Full kontroll!
- Dette er nesten som sprangridning, dere må hele tiden ha blikket rettet fremover mot neste hinder.
Og så i trav
Etter hvert blir kjeglene stående, og da er det på tide med en ny utfordring. Nå skal tempoet økes.
- Shhhhhh, kom igjen! Dyktig hest!
Kuskene er ivrige, det samme er 20 år gamle Dokken. Han har vært med på dette før.
- Kjørehestene våre er håndplukka, vi bruker mye tid på det. Og vi kjører dem minst et år selv før vi bruker dem i undervisning. Det er viktig at hestene er trygge slik at minst mulig går galt. Dersom en hest tar ut med vogn kan det skje stygge ulykker, sier Bakken.
Og han vet hva han snakker om. I sommer vant han Norgesmesterskapet i kjøring for enbet, og kom på 8. plass i maratondelen av VM i kjøring i Sverige.
Klar, kjør!
Tiden går fort, kjøretimen nærmer seg slutten. Bakken avslutter med en liten konkurranse.
- Nå skal dere, på kommando fra meg, se hvor mange kjegler dere klarer å samle inn.
Og plutselig setter Dokken, Rusulv, Bø Jo og Mykla Sjur av gårde. Plutselig er ikke presisjon noe problem, og Bakken trenger ikke å vente lenge før alle kjeglene er samlet inn. Dokken er kjappest. I vogna hans befinner det seg fem kjegler. Men så er ikke kusken helt nybegynner.
- Jeg har kjørt litt fra før, men aldri sånn som dette. Så jeg er veldig glad for å lære det. Dersom jeg skal starte rideskole selv, vil jeg gjerne drive litt med handikapridning. Og det er jo en fin måte å ta med folk ut i skogen dersom de ikke kan ri, sier Brita Sveen.
Eneste ridelærerutdanning i Norge
Norsk Hestefagskole på Starum er det eneste stedet i Norge som utdanner rideinstruktører. Utdanningen er tredelt, og består av trinn I, II og III. Dersom man vil ta alle tre trinnene, vil dette ta rundt fire år inkludert obligatorisk praksis mellom kursene. Hvert kurs varer mellom 16 og 26 uker.
- Markedet skriker etter utdannede instruktører, spesielt på Østlandet. Markedet bare vokser, sier Trine Lise Greni som står for dressurundervisningen.
For å komme inn på ridelærerutdanningen, kreves det fullført videregående skole uansett studieretning, eller hestefagbrev. Man må dessuten gjennom en opptaksprøve som består av ridning, intervju og praktisk stallarbeid. Hvert år er det mellom 25 og 30 søkere til de 8 plassene på trinn I.
- Vi har veldig mange søkere, men nesten 2/3 faller på grunn av manglende kvalifikasjoner. Vi kunne sikkert utdannet mange flere instruktører om vi ville, sier rektor på Norsk Hestefagskole, Øyvind Johannesen.
Morgenfriske dressurhester
For å kvalitetssikre ridelærerne, må de selv kunne ri på et visst nivå. Hver elev har med seg, eller låner to hester hver. En til sprang og en til dressur. Disse ris hver dag, og hver morgen starter stort sett med en dressurtime i den nyeste ridehallen. På dagens dressurtime jobber de åtte rytterne for det meste på storvolte.
- Pass på grunnsitsen, dere må være sterke i setet og ryggen, sier instruktør Trine Lise Greni.
Etter hvert begynner rytterne å jobbe med versader nedover langsidene. Ikke alle hestene er enige i at dette er noe å starte dagen med.
- Dersom du begynner med for sterke hjelpere, kan du være sikker på at du må bruke dem sterkere neste gang. Dermed har du kommet inn i en ond sirkel, forklarer Greni en av elevene.
Svette hester og andpustne elever tusler rolig rundt i ridehuset etter morgenens anstrengelser. Solen har så vidt stått opp, og foran dem ligger dagen.
Travel hverdag
Hverdagen til elevene består stor sett av hest, hest og enda mer hest. De bytter på å ta stalltjeneste, som må gjøres inne i mellom all annen undervisning. De har også en unghest hver som de har ansvaret for å trene. Inne i mellom alt dette skal det også være tid til teori. Elevene må gjennom en hel del pedagogikk, fôringslære, stallterori, hovpleie og teori knyttet til ridning.
- Et av de største fagene er selvfølgelig instruksjon. Elevene får regelmessig mulighet til å instruere, både hverandre og andre elever på skolen, sier Johannesen.
Dessuten arrangerer Norsk Hestesenter rideskole på kveldstid for folk i nærmiljøet. Dermed får alle muligheten til å prøve seg i en reel situasjon.
Tre hinder skal forseres
Ny hest, nye utfordringer. På ettermiddagen er det tid for sprangtrening. Mandag er det bakkearbeid, tirsdag er det bomarbeid og onsdag og torsdag hoppes det. På fredag er det lagt opp til egentrening.
I dag er tre hindre blitt plassert i ridehuset. Instruktør Christin Kloos står på midten og betrakter de ni ekvipasjene. En av praktikantene får også være med på sprangtimen i dag.
- Planlegging, blikk og kontroll er viktig, sier Kloos.
De varmer opp med å trave bommer, men ikke alle hestene er like engasjerte. En og annen spenner til bommene så det klinger i hele ridehuset.
- Nå skal dere ri denne brutte linjen, og før dere kommer på første hinder skal dere rope høyt hvor mange steg dere kommer til å bruke, roper Kloos til elevene.
Og de setter i gang. Hinderhøyden har kommet opp i rundt en meter.
- Sju, roper en av elevene. Hun bruker seks. Men etter hvert roper alle rytterne riktig antall. Dampen står i ridehuset, hestene er ferdig med sin arbeidsdag.
- Hver uke har vi et nytt tema. Denne uken øver vi på buer, sier Kloos.
Elevene løper videre. Etter at hestene er kjølt ned er det på tide å fôre seg selv.
Avslutter på Beitostølen
En sensor bedømmer elevenes ridning tre ganger i løpet av kurset. Når det nærmer seg slutten, deles gruppen opp i to slik at bare fire ryttere rir av gangen på timene. På den måten kan de se på hverandre og lære av det. Elevene må også gjennom en skriftlig test.
I skrivende stund er eksamen over, og de åtte ridelærerelevene har reist til Beitostølen Helsesportsenter for å ta et tre ukers kurs i ridning for funksjonshemmede. Etter et år i praksis på godkjent stall, kan de komme tilbake og ta neste steg på stigen - trinn II.
Les også våre tidligere artikler om Norsk Hestefagskole og Norsk Hestesenter på Starum.
Heste-Norges navle
Travtrenerspirer på Starum
Den trange ferdselesåren
Du kan også besøke Norsk Hestesenters hjemmeside.