En positiv treningsmetode
Pizza eller kinamat?
Tenk deg at du får spørsmålet
"Hva skal vi ha til middag? Pizza eller kinamat?"
Du tenker deg om, kjenner litt på hva magen og smaksløkene sier og finner ut at pizza frister. Du svarer pizza og den som stilte spørsmålet står bare helt stille uten å reagere. En veldig merkelig reaksjon. Du skjønner ikke helt hva som skjer, så du prøver deg igjen. Det kan jo hende at personen som stilte spørsmålet ikke hørte svaret.
"Pizza!" sier du høyt og tydelig, men fortsatt ingen reaksjon. Snodige greier! Du prøver optmistisk én gang til. "Pizza?". Nei. Ingen reaksjon. Hva om du prøver å svare kinamat da, hva skjer da? Du prøver litt usikkert, for du har jo mest lyst på pizza.
"Kinamat?" Vedkommende som stilte spørsmålet smiler, og svarer veldig entusiastisk. "Jaa, for et bra svar! Kinamat hørtes ut som en god idé!"
Dette opplevde jeg da jeg var på besøk hos Ellen Ofstad. Jeg følte meg rett og slett klikkertrent. Ellen bruker prinsippet klikkertrening i sin omgang med både hest og hund, og sannelig bruker hun den ikke i sin omgang med mennesker også. Ikke overraskende så endte vi opp med å spise middag på Ellens faste kinarestaurant og der fikk jeg min første innføring i hva dette med klikkertrening egentlig er.
- Å bruke klikkertrening er en måte å lære hester nye ting på en morsom måte, forklarer Ellen og understreker at selv om mange synes klikkertrening er en ny og uvant måte å trene hest på, så ligger det mye mer opp mot helt normal hestetrening enn hva mange tror.
- Det handler i bunn og grunn om at vi må se etter hva slags oppførsel vi vil ha av hesten og forsterke den, i stedet for å si "ikke" til hesten hele tiden, forklarer Ellen mens vi venter på kinamaten vi har bestilt. Ellen har tydeligvis vært der før, for hun bestile "det vanlige" – med spisepinner. Selv holdt jeg meg til kniv og gaffel.
- Mange har fokus på at hesten skal slutte med det ene og slutte med det andre. Fokuset bør heller ligge på at man skal få hesten til å begynne med ting. Når jeg trener Bravo og han har lyst å snu seg for å bite meg så trener jeg ikke på at han skal slutte å bite. Da trener jeg heller på at han skal stå med hodet fram, for da kan han jo ikke bite meg, forklarer Ellen og det virker jo egentlig veldig logisk.
Klikket trenger ikke være et klikk
Når man klikkertrener er det mange som ser for seg at man står med en klikkerboks som lager et markant "klikk" hver gang man trykker på den, men Ellen bruker ikke det i sin trening av dyrene.
- Man kan godt bruke en klikker for å lage klikkelyden, men selv bruker jeg entusiasme som klikk. Entusiasme er en følelse som ikke kan slå feil, så jeg står ikke i fare for å klikke på feil tidspunkt, forklarer hun.
Dette var noe jeg fikk se da Ellen trente Bravo og Fabuloso tidligere på dagen. Hver gang hun fikk ønsket adferd smilte hun, sa "jaaaa!" i et lyst toneleie, og viste med hele kroppen at det var akkurat den reaksjonen hun var ute etter!
Også mat
I tillegg til klikk så bruker Ellen mat i treningen. Når hun klikker (er entusiastisk), etterfølges det av at hesten får en bitte-liten smak av en matbit.
- Mange tror at hesten blir både tiggete, masete og nappete når man belønner hesten med mat, men det er ikke tilfelle om man lærer dette inn rett. Når jeg har folk på kurs og de skal lære om klikkertrening og om belønning med mat så er det en øvelse vi alltid starter med, og det er at hesten skal lære seg å stå med hodet fram, sier Ellen og beskriver øvelsen som hun kaller yndlingsøvelsen sin:
- Denne øvelsen er en super øvelse både med tanke på at hesten lærer at den ikke skal mase, og samtidig så lærer den poenget med klikkeren. Hvis du har mat i hånden og stiller deg ved manken til hesten med den ene hånden på manken og mat i den andre hånden, hva gjør hesten da? Jeg tenker meg litt om hva min egen hest hadde gjort, og svarte Ellen at antagelig så ville han snudd seg og prøvd å tatt tak i maten.
- Ja, de fleste hester gjør det. De snur hodet, prøver å få tak i maten du har, og om de ikke får tak i den så rygger de gjerne litt, og blir gående i sirkel baklengs for å få tak i maten. De kan ikke holde på slik for alltid, så det kommer til et punkt hvor den stopper opp litt og tar hodet fram. Det er da du klikker og tilbyr den en matbit. Det er viktig at klikket alltid kommer først og maten etterpå. Hesten forstår at du har mat, og prøver seg igjen med å ta hodet bak og rygge rundt i sirkler, men du holder deg bare ved manken til hesten. Det er også derfor det er lurt å ha hånden på hestens manke så den ikke klarer å gå fra deg. Hesten får ingen reaksjon fra deg før den viser antydning til å ta hodet fram, med en gang den gjør det får den klikk og en matbit. Det tar veldig sjeldent mer enn fem minutter før hestene forstår poenget. Belønning, det får de når de står med hodet fram, ikke når de prøver å nå matbiten selv, forklarer den aktive klikkeren mens kinamaten vår blir servert.
Til tross for nydelig mat fortsetter samtalen vår om klikkertrening og tanker rundt det.
Ellen forklarer at øvelsen med å få hesten til å stå rett fram med hodet må trenes på begge sider, og flere ganger på hver side for at det skal sitte, men det tar skjeldent lang tid før hestene forstår poenget. Når man har lært hesten å stå med hodet fram selv om man står ved manken dens med mat, så kan man flytte seg lengre fram mot hodet og trene det samme der. En belønning trenger heller ikke være mat. Når Ellen trener Bravo, hingsten på to måneder, så bruker hun i større grad kos og kløing da det foreløpig er noe han setter større pris på enn mat.
- En belønning kan være hva som helst, så lenge hesten vil ha det, og Ellen begynner å forklare hvordan vi i den daglige treningen kan benytte oss av hestens egne ønsker.
Påvirke adferden
Klikkertrening er i stor grad forbundet med trikstrening. Å lære hesten å bukke, gi labb, sitte, ligge og så videre. Fabuloso kan såpass mye, så med han bruker Ellen klikkertreningen til innlæring av triks, men klikkingen er noe som skinner igjennom hele treningsmetoden til Ellen.
- Man skal belønne hesten når den gjør ønsket adferd, og det ligger som sagt veldig mye nærmere vanlig trening enn hva folk tror, forklarer Ellen og gir et godt eksempel.
- Tenk deg at du leier hesten din ut mot beitet og ut til kompisene. Den hopper og tuller på vei ut. Hva er det hesten helst vil, spør Ellen og ser på meg mens jeg iherdig skoffer i meg både ris og biff på kinesisk vis (med kniv og gaffel). Jeg tenker meg om og svarer noe usikkert at hesten antagelig vil ut på beitet til kompisene sine.
- Ja, det stemmer. Og hva er da belønningen for hesten? Jeg trodde det var jeg som skulle intervjue Ellen, men her bytter vi roller og plutselig er det hun som stiller spørsmålene og jeg som må svare. Jeg svarer at belønningen for hesten må være å få komme ut på beitet og til kompisene sine fordi det er det den vil?
- Stemmer! Og når den hopper og spretter på vei ned, og blir sluppet med kompisene sine, så får den jo i grunn belønning for å leke klovn hele veien ned, ikke sant? Det høres jo ikke annet enn logisk ut. Men når hesten hopper og danser, så pleier man som regel å korrigere på en eller annen måte. Man rykker i leietauet, klasker hesten på bringa for å få den til å gå bak seg eller roper og skriker til den at den skal gå pent. Heller ikke dette er noe Ellen mener løser problemet.
- Hvis du korrigerer den på en slik måte, vil det bare doble motivasjonen for å komme seg raskt ut på beitet og til kompisene. Den kommer både ut til vennene sine, og blir kvitt deg som driver og maser og røsker, fortsetter Ellen mens jeg begynner å bli mett av velsmakende kinamat.
Så hva gjør man om hesten tuller? Jo, man tar fra den muligheten for belønningen å komme ut på beitet, så man snur!
- Snur du vil du ta fra hesten muligheten til belønningen å komme ut, og da har den ikke lengre noen grunn for å tulle. Når den går fint kan du snu tilbake mot beitet, forklarer Ellen og mener hesten vil fatte poenget med å gå pent til beitet mye raskere enn om du skal røske og dra i grima i håp om å få den til å slutte.
- Jeg er lat, men ønsker å være effektiv og å oppnå resultater. I stedet for å gå dag ut og dag inn med pisk og kjetting over nesa på hesten i håp om å disiplinere hesten til å gå pent, bruker jeg heller et par dager med å leie hesten fram og tilbake, og det tar ikke lange stunden før den fatter poenget, sier Ellen.
Treningsmetode for hverdagslige ting
Selv om klikkertrening er en mer brukt måte å lære hester triks på bruker Ellen klikkertreningsprinsippet ved all innlæring. Alt fra å løfte høver på Bravo til å lære frieseren hun har i trening til å komme på innkalling.
- De viktigste triksene du kan lære hesten er de triksene som gjør at du har full kontroll i den daglige håndteringen av hesten, forklarer Ellen før vi gjør oss ferdige med et meget godt måltid på kinarestauranten.
Ønsker du å få mer informasjon om klikkertrening av hest eller hund (eller kanskje til og med katt?)?
Stikk innom hjemmesiden til Ellen. Der kan du delta i forumet hvor Ellen selv leser, svarer og legger ut videoer av utviklingen til Bravo. Planen til Ellen er å lage en film om Bravo, hvordan han har utvikla seg fra dag én.
Filmplanene til Ellen kan du lese mer om når fjerde artikkel i serien om Ellen Ofstad blir publisert, så følg med!
