Dressurkongen
Skauen Ridesenter
Han deltok i VM i Rom i 1998, og EM i 1999. Han har mange plasseringer å vise til internasjonalt, blant annet en 3. plass i Grand Prix Kûr, og en 5. plass i Grand Prix Spesial. Begge to på Hickstead i England.
Star Edison er den andre hesten han konkurrerer høye klasser med, og mange av plasseringene er på han. Når jeg snakket med han, gjorde han seg klar til å reise til Tyskland for å starte med nettopp Star Edison.
Ved siden av konkurrering driver han Skauen Ridesenter, hvor han og kona Helene Waaler underviser skoleryttere. De kjøpte stedet i 1988, da var det ikke ridesenter der. De har sakte men sikkert bygget det opp fra grunnen.
En vond start
Som 9 år gammel gutt reiste Per Waaler ut til sin tante, som drev en stall i Alvøen utenfor Bergen. Der hadde de mange ulike typer hester, islandshest, dølagamper osv. Det var også en stor svensk halvblods der, og det var den første hesten Per satt på. Etter ett minutt ble han kastet av, og satte seg ikke opp igjen. Ved neste besøk hos tante, ble han plassert på den samme hesten igjen, og skrek noe aldeles forferdelig, forteller han. Men de slapp han ikke av, heldigvis, sier han.
- Utrolig godt miljø
Han sier at noe av det viktigste med den stallen var at det var et utrolig godt miljø der. De var en hard kjerne som hadde det utrolig gøy sammen, og som hang sammen også utenom tiden de var på stallen. Alle støttet hverandre på stevner, og de hadde det veldig bra sammen. Waaler poengterer at det var dette miljøet som på mange måter gjorde at han fortsatte. Mange av de andre fra den tiden er fremdeles aktive konkurranseryttere, og det kommer av samholdet og det gode miljøet de var en del av den gangen, tror Waaler. Han sier også at han sjelden er på staller med et så godt miljø lenger, og det synes han er trist.
Et tips til de voksne ansvarlige lederne på staller i det ganske land; jobb med miljøet!
Det er mange som har begynt å ri, holder på med hest i noen år og så slutter. Mange av dere som leser hest.no, og er lidenskaplig opptatt av hester, vil kanskje en dag slutte å ri. Men mange vil fortsette, kanskje gjøre hest til en livsstil, og næringsvei.
- Hester er min religion
Per Waaler var en av dem som fortsatte, og som har gjort hest til levebrød.
Han sier at det å holde på med hester er hans religion. Han prøver hele tiden å komme på et høyere nivå av bevissthet, som de sier i Buddhismen.
Det er en utfordring å få et dyr til å forstå deg, uten å bruke noen form for vold, fortsetter han. Det er en enorm glede å oppnå resultater; kommunikasjon med hesten. Følelsen når hesten forstår deg, og du forstår den.
Per Waaler kommuniserer veldig godt med sine hester, som vi ser av merittlista.
Men riktig kommunikasjon med hesten er viktig uansett på hvilket nivå man holder på. Om man ønsker å ri på tur i skogen, er kommunikasjon på hestens premisser like viktig som om du vil vinne OL.
- Store forsakelser
Det å være på topp trenger nødvendigvis ikke være målet. Selv prøver Waaler å kjempe seg oppover i verden. Det var ikke et spesielt mål å være topprytter.
Allikevel er det det han er, og det krever store forsakelser, innrømmer han. Både økonomiske og personlige. Familien må tåle mye, og kanskje lide litt, når han er utenlands lange tider i strekk på konkurranser. Det er også vanskelig å finne tid og overskudd til å holde vennskap ved like. Det meste av tiden dreier seg om å tjene nok til å kunne fortsette å konkurrere.
Hvor blir jentene av
I verdenstoppen blant ryttere har det generelt vært flest menn. Pussig, når en tenker på de tusener av jenter som er hestegale. Dette er i ferd med å forandre seg, og dressuren har jo vanligvis vært dominert av jenter. Nå gjør heldigvis jentene sitt inntog på sprangbanen i toppen også.
Men hvor blir alle jentene av? Og hvorfor fortsetter gutta hele veien?
Per Waaler tror at det her handler om forskjellige motiver. De gutta som begynner med hest har oftest et sterkt konkurransemotiv, de vil noe med ridningen sin. Jentene har ofte et mer hyggepreget motiv, og andre ting vil etter hvert få første prioritet. Gutter er mindre opptatt av stelldelen. Waaler sier at når han ”blåser” på hesten på begge sider før han saler opp, sier jentene at det var en typisk ”guttepuss”!
Men de jentene som har konkurransemotiv, eller andre sterke motiver med sitt hestehold, fortsetter like langt som gutta.
Begynte med sprang
Som så mange andre, begynte også Per Waaler med sprang. At det blei dressur etter hvert, var en ren tilfeldighet.
Han kjøpte en fire år gammel hest, som ikke var innridd enda. Han red denne for en sprangtrener som tok mye instruksjon fra en amerikansk dressurtrener. Waaler så på disse timene, og interessen for dressur økte. Snart tok han timer selv, og hesten ble utdannet til Grand Prix.
Og da var Per Waaler hooka på dressur!
Hester er som barn
Hester er som barn, sier han. De trenger kjærlighet, støtte og oppmuntring. Men de trenger også disiplin, eller rammer, for å føle seg vel.
Hesten gir utrolig mye av seg selv. Per mener at det faktum at vi får lov til å putte foten i stigbøylen, betyr at hesten har et ønske om å samarbeide. Den er så vannvittig mye sterkere enn oss, og vil den bli kvitt oss, er ikke det noe stort problem for den. Men de lar oss altså sette oss på ryggen sin. Vi kan vel si det er en utstrakt hånd.
Star Fortune
Waaler har hatt mange hester. De er alle vidt forskjellige, og han har lært mye av alle sammen. Jo mer han holder på, jo mer forstår han av dem, sier han.
Star Fortune har vært den største utfordringen så langt.
Han er et enormt stort talent, men er nesten helt udugelig på grunn av psykiske problemer, hevder Waaler.
Han er verdens snilleste hest, sier Waaler, men han er redd for nesten alt. Det er en genuin frykt, hjertet dunker, og frykten lyser av øynene hans, for steiner, hengere, blanke ting, gjerder, kort sagt det meste.
Skritteturen fra stallen til ridehuset på ett minutt kan ta en halv time. De kan bruke en og en halv time fra parkeringsplassen til stevneplassen, fordi Fortune ikke tør gå forbi en henger. Men, sier Waaler, når han først bestemmer seg for å tørre, vet jeg at han vil gjøre det bra. Da vil det ikke være noe problem å trave rundt på firkantsporet på oppvarmingsbanen. Han trenger bare den tiden han trenger, og han tør stort sett alltid til slutt. Selv om han fortsatt er redd.
Ser etter skjulte kvaliteter
Paul Fielder er Waalers trener. Han rir for Fielder ca en gang i måneden. Fielder har sagt at om han kunne velge på nytt, så hadde han ikke tatt Star Fortune med sin vanskelige psyke. Men jeg vet ikke det, sier Per. Jeg er jo veldig glad i han.
Når Waaler skal ha en hest, ser han etter kvalitet. Er kvaliteten veldig åpenbar, er hesten gjerne dyr. Så han ser helst etter skjulte kvaliteter.
Alle hester har svakheter og styrker. I Norge må vi lete etter hester som har svakheter, f.eks på røntgen, men som har skjulte kvaliteter. Har ikke svakheten mye å si for bruken du har tenkt på, er det en god investering, heller enn å ta en feilfri, veldig dyr hest.
- Vanvittige priser
Når det gjelder pris, og hvor mye en hest ”bør” koste, synes han det er vanskelig å gi et gjennomsnitt. Alt avhenger av hva du ser etter. For noen vil det være lurt å kjøpe en gammel lære mester, for en 30 000, og ha den i en 4 – 5 år. Andre igjen vil ha en ung, urutinert hest de kan utvikle seg sammen med, og da må man regne med å gi 50- 60 000. En god 6- åring har framtiden.
I Europa er det helt vannvittige priser i omløp, en ung hest kan gå for opptil 7- 8 millioner.
Man må ved kjøp av hest finne ut hva man kan leve med av feil, og hva man ikke kan leve uten av kvaliteter. Generelt, sier Waaler, må hesten være frisk, tåle trening, og ha et godt temperament.
Uortodoks kostyme
Under Oslo Horse Show i fjor, gjorde Per Waaler seg bemerket med nok en spesiell Kûr oppvisning.
I bunad, til levende felemusikk, red han en fantastisk Kûr jeg tviler på noen vil glemme på lenge enda.
Waaler var fullt klar over at det uortodokse kostymet ville føre til at han ble eliminert. Noe han ble. Seieren gikk til Anny Hilde Linden, men Per Waaler red ut av Spektrum til stående trampeklapp fra publikum. Folk var målløse.
Lørdagen sørget Morten Aasen for at oppvisningen ble en del av showet.
Flere av hest.no sine lesere har for øvrig foreslått at Waalers "bunad-show" blir tatt inn igjen som eget innslag under Oslo Horse Show 2001.
Ikke selvhøytidelig
Per Waaler hadde selvsagt en mening bak det hele. I dressurmiljøet, og særlig det internasjonale tar mange seg selv ekstremt høytidlig mener Waaler. Han poengterer at det er viktig å være menneske først, og så god til å ri. Det er viktig for den enkelte person, men ikke for vekten av verdier et menneske bør ha. Det er så mange ting i verden som er viktigere enn å kunne sitte på en hest, sier Waaler.
Det vil han vise ved å ikke være selvhøytidlig selv. Dermed viser han et godt produkt som kanskje ikke gir han gull og titler, men heller mening og ære!
Per Waaler er ikke bare god til å sitte på hester, men han viste seg å være en veldig hyggelig fyr også, med et verdiperspektiv det står respekt av!