Den grønne hesteøya
Av Cecilia Heimgård
Med så mange hester er det kanskje ikke unaturlig at landet også har et utall av hesteferier å tilby. Du kan ta intensivkurs i feltritt, sprang eller dressur, og velge mellom mengder av langritt. Flere tilbyr turer ”på egenhånd” hvor du rir etter kart fra sted til sted. I oktober og november kan man også delta på ekte irsk revejakt, for de som måtte ha sans for det.
Irland er dessuten et familievennlig alternativ. Har du familiemedlemmer med ulike fritidsinteresser kan du for eksempel bo på hestegård og kombinere det med golf eller fiske. Et annet alternativ er å bo i hytte med leide hester i egen stall. Irland er også et av få land i Europa som egner seg for ferie med hest og vogn. I fargerik sigøynervogn med en stor stødig irsk trekkhest bestemmer du selv hvor ferden skal gå.
Vårt følge besto av en ”hestegal” og en friluftsentusiast, så vi valgte oss et seks dagers langritt på Irlands vestkyst fra Clare til Galway. Rittet startet i Mount Shannon som ligger ved Irlands største innsjø Lough Derg og turen gikk nordvest til Atlanterhavskysten.
Irsk må det være
De fleste av hestene på dette rittet var av en litt grovere og mindre Cob-blanding som er spesielt sterke og utholdene. I motsetning til hva utseende kunne tilsi var de ikke tunge og trege, men både friske og raske.
Med 187 på strømpelesten var det imidlertid greit å få en større hest. Min litt uerfarne samboer pleier å ende opp med den mest trauste hesten, og ble derfor lykkelig da han fikk utdelt Dolmen. En stor, rød og vakker Irsk Hunter. Snill som et lam, og i følge samboeren også den raskeste av alle. I løpet av turen fikk han nemlig stor sans for frisk galopp og kjempet for å komme først i rekken slik at han kunne bevise hvor rask Dolmen egentlig var.
Jeg fikk en hest som kunne gått for å være norsk kaldblodstraver. Det var ikke helt hva jeg forventet på ferie i Irland, så jeg fikk bytte til en gedigen skimmel som het Fahmi. Mer irsk enn den kraftige Irish Draught-hesten finner man ikke. Rasen var nesten utryddet for ti år siden, men nå har de fleste irske småbrukere en avlshoppe av denne rasen, som de krysser med mer edle hester. Irish Hunter er en krysning av Irish Draught og fullblod.
Fra koller til klipper
Rittet vårt gikk i variert terreng. Fra innlandets skogsstier over åser, koller og små veier mellom store jordbruksområder som er inndelt med de kjente steingjerdene. Fra oven ser denne landsdelen ut som et gedigent lappeteppe av store og små grønne firkanter.
Irland var en gang i tiden dekket av skog, men alt ble hugget ned til brensel. De senere årene har de plantet ut gran, som i utgangspunktet ikke var naturlig på denne karrige vestkysten. Ungtrærne er et underlig skue med sine knallgrønne en meter lange skudd og pipestilk-stammer.
I en ås over Lough Derg var store sletter kuttet opp på kryss og tvers. For å skaffe brensel da trærne forsvant begynte nemlig irene å tørke torv., men heller ikke denne naturressursen er lett fornybar. Det tar 40 år å få én cm torv, og når de kutter vel 50 cm hver gang, tar det 2000 år før torven igjen når sin opprinnelige tykkelse.
Det mest fascinerende landskapet opplevde vi i Naturparken Burren. Med sine store isbreslipte kalksteinsformasjoner minnet det om et månelandskap, samtidig var det frodig og vakkert med masse blomster.
Været på turen ble bedre enn vi hadde fryktet. Litt skyet, en del regnskurer, men også overraskende mye sol, så t-skjortene fikk luftet seg ganske ofte. Den siste dagen fikk vi imidlertid et realt grisevær - visstnok det verste denne sommeren. Tåken lå som et teppe to meter over bakken og regnet høljet ned. De litt edlere hestene skalv som ospeløv når vi hentet dem på beitet om morgenen, men etter litt kraftfor og under de tykke salteppene fikk de raskt varmen igjen. Timene i salen ble en våt fornøyelse i tåkehavet, men i det vi kom opp den siste bakken før Atlanterhavskysten, fikk vi belønning for utholdenheten. Plutselig blåste tåken bort og vi kunne nyte utsikten mot Aran-øyene Connemara og de kjente Cliffs og Moher som har stup på opp til 215 meter rett ned i havet.
Et hesteland
På vår ferd møtte vi langt flere hester enn mennesker. Overalt kom de nysgjerrig løpende langs steingjerdene for å hilse på oss når vi red forbi. Irland har et mildt klima året rundt, så de fleste hester går ute hele året. I enkelte områder møtte vi også hester som gikk fritt i små flokker, men alle var vennligsinnede og sto rolig å tittet på oss da vi red forbi. Med rundt 3,5 millioner artsfrender hadde de garantert møtt andre hester før.
Med så mange hester forventet vi også å møte andre som var ute og red, men det gjorde vi ikke. I følge vertskapet er hobbyridning ikke spesielt utbredt i Irland. I vår region var det først og fremst bønder som eide hestene. Den store irske drømmen er nemlig å avle frem hesten med stor H. Og muligheten er sannsynligvis større enn å vinne i Lotto. Kjente sprangryttere fra hele Europa og USA legger turen til Irland hvert år for å lete etter gode sprangemner på hestemarkedene.
Hestemarkedet i Ballinasloe i Galway startet på 400-tallet og det påstås at det var her Napoleon kjøpte Marengo – hesten som førte ham ved slaget i Waterloo. Markedet er i oktober hvert år, og det selges alt fra femtipunds-ponnier til lovende spranghester i 500 tusenkronersklassen. Goff’s Bloodstock Sales og Tarrersal i Irland er kanskje verdens mest fornemme fullblodsauksjon. På 80-tallet ble en ettåring solgt for nesten 35 millioner kroner – og det er europeisk rekord.
Irland arrangerer også flere store internasjonale sprangstevner hvert år. Dublin Horse Show (august) og Millstreet Indoor International Horse Show (oktober-novemnber) er de mest berømte. I tillegg har landet en stor galoppindustri. Det er masse baner og løp hver eneste helg. (Kilde: Häst og Sport Resor).
For unge og eldre
Det fine med rideferier er at man møter masse hyggelige mennesker. Gjengen vår besto av 15 personer fra USA, England, Belgia, Italia, Sverige og Norge. Minstejenta var Tara på 9 år fra Oslo og eldstemann, Jean Paolo på over 60 fra Pisa.
Lissa, en usedvanlig energisk barneskolelærer i 50 årene fra San Francisco, bidro til mye latter på turen. Rideferdigheter var det heller dårlig med, men utstyret var i orden. Fire ridebukser og flotte skinnstøvler var med i hennes enorme koffertertlass. Damen levde nemlig i den tro at bare utstyret var bra nok, kom ferdighetene av seg selv. Hun fortalte med stor innlevelse og selvironi om sine fargesprakende Aerobics-trikoter og snuppete små tennisskjørt, som aldri var i bruk. Etter ett forsøk var det ingen som ville spille tennis med henne igjen – hun traff overhode ikke ballen.
Amerikanere utgjør for øvrig en stor andel av turistene i Irland. Hele 1,5 millioner irer emigrerte til USA etter potetpest og hungersnød på midten av 1800-tallet. Mange av turistene er derfor etterkommere som besøker sine ”røtter”. Totalt utvandret 4,5 millioner irer mellom 1841 og 1920.
Guinness og Irish
Pub besøk er obligatorisk når du er i Irland. Hvert eneste lille tettsted har flere puber enn butikker. Pubene er irenes andre hjem. Her spiser de, og møter familie, naboer og venner til en pint med tykt, sort Guinness øl. Faller ikke Guinessen i smak har de masse andre ølsorter å by på. Prøv også cideren, men ikke gi den til barna. Den irske cideren holder ca ti prosent.
Irish Coffee er også et must. Den verdenskjente Whisky kaffen har en litt uvanlig og ahistorisk opprinnelse. Irish Coffee ble faktisk første gang servert så sent som i 1945, og det hele skjedde på Shannon flyplass. Flyplassen som ligger på Irlands vestkyst ved utløpet av Shannonelven ble mye brukt til mellomlanding ved flygninger til USA i etterkrigstiden. Flyplasspersonalet fant ut at passasjerene trengte en styrkedrikk før den lange overfarten, og det var de som kom på ideen med å blande kaffen med whisky og krem. Ikke veldig tradisjonsrikt og nasjonalromantisk, men godt er det uansett.
Reisefakta og tips
Turen koster 6900 kroner (6600 i lavsesong). Prisen inkluderte syv overnattinger og full pensjon. Drikke og transport fra/til flyplass eller buss kommer i tillegg. For mer info se: www.ridresor.com
Rideturen fra Clare til Galway var fin, selv om den kanskje ikke byr på de helt store naturopplevelsene for bortskjemte nordmenn. At store deler av turen vår gikk på asfaltveier var imidlertid et minus. Irland bør også snarest innføre vrakpant. Hver eneste dag passerte vi skjemmende bilvrak, i ellers svært så rene og ryddige omgivelser.
Vær mentalt forberedt på at du ikke kan forvente en sol- og badeferie. Som alle vet er det en grunn til at Irland kalles den grønne øya – det regner mye der. Heldigvis blåser det også ganske mye, så regnskyene blir normalt blåst raskt av sted, slik at solen kommer frem både titt og ofte. Uansett, ta med godt- og vanntett regntøy.
Har du et par skal eller plaststøvler på lager – ta dem med. Det kan bli en våt og sølete opplevelse når hestene skal hentes inn fra beite hver morgen.
Der det er fuktig er det også mye insekter. Så lenge du sitter på hesten er det den som tar støyten, men knotten var plagsom på ettermiddagen, så husk myggmelk eller spray.