Borte for alltid
Natt til 10.mai fikk Camilla en telefon hun sent vil glemme.
- Jeg var på besøk hos en kamerat da en annen kamerat ringte og lurte på hvor jeg hadde hesten min. Litt forundra fortalte han hvor det var. Da ble det stille, før han sa at jeg burde reise opp dit. Jeg tror den stallen brenner!
Ni hester
Først trodde ikke Camilla på kameraten, men for å forsikre seg om at det ikke var sant slang hun seg i bilen og kjørte opp til stallen. På veien ringte kameraten nok en gang og lurte på hvor mange hester det var i stallen.
- Jeg svarte ni. Da sa han at han bare hadde sett en hest ute, og at stallen nå var overtent og taket på vei ned. Det var tidenes verste telefonsamtale.
Da hun nærmet seg stallen så hun røyken. Rundt stallen var det brannmenn, blålys, sirener, politi og folk overalt.
- Jeg fikk tak i en brannmann og spurte om de hadde fått ut hestene. Han kunne ikke svare meg på det, og ba meg gå opp til eieren av stallen.
Flammehav
På utsiden av stallen stod en person fra viltnemnda klar til å skyte i tilfelle noen av hestene skulle komme ut. Med den brennende stallen på netthinnen fant Camilla til slutt eieren.
- Han kunne fortelle at de bare hadde fått ut en hest. Det var ikke min.
Camilla brast sammen og ble sittende og se på låven som brant. Hun enset verken varmen fra flammene, den brente lukten eller asken som svevde rundt i luften. Tankene var en helt annen plass.
Etter en stund kom en politimann bort til Camilla og sa at hun burde gå. På veien bort fra stallen stoppet hun imidlertid opp og kastet et siste blikk mot stallen. Et siste farvel til en god venn.
- Synet av flammene som kom ut av vinduet fra stallen er ubeskrivelig. Tanken på at hesten min lå der inne. Det er i alle fall noe jeg ikke har lyst til å se igjen.
Døde av røyken
Morgenen etter fikk de andre jentene som hadde hest på stallen den fryktelige beskjeden. Senere på dagen samlet alle seg hjemme hos en av dem for å høre hva som egentlig hadde skjedd.
- Stefaren til en av dem jobber i politiet, og han kunne fortelle oss alt som hadde skjedd.
Brannen hadde startet i låven mens eieren lå og sov, og han våknet ikke før politiet banket på døra for å si ifra om at låven brant. Innen brannvesenet kom frem var låven overtent, og røykdykkere tok seg inn i stallen for å redde hestene. For å unngå at de skulle ta fyr ble hestene spylt med vann, men alle var så urolige at brannmennene ikke klarte å få dem ut. Da den ene hesten tok fyr løp den imidlertid ut og reddet livet. De andre hestene døde av røykforgiftning. Det er i alle fall godt å vite at de ikke brant opp levende, sier Camilla.
Ble møtt av kriseteam
Senere reiste alle jentene ned på helsestasjonen der de ble møtt av et kriseteam og eieren av stallen.
- En psykolog fortalte oss om hva vi kunne regne med å få av reaksjoner. Blant annet var det viktig og snakke med andre om hendelsen, og ikke holde det for seg selv. Det vil bare gjøre ting verre. Vi måtte regne med at vi kunne sitte og grine i flere timer, for så plutselig å begynne å le. Men alt var normalt. De sammenlignet det med å miste et familiemedlem, forteller hun.
Camilla hadde seks fine år med nordlandshesten Didrik. Han ble 17 år.
- Egentlig skulle jeg ikke få noen hest før til konfirmasjonen, men etter mye masing fikk jeg Didrik da jeg var 12 år. Jeg skulle vel ha bytta han ut med en større hest for lenge siden, men jeg klarte ikke å selge han, forteller hun.
Sammen med Didrik har det både blitt sprangridning, en del dressur og litt turridning.
- Det er så utrolig rart å miste han, vi hadde et helt spesielt bånd. Jeg kunne slippe han løs, og han dilta etter meg. Han kom alltid når jeg ropte på han, og han blei aldri sinna, sier hun.
Men Didrik var ikke alltid en liten engel.
Tomme ettermiddager
Det verste sjokket er over, og hverdagen har kommet tilbake for alle jentene som mistet hestene sine den natten.
- Den tyngste tida er om ettermiddagen. Da pleide jeg jo å være i stallen, og nå har jeg plutselig ingenting å gjøre. Men jeg har hatt litt kontakt med de andre jentene som er i samme situasjon. Vi hadde et veldig godt miljø på stallen, men nå har vi ikke lenger et naturlig møtepunkt. Så det er ikke bare stallen og hestene som er borte, men vi prøver å holde kontakten, sier hun.
Eieren av den nedbrente stallen har nå planer om å rive brannruinene og bygge opp en ny stall.
Innser at han er borte
- På en måte ønsker jeg at jeg lå hjemme og sov slik alle de andre jentene gjorde, og ikke visste noe om det. Men samtidig må det være verre å få en telefon om at hesten din er død. Jeg innser at hesten min er borte, fordi jeg har sett hva som skjedde og jeg vet at han døde av røyken. De andre har sagt at de har litt problemer med å forstå hva som har skjedd, det er på en måte ikke noen grunn til at hestene deres plutselig er borte, sier hun.
Ny hest
- Jeg var den eneste av oss jentene som sa at jeg ikke ville ha noen ny hest. Ingen kan erstatte Didrik. Men så ringte plutselig tremenningen min og sa hun hadde fått en åtte år gammel svensk varmblodstraver som hun gjerne ville dele med meg, så da får vi se hvordan det går, sier hun.
Camilla har forsikret seg om at stallen der hesten står oppstallet er ordentlig sikret mot brann.
- Tidligere tenkte jeg at dette er noe som ikke skjer meg. Nå håper jeg folk skjønner hvor ille det kan gå, avslutter hun.
Les om hvordan du kan forebygge brann i stallen din.
Eller les nyhetsartikkelen om da stallen i Tønsberg brant.
Du kan også si din mening og dele dine erfaringer i debatten Hvor forberedt er du på brann?