- Adrenalinkick du kan leve lenge på!
Det plasker i hodet mitt og utover alle blokker og andre journalistgreier mens jeg løper de få meterne fra bilen min opp til døren på Naverud gård. Heldigvis har Cecilia, eller Cicci som de fleste kjenner henne som, allerede åpnet døren før jeg er fremme. Med 4 ½ måneder gamle Andreas på armen viser hun vei inn til kjøkkenet. Der venter mormor Ølmerud på å ta over en liten stund, og jeg får vite at Andreas oppførte seg riktig bra på dåpsfesten dagen før.
Kjørt i 10 år
Når hun ikke har mammapermisjon, jobber Cicci som rideinstruktør ved Drøbak ridesenter. Hun er utdannet ved Starum med praksis på Hasle ridesenter på Nesodden, og er kvalifisert trinn II instruktør. Konkurransekjøring har hun drevet med i 10 år.
- Det var helt tilfeldig at jeg begynte med kjøring. Jeg har ridd i 25 år og var egentlig sprangrytter. Jeg kom til Norge for å jobbe hos Cecilie Wahlin i 1990, forteller hun. Hos Wahlin ble det en rask overgang til dressurriding. Og Cicci møtte Petter Gjetanger.
- Petter syns kjøring virket moro, så vi dro og så på en dølahest. Jeg syns den var kjempesøt. Vi kjøpte den, og det ble liksom aldri til at han fikk kjøre. Hun ler. – Det var jeg som kjørte ham fra dag en.
Livsstil
- Det blir jo en form for livsstil, det her med hest. Du møter de samme menneskene på stevner, og vi er etter hvert som en stor familie.
- Joda, men når du sitter der og kjører? Hva er det som gjør at du heller vil kjøre enn for eksempel ri sprang?
Igjen tenker Cicci. – Jo, når du ikke har ridd sprang på en stund, er det nesten så du blir litt feig, og da er det jo ikke noe gøy lenger.... men så glimter det skøyeraktig i de brune øynene.
- Det er maratondelen som er den spennende, da. Det skal helst gå så fort som mulig! Da får du et adrenalinkick som du lever på lenge! Hun smiler, og forklarer at, joda, det har i alle fall blitt litt oppvisningskjøring etter at hun fikk Andreas. Selv om hun måtte takke nei til deltakelse i Nordisk Mesterskap.
- Jeg var kvalifisert, men måtte jo si nei. Det var nesten vondt, ler hun.
Utstyret mitt har vært i USA
Cecilia har vunnet NM to ganger med to forskjellige hester. Første gang var i 1997 med Malin, og sist i 2002 med Santos.
- Ja, også har utstyret mitt vært i USA til VM
-????
Hun forklarer at hun var kvalifisert til å delta i VM i USA i 2000. Alt var klart og planlagt og pakket. Siden konkurransekjøring, som så mye annen hestesport, er selvfinansiert (- Du vinner kanskje et dekken og 1000 kroner, ler Cicci) er det ikke småtterier å dra så langt med hester og utstyr.
- Vi hadde fått en rik sponsor som skulle betale for frakt for mange av de europeiske startende fra Frankfurt til USA. Vi hadde sendt alt utstyret i forveien med båt. Så, 2-3 uker før vi skulle dra, dukket det opp mygg i området som bar på en eller annen mystisk sykdom. Vi fikk beskjed om at hvis vi tok med hestene dit, fikk vi ikke lov til å ta dem med hjem igjen. Hun ler.
– Vi prøvde å få gitt beskjed til båten, men det var ingenting å gjøre. Du kan TRO det tok lang tid å få tilbake det utstyret!
Mer publikumsvennlig
Cicci syns at det er ganske likt å kjøre en og to hester. 4-spann derimot er mer teknisk utfordrende, men gøy.
- Men saken er at alle som kjører mer enn en hest alltid er på leting etter en hest. Det er vanskelig å finne to eller fire hester som passer sammen i bevegelser, er på samme nivå teknisk OG ser like ut. Dermed er man som regel alltid på jakt etter en til. Konkurransekjøring består altså av en dressurdel, en maratondel og en presisjonsdel.
- Det er maratondelen som er publikumsvennlig. Hun ler igjen. – Hvis jeg skal være litt slem, er det nesten slik at ikke engang de som kjører selv orker å se på dressurdelen, sier hun. Betegnelsen ”maratonkjøring” blir dermed av mange også brukt om konkurransekjøring. Det er den delen som huskes.
- De har jo jobbet for å få det mer egnet for publikum også i maratondelen. Før kjørte vi alltid 5 strekk. Nå er det oftere 3 strekk, men med et større antall hindre som også er lengre. Da blir hestene litt freskere og det tar litt lenger tid gjennom hvert hinder. Kuskene har gått banen mange ganger før start, det er mye å huske på, og kjører du feil, blir du disket.
Smidig og rask
Cicci forteller at det er viktig at hesten er god i dressur. Nivået har blitt høyere og høyere, og det er vanskelig å ta igjen hvis du ligger langt bak etter første dagen. I tillegg må han være smidig og rask og kunne snu seg på en femøring. Det er også viktig at hesten stoler på kusken.
- Det hadde jeg aldri turt!
Cecilia har permisjon en stund til. Hvor lenge, er ikke helt planlagt, men hun skal nok begynne å gjøre litt til høsten. Men det er ÉN ting Cecilia Ølmerud aldri skal gjøre:
- Jeg kan ikke SKJØNNE at noen tør, jeg hadde aldri turt å være groom!
Bakpå vognen hennes finner vi derimot ektemann Petter. Han tør åpnbart. Hvor viktig en groom er?
- For meg er det psykisk betinget. Vi er et team, og jeg tør mer når han er med. Da vognene var høyere var det utrolig viktig for å balansere så ikke vognen veltet. Nå er de blitt lavere, og hvis du ikke kjører helt uvettig, er det mye som skal til før du velter. Men groomen er viktig likevel.
- Og det er ikke et problem at dere er gift?
- Hehe, jo, det kan faktisk være det. Det hender at jeg skal kjøre et hinder og er skikkelig gira, og så hører jeg bakfra ”GJØR DU DET DER SÅ HOPPER JEG AV!!!” Jeg pleier å svare at da får du vel gjøre det da, ler Cicci.