Å sette sammen de små tingene
En annen del av åpningsshowet bestod av to galopperende friesere med en ung mann stående ungarsk post på ryggen. Han gjør volter og vendinger med det galopperende paret der han står. Ved et lite hopp står artisten baklengs, fortsatt med hestene i galopp. Trave kan de også. Ned mot piaffe. Bare det er imponerende nok. Når man i etterkant får vite at hestene kun er trent i fem dager i forkant av opptredenen vet man ikke helt hva man skal si.
Pisken - mest for underholdningens skyld
Hvordan har det seg at folk får til slike kunster som for oss vanlig dødelige virker uoppnåelige? Dan Steers og Dan James er to australske hestetrenere, og de tok oss med i en dypere forklaring på hvordan man trener hesten til å gjøre slike triks. Og uoppnåelig er det ikke. For selv om treningen i seg selv er veldig hestevennlig og bygger på grunnleggende kunnskap og forståelse for hester, så er det ikke tvil om at det er innlærte øvelser disse hestene gjør når de er løse.
- Dere ser vi ofte bruker er en pisk kalt en australsk kvegpisk. Den er lagd for å skremme kyr når de ikke går den veien man vil, forteller Steers mens han smeller pisken så det ljomer i ørene. Cowboyen levner ingen tvil om at å bli truffet av denne pisken er lite ønskelig, verken for kyr eller hester.
- Vi bruker den aldri på hestene våre, den er mest for underholdningens skyld, sier Steers. For at han skal kunne ta med hesten sin ut på en stor arena med tusenvis av folk og masse høy musikk er han avhengig av å kunne stole på hesten sin. For at det tillitsforholdet skal eksistere må også hesten kunne stole på treneren. Å piske hesten for å få den til å gjøre noe er intet alternativ.
Begynner i longeringsline
For å få hesten til det stadiet at den stoler såpass på deg og er kapabel til å utføre slike øvelser som å komme løpende til deg når den er løs begynner men med hesten i grime og longetau. De to cowboyene brukte taugrime. Hesten blir longert på en liten sirkel for å bygge grunnlaget for hvordan den skal være når den er løs. Hele tiden går hesten med en bøyning innover. Den bøyningen skal bibeholdes av hesten, selv på løs longeringsline.
- Det er viktig at hesten er lett i longeringslina. Hvis den er avhengig av lina og henger på den under longeringa vil den ikke forstå hva som skjer når du huker av lina, forteller Steers. Logisk nok. I hånden har han byttet ut kvegpisken med en liten longepisk som han bruker for å forsterke signalene sine. Han holder pisken loddrett opp i luften og hesten bråstopper og blir stående som om noen hadde satt på håndbrekket.
Å jobbe hesten løs
Cowboyen går tilbake til den parkerte hesten, tar av grima og leietauet og hesten er helt løs. Fortsatt oppfører den seg akkurat på samme måte som når den hadde på seg grima, og Steers kan longere hesten rundt seg på en liten sirkel. Hesten følger longørens bevegelser akkurat slik han ber om, og med en gang pisken løftes parkerer den sine fire bein i marken og står som en statue.- Hesten skal hele tiden gå bøyd inn mot deg, og søke mot skulderen din, forteller Steers. Og når hesten har forståelse for hva den skal gjøre på volte, så kan man øke vanskelighetsgraden og begynne å kontrollere den på rett spor.- Dette er noe vi kaller speiling, forklarer James mens Steers viser. Ved hjelp av to pisker leder han Z både langs gjerdet, og på rette linjer tvers over banen. Den ene pisken peker mot fronten til hesten, mens den andre peker bak. Hesten har all verden med mulighet for å gå vekk fra de to piskene som peker mot han ved å ta ett steg vekk fra Steers, men hesten følger cowboyen som et speil.
Merket
Neste utfordring er å introdusere “merke”, som de kaller det. Å trene hesten med merker gjør det mulig å få hesten til å komme til deg når den er løs. Dan og Dan tar for seg hvordan de introduserer dette med merker for hesten. En én ganger én meter stor treplate blir bært inn på banen og lagt på bakken. Dette er merket til å begynne med.
- Målet er å gjøre hesten komfortabel på merket, sier James mens hans kamerat står på treplaten og longerer hesten rundt seg akkurat slik han viste tidligere. I det han tråkker vekk fra platen plasserer hesten sine to frembein der, og der blir hesten introdusert som Z stående. Steers går igjen opp på merket og hesten longeres løst rundt. Igjen viser de samme trikset. Med en gang merket er tilgjengelig velger hesten å søke dit.
Man forstår at det ligger noen timers trening bak dette, men man forstår også prinsippet bak det. Tanken er velkjent.
Fordelen med merket er at når det sitter kan man overføre det til andre ting, som for eksempel akkurat dette med hengerlessing, et ukomfortabelt vaskespilt eller andre steder hesten ikke føler seg trygg i. Etter hvert kan man også overføre merket til en mer psykologisk tanke for hesten. Merket kan etter hvert bli deg selv, eller i Dan og Dans tilfelle, en annen hest.
Alle disse tingene satt i system er den hemmelige magien bak de to cowboyene som klarer å få en hest komme løpende inn i full galopp i en arena med 20.000 tilskuere, og komme rett til sin eier og kompanjong. Steers har Z løs på banen og James slipper inn en ny hest som galopperer inn og følger Z’ minste bevegelse. Sunny har lært at Z er merket, og ved merket så er det komfortabelt.
Så langt så har det vært til dels mulig å følge prinsippet og tankegangen til de to cowboyene. Man forstår jo at det ligger mange timers trening bak, men umulig? Nei. Så sant man går inn for det, så skal det ikke være umulig.
Så kombinerer vi lærdommen
Når basis-treningen med løslongering, speiling og merket sitter kan man begynner å kombinere. Cowboyene viser hva de mener. Steers setter seg opp på Z og har Sunny klistret ved sin side. Så går pisken i været og Sunny parkerer alle fire beina i bakken mens Z fortsetter å galoppere rundt med Steers på ryggen. Han tar ned pisken og Sunny kommer løpende og henger seg på igjen. Sammen galopperer de rundt. Pisken opp igjen, men nå er det Z som parkerer alle fire beina i bakken og Sunny fortsetter å galoppere rundt. Om det var noe tvil tidligere, så burde det ikke være noe tvil nå mer. Disse gutta vet hva de holder på med.
Som seg hør og bør så viser de tøffe cowboygutta litt ekstra, bare fordi de kan. Hestene deres kan selvsagt steile og James ber Sunny om å reise seg opp på to. Hesten responderer umiddelbart, og med en gang cowboyen peker pisken i været går hesten ned igjen og står parkert.
- Vi må alltid ha kontroll over det vi ber om, og vi må alltid ha en stoppknapp. Hvis ikke den stopp-knappen fungerer kan hesten bruke det mot deg, sier James og ber igjen Sunny gå opp på to. Man kan ikke la være å bli imponert over den vennlige kontrollen de har over hestene sine.
Gutta har fremstilt treningen som enkel, noe som alle kan gjøre hjemme og noe som alle kan oppnå. Og til en viss grad så liker man å ha den troen at man kan det. Eneste forskjellen er at man trenger kanskje litt lengre tid enn den halvtimen de to gutta brukte på å vise alle øvelsene. Men selv om det virker som en logisk og fornuftig oppbygd tankegang, så vet man at det er en grunn for at akkurat Dan Steers og Dan James fikk opptre under åpningsseremonien under World Equestrian Games, og ikke du eller jeg.
Ønsker du å se litt hva Double Dan driver med? De har lagt ut flere videoer på Youtube hvor man får et inntrykk. De har også en hjemmeside hvor det går an å finne litt info.