Australske hesteraser
Australiere betrakter hesten som en viktig del av nasjonalarvet. Fullblods er den mest utbredte rasen, og det finnes mange Arabere og Standardbredhester, men landet har også utviklet to egne hesteraser, nemlig den Australian Pony og Australian Stock Horse.
Førstnevnte er en edel og sterk ponni fra 122-142 cm som ble alet opp fra Welsh ponnien og Araberen. Australian Stock Horse er etterkommeren av den gamle Australian Waler hestetypen. Waleren var en hardfør blandingsrase som ble stiftet på importerte fullblodshingster og hardføre lokale blandingshopper. Den hadde gode sterke bein og evne til å bære 108 kg i hele dagen. De ble eksportert til den britiske hæren i India og Sør Afrika i det sene 1800-tallet der de utmerket seg som kavalerihester. Over 121 000 australske hester var med under ørkenkampanjene i Egypt hvor waleren ble sagt å være mer utholden og raskere enn selv kamelen.
Australian Stock Horse er Walerens etterfølger, og er stambokført i dag av den Australian Stock Horse Society. Rasen kan nærmest beskrives som en sterkere, noe tyngre og mer robust versjon av fullblodsen, fra 147-163 cm med sterk rygg og bakpart, lett forpart og stor utholdenhet i alle slags forhold. I tillegg til campdrafting og stock horse grenene utgjør australske kveghester suverene poloponnier og sportshester, slik som f. eks Lucinda Greens feltritt hest Regal Realm.
Trav og galopp er også stort i Australia, og landet aler opp gode galoppshester såvel som varmblodstravere. De fleste banene kan anvendes til både trav og galopp. Quarter horse har også kommet for å bli, og rasen blir ofte krysset med Australian Stock Horse for å få til gode emner til campdrafting og annet arbeid med kveg.

Hesten en del av nasjonalarvet
Hele Australias holdning er generelt positiv til hest, og der er ikke ridning noe som er bare forbeholdt de rike. Det finnes lokale avdelinger av Pony Club overalt - mange en god australsk rytter fikk sin start i både instruksjon og konkurranse ved sin lokal Pony Club. Hesten blir ansett som en naturlig del av nasjonal-og kulturarvet. Hver delstat har sin Royal Show, en enorm utstilling av jordbruk og husdyr som varer i flere dager. Horse show / hesteutstillingen er desidert blant de største og aller mest populære innslagene. De såkalte “Royals” blir så verdsatt at man får en offentlig fridag for å kunne være med. Galopp-og travsporten er også stor i Australia, og landet har blitt beskrevet som et land full av spillere. Melbourne Cup, en av de største begivenhetene på den australske sosietets- og galoppskalenderen, skjer den første tirsdagen i November, og alt stopper opp i tre minutter mens løpet er underveis. Australiere både hjemme og i utlandet er med i å tippe på vinnerne.
Australiere har alltid gjort bra i de klassiske ridegrenene, spesielt feltritt og sprang, men de har også utviklet sine egne unike former for hestesport, bl.a. campdrafting, polocrosse og stock horse grenene. Disse har vokst ut av landets egne unike tilstander og skal presenteres og profileres for verden av Unique Australian Horsesports (UAH) initiativet. Dette er et samarbeid mellom Australian Stock Horse Society, Polocrosse Society of Australia og Australian Bushmens and Rodeo Cowboys Association stiftet for å presentere australske hester og ridegrener for verden ved diverse arrangementer i år 2000 og under sommerens OL).

Heritage Horse Ride
I 2000 feirer Australia 100 år som føderasjon (Centenary of Federation) og i denne sammenhengen arrangerte UAH også den såkalte Heritage Horse Ride - et stort ritt over Australia fra Broome i West Australia til Sydney i østen. Den 14. april startet to lag av ryttere på australske kveghester fra Broome og red i motsatte reninger med mål om å treffes i Sydney 120 dager og over 14000 km senere. Rittet samlet australiere i en feiring, forståelse og gjenopplevelse av landets historie, og både delstatenes hovedstader, regionale byer og tettsteder, så vel som små bosetninger og landsbyer ble knyttet sammen da rittet passerte gjennom deres sted. Den nordlige ruten gikk over blant annet Darwin, Katherine, Cloncurry, Longreach, Rockhampton, Toowoomba, Brisbane, Guyra, og Scone mens den sørlige ruten gikk over Geraldton, Perth, Esperance, Adelaide, Naracoorte, Ballarat, Albury, Wagga Wagga, og Canberra. UAH stod også for National Championships i Australias egne unike grener innen hestesport, dvs. Campdrafting, Stock Horse konkurranser og Polocrosse som fant sted like før OS.

Campdrafting
Campdrafting er Australias svar til cutting. Konkurransen setter treningen og evnene til en australsk kveghest på prøve og har vokst ut av oppgavene som en god australsk kveghest utfører som en naturlig del av hans arbeidsdag. Ekvipasjen starter ved å “skille ut” et dyr fra en flokk av ti kuer i et større innhegning. Hesten driver kua fram og vekk fra flokken og holder henne vekk fra dem. Deretter ber han om at banemannskapet åpner porten, og alle tre blir sluppet ut i et mye større område. Her driver ekvipasjen kua rundt to kvister slått ned i bakken (“pegs”) i et åttetallsmønster og deretter gjennom to kvister som utgjør “porten”.
Hesten blir dømt på evnen til å skille ut, holde og styre en ku samt hvor rask og dyktig den er til å utføre oppgaven. Det hele skjer ved stor hastighet, og en god hest er driver kua av seg selv, modig nok til å styre henne og lene inntil henne med skulderen for å hindre at hun snur seg og rømmer tilbake til de andre. Hovedorganisasjonen for campdrafting er Australian Bushmens and Rodeo Cowboys Association, og det finnes ingen høyere ære inen campdrafting enn å vinne den berømte Warwick Gold Cup som holdes hvert år i Warwick i Queensland.

Stock Horse klasser
Australian Stock Horse Society tilbyr flere spennende klasser for kveghester, hvorav Time Trials, Station Horse og Working Stock Horse er blant de mest krevende og spennende. Time trials kunne nesten beskrives som en trail klasse som går på tid. Det bygges det en bane av typiske hindrer og oppgaver som en australsk arbeidshest kunne forvente i løpet av en vanlig arbeidsdag, f. eks en grind, bære ting, hopping, manøvrering gjennom tettsteder, gå sidelengs osv. Ekvipasjen som utfører alle oppgavene riktig og nøyaktig i kortest tid med laveste antall feilpoeng vinner.
Også i station/utility horse klassen bygges det en bane hvor hesten beviser at den kan hoppe, drive kveg og tillate rytteren å bære regnfrakk, åpne en port og smelle en oksepisk blir hesten, men her går det ikke på tid. Hestene blir bedømt etter hvor god arbeidshest den er. I tillegg blir den bedømt på gemytt og gangarter.
Working stock horse klassen minner litt om westernridningens reining med visse vesentlige forskjell. Denne klassen er den australske kveghestens “dressurgren”, og mønstrene som blir satt opp setter på prøve hvor velskolert, myk og løsgjort hesten er, om det er lydig og kald i hodet med evne til å arbeide tempovekslinger og flere changes of direction i kort mellomrom uten å eksplodere – for sånn er det å jobbe med kveg.
En god australsk kveghest må kunne gå lett, samlet, utføre fordelsvendinger og galoppbytter så vel som arbeidsbevegelsebe basert på bakdelsvendinger (både rollbacks hvor hesten stopper før den vendes over hassene i 180°; og “haunch turn” hvor hesten vendes over hassene i galopp uten å stoppe framdriften (without stopping forward motion). Sistnevnte er spektakulære øvelser å se på, enten hesten utfører den under arbeidsforhold slik som f. eks under campdrafting mens den jobber med en ku, eller i en oppvisnings situasjon slik som working stock horse klassen. Noen av mønstrene krever i tillegg at rytteren skal smelle oksepisken som han alltid skal ha med seg.

Polocrosse
Polocrosse er også kjent som “fattigmannens polo” og “king of the one horse sports”. Spillet ble utviklet i Australia av ekteparet Hirst i 1939 og er en kombinasjon av polo, lacrosse og kurvball. Spillet er så populær at det har spredt til USA, New Zealand, Sør Afrika, Kanada – t.o.m lille Norge har fått sine polocrosse entusiaster ved en lokale rideklubb i Telemark! Polocrosse banen er 1465 m X 55 m og er delt opp i tre seksjoner. Spillet har fire 8-minutter lange “chukkas”. Det er seks spillere på hvert lag; disse deles opp igjen i to lag av tre mennesker som spiller skifteveis mot motparten på banen. På denne måten får hestene til den ene gruppen hvile mens den andre spiller og omvendt. Spillerne bærer en racket med et lite trådkurv på enden; hensikten er å kaste en gummiball frem og tilbake til hverandre for å så score mål ved å sprette ballen gjennom motpartens målpillarer.
Tempoet er meget raskt og hestene må være kvikke med evne til å starte, stoppe, snu og unnvike raskt. Rytterne er rene gymnaster og balansekunstner som slår til gode slag og utføre utrolige redninger fra de mest prekære posisjoner på salen. Australias egen hesterase, den australske kveghesten viser seg å være helt suveren til denne sporten, men også fullblods og quarterhester hevder seg bra her.

Australsk kvegdrift
Australsk kvegdrift skjer under helt forskjellige forhold til f. eks USA. Mye av Australia er tørr og øde, og temperaturene er blant de varmeste på kloden. En australsk drover jobber lange timer i temperaturer fra 30 til 35 *C. "Bushfires" (brann i småskogen) oppstår lett i sommermånedene og legger øde hele kvadratkilometer jord. Hvis ikke en australsk gård eller "station" befinner seg i de fruktbare kystområdene og litt innenlands er det nødvendig med enorme beiteområder for at kvegflokkene skal kunne klare seg, og dette har påvirket måten at man oppdretter og driver kveg i Australia.

Må bruke helikopter
I New South Wales i kystområdene og litt innenlands holder det med 20-40 beitemål pr dyr mens vestfor fjellkjeden Great Dividing Range blir terrenget spesielt tørt, og kravene til areal blir tilsvarende mye større. I Northern Territory er det snakk om hele kvadrat kilometer pr dyr mens noen av de største privateide kveggårdene ("cattle stations") i Western Australia er over 5000 kvadratkilometer i størrelse. Det er økonomisk helt urealistisk å inngjerde såpass store arealer og dette har også påvirket måten at australiere driver kveg. På grunn av de store avstandene har man brukt helikopterer, firehjulstrekkere og motorsykler når kvegflokkene skulle samles inn og drives inn i innhegninger ("mustering" og "yarding"), særlig når kvegflokkene befant seg veldig langt unna leiren. Men denne "mekaniske musteringen" er nokså stressende for kveget, spesielt avlsdyrene. Når tusenvis av kveg skal drives så fort som mulig inn i “yards” eller "pens" skal det ikke mye til for at kalver kommer vekk fra sine mødre og unge dyr mister fotfeste og blir trampet ned i sølet. Hesten har derfor gjort et "comeback", under arbeid som må utføres på nært hold. Med hester blir mustering roligere, mer avslappet og naturlig. Et langsommere tempo gjør det mye lettere å holde kalvene sammen med sine mødre under sorteringen. Videre beholder dyrene mer vekt og bedre kondisjon, og færre av dem blir skadet eller dør.
I motsetning til USA blir lassoet ikke brukt for å fange kveg i Australia. Den australske stockman velger heller å drive dyrene dit han vil fra hesteryggen med hjelp av hunder og pisk. (Australia er blant de siste kulturer som bruker pisk, og den australske "stock whip" er et meget effektivt redskap for å drive kveg. Dyrene blir aldri slått med pisken; de reagerer heller for lyden, og hundene hjelper å holde dem samlet hvis noen skulle prøve å stikke av.)

Rideutstyr preget av landets forutsetninger
Australia har også utviklet sitt eget hesteutstyr, nemlig australske stocksaler, hodelag av typen "barcoo", "extended head" og australske "halter bridles" (en slags grime/hodelag kombinasjon). Utstyret er tilpasset de tøffe arbeidsforholdene, terreng og temperaturekstremene at australske kveggjetere (også kjent som “ringers”, “drovers”, “jackaroos”, og (kvinnelige) “jillaroos”) må jobbe under, og her er det komfort og sikkerhet som gjelder. Den tradisjonelle australske stocksalen ligner på en stor, tung modifisert engelsk sal, men i senere år er det kommet mer moderne utgaver med fleece underlag som er en krysning av australske og westernsaler (såkalte “fender saler”). Disse skal ha de beste egenskapene til begge såvel som australske saler utstyrt med salhorn.
Den typisk australske stocksalen har et dypt bredt seter og utstoppete selv-justerende sergeputer som over tid blir nøyaktig tilpasset til hesten. Såkalte “kneputer" (“kneepads” or “poleys”) er sydd høyt på hver sin side av forsvisselen og støtter opp rytterens lår. Salkappene er usedvanlige lange i forhold til engelske saler for å beskytte rytterens bein fra svette. Stigbøyleremmene er formet og er mye bredere enn vanlige remmer (2") for å unngå kniping og gnaging, og den brede australske "four bar" stigbøylen støtter beina under lange timer i salen. Stigbøylene henger fra en spesiell krok i stedet for "låsen" som finnes på vanlige klassiske saler. Skulle rytteren rytteren dette av med en fot fortsatt hengende i stigbøylen, blir stigbøylreimen dratt automatisk over kroken og det hengende beinet dermed befriet. På gammeldagse “buckjumping” saler har man også "lårputer", små lærputer sydd øverst på salkappene like bak rytterens lår for å gi ekstra støtte. Australske stocksaler har også et ekstra gjortsystem (den såkalte “overgirth”), en slags reservegjort i tilfellet hovedgjorten ryker. Salene er også rikelig utstyrt med D-ringer og festemidler for soveposer ("swags"), salvesker, vannkanner, og andre nyttig ting under lange ferder.
Hestelandet Australia – langt unna og et ork å reise til, men et rent mekka for heste elskeren!

Interessante websider:
Australian Bushmens and Rodeo Cowboys Association www.abcra.com.au
Australian Stock Horse Society www.ashs.com.au
Unique Australian Horse Sports www.uah.asn.com
“horses Australia” www.mediaworx.com.au/horsesaustralia