flis.
- Et alternativ er at vi leverer i konteiner eller bulk, da vil prisen bli lavere. Men det krever jo et stort forbruk av strø, avslutter Ragnar.
Ute på gårdsplassen står flere paller med torv ferdigpakket, klare til henting. De blasse solstrålene rakk å gjøre plasten isfri før de forsvant bak en bakketopp, en bitende kald kulde har igjen fått overtaket på Kallak Torvstrøfabrikk.
