Fikk idé
Ja, Casandra er en hest. Hun er en gråhvit, nydelig hoppe med snille øyne. Akkurat en sånn en som man skulle forvente at en prinsesse rir. Pål, prinsessens hestepasser og høyre hånd under stevner, står og kosepusser på henne. Han forklarer at han vet han er uunnværlig, og at alt hadde blitt kaos uten ham. Märtha Louise skifter leende over til den gode hesteboblejakken og innrømmer at hun er litt enig.

Hvordan kom hun i kontakt med ridingen?

- Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til å begynne med hester. Jeg var 8 år tror jeg, og jeg hadde fått en idè. Jeg kom hjem en dag og sa at jeg hadde lyst til å begynne å ri- og sånn ble det. Lille Märtha fikk begynne å ta timer hos Eddie Bull. Hun red en hvit ponni som het Shah. -Jeg holder meg visst til de hvite hestene, ja.

Vi har satt oss rett bak boksen til Casandra, som titter ut av og til for å finne ut hva det er eieren hennes driver med. Jeg har installert meg nokså komfortabelt på prinsessens utstyrsboks, hun selv sitter på en gardintrapp og spiser epler fra bøtten til Casandra. Men selvfølgelig ikke uten at lagkameraten får skrottene.

Med og uten pisk
I motsetning til mange sprangryttere har faktisk prinsessen også ridd dressur. -Jeg red for svigermoren til Eddie Bull, Margrete Astrup. Hun var utrolig dyktig. Også ble jeg klubbmester da- i junior. Jeg var 12 år og det var bare noen få med i konkurransen. Prinsessen ser på meg et sekund med et humoristisk glimt i øyet, så bobler det over av undertrykt latter mens hun husker tilbake. -Jeg red en hest som kunne en hel masse faktisk både piaffe og passage til og med, men han var treeeeig. Det gikk fint med lang pisk, men jeg fikk jo litt problemer på banen da, for da hadde jeg IKKE pisk og det visste han. Hva var det han het nå igjen? Märta Louise vrir hjernen og prøver å huske hva Astrups hest het. Hun spør sin høyre hånd Pål, som nå får vist hvor uunnværlig han er, ved å heller ikke huske navnet. –Åååh, jeg vet det egentlig så godt!! Hun tenker videre, mens hun forteller om mamma og pappa som satt i –20*C i flere timer og ventet på den kry lille piken. De kunne ikke være med så ofte, men hun satte pris på det når de kunne –Vet du hva? Vi snakker om noe annet, da kommer navnet på den hesten helt sikkert med en gang.

Godt miljø
Så hvis hun begynte med dressur, hvordan endte hun opp på sprangbanen?

- Det var mange grunner egentlig. Sprang var en gren som lå mer naturlig for meg, og så var det et veldig godt sprangmiljø på stallen. I tillegg var jeg så heldig å få låne Eddie Bull sin hest Mont Morency. Han var så nydelig, som en gammel klok bestefar som alltid tok vare på meg. Han kunne masse, hadde vunnet NM til og med, mens jeg var helt ny i faget. Jeg red han i tre år, og det var han som ga meg trygghet og sikkerhet over hindrene. Hun tenker litt; -Var det noen andre grunner til at jeg begynte å ri sprang tro? Hmm, jeg ville vel kanskje ha litt mer action også da.

X-Royal
Og action ble det virkelig da prinsessen fikk sin første hest. Det var faktisk ikke før til konfirmasjonen, og den unge hestejenta syntes den gangen at det tok ALT for lang tid. Men så fikk hun han da, Manuscript. Det ble et kort og intenst møte på to uker –Han var helt gal og steilet og ordnet. Jeg var jo heller ikke sånn kjempeflink til å ri, og en dag steilet han opp og snudde seg på to, slik at han rev ned et gjerde på vei ned. Da fikk jeg meg et skikkelig støkk. Vi solgte han til Nord-Norge, og de omdøpte han faktisk. Nå heter han X-Royal, passende nok, og han hopper fortsatt. Jeg har sett han rundt på stevner, sier hun.

Ikke bare å sitte på hesten
Det har fungert bedre med de hestene hun har hatt i ettertid. Hun forteller om hver enkelt av dem, hvilket forhold hun har hatt til dem, og hvorfor de har blitt solgt. Og hun forteller om trenere hun har hatt. Märtha Louise trente for Eddie Bull gjennom hele ungdommen, og det var hans lastebil prinsessen hadde fast plass i når hun skulle rundt på stevner. I sprang miljøet er det ellers ofte slik at det er foreldrene som følger barna sine når de er yngre. Forståelig nok har det ikke vært slik med prinsessen. På stevner har hun stort sett klart seg selv, ja sånn bortsett fra noen livvakter og politiet, men det blir jo ikke helt det samme. Hun syns faktisk det er best slik. -Jeg har alltid tatt vare på hestene mine selv, og jeg brukte lang tid på å få hestepassere og fôr ryttere, forteller hun. Det er viktig å lære seg å behandle hester i alle situasjoner. Ridesport er ikke bare det å sitte på hesten. Har du hest, må du ta ansvar for at det er et dyr som trenger omsorg. Det er ikke riktig å legge den oppgaven til andre. Dessuten er det å være sammen med hesten den eneste måten du kan få kontakt med den på, og lære den å kjenne. Skal rytteren og hesten kunne gjøre det bra i konkurranser sammen, må det være en tillit mellom dem.

Prinsessen blir enda mer alvorlig mens hun forklarer. - Jeg har gjennom årene sett en trend som går på at ryttere sitter og skravler før og etter de skal ri, uten egentlig å ta noen interesse i egne hester, mens hestepasserne jobber. Jeg syns det er negativt. Hesten din fortjener at du kjenner han, vet hvordan han reagerer, og hva han reagerer på. Dessuten kan du ikke vite om hesten din er syk eller har det vondt, når du ikke vet hvordan normaltilstanden er. Du vet rett og slett ikke hva du skal se etter. Hvor tykt er for eksempel benet til hesten din til daglig? Vet du ikke det, er det vanskelig å vite om den er hoven noe sted, og i så fall hvor ille det er. Du har jo ingenting å sammenlikne med. Litt av vitsen bør også være at du får en god følelse av å være så nær hesten din, mener prinsessen.

I senere tid har jo også prinsessen egne hestepassere som hun setter stor pris på. Men det er viktig for henne både å ha et godt samarbeid med dem, og å fortsette og opprettholde kontakten med hestene. –Jeg er i stallen så mye som mulig og gjør alt jeg rekker selv. I tillegg masserer jeg dem for å mykne opp musklaturen. Foran konkurranser gjør jeg det hver dag, ellers blir det rundt 2 ganger i uken, avhengig av hvor stiv hver enkelt hest er. Jeg føler jeg kommer utrolig nær dem på den måten, sier hun.

Sin egen sjåfør
Prinsessen trivdes på trenerens lastebil, men nå er det mange år siden hun begynte å ordne også transporteringen av hestene selv. Den spreke jenta har lappen både på henger og lastebil.

Hvordan blir det med lukeparkeringen?

- Det er faktisk verre med henger, for den går feil vei. Det var helt forferdelig i begynnelsen, jeg satte meg fast overalt og ble helt fortvilet. Lastebil er greit. Den er stor men du venner deg til det, og får oversikten. De har store fine speil, det hjelper en hel del, sier hun. Livvaktene er med fortsatt. Det høres ut på prinsessen som om de virkelig syns hest er best. - De simpelthen elsker det, tror jeg. Det er nok fordi de får lov til å stå i regnet i 12 timer og vente på meg og sånne ting. Hun titter lurt over på meg og strekker seg for å gi Casandra en epleskrott til. –Kom da. Ååhh du er jo bare sååå nydelig. Det stikker frem en hvit, myk, utforskende mule fra den åpne døren, og vips- så var den skrotten borte.

(kron)prinsen på den hvite hesten
Det syns godt at prinsessen koser seg her nede i stallen. Hun er avslappet og i strålende humør. Latteren kommer spontant og ofte mens vi snakker. Hun forteller at hun i sine yngre dager var en aktiv ambassadør for ryttersporten. -Jeg tvang Haakon til å ri i to år. Han slet seg tappert gjennom det, helt til han fant ut at han kunne si nei. Storesøster var ikke nådig, forklarer Märtha Louise. –Han ble lurt med fordi jeg var så engasjert ”Det er såå gøy, og du bare må prøve det”. Stakkars Haakon var bare 10 år. Etter et halvt år prøvde han spakt å si at dette egentlig ikke var noe han hadde sånn veldig lyst til, men jeg lot han få høre:”Du kan vel ikke vite om du liker det eller ikke når du bare har ridd i 6 måneder”. Og lillebror måtte bare pent fortsette. Hans Majestet Kong Harald har også vært innom hestesporten, men bare en kort periode. –Min far red i tre år eller noe sånt, men det var da han var i tenårene forteller Märtha. Så det er bare prinsessen som virkelig er bitt av basillen, og i perioder av livet har hun viet all sin tid til hestene.

Befriende
- Det som fascinerer meg mest med hest, er at to individer kan jobbe så tett sammen uten ord, og likevel forstå hverandre gjennom en helt annen form for kommunikasjon. -Det er fantastisk å få kontakt med et dyr som er så mye sterkere enn deg og få det til å bli lydig og føle at det vi gjør sammen er gøy. Det er befriende å kunne være meg selv sammen med et dyr som ikke fordømmer meg. Og er det noe galt, kan jeg søke trøst hos dem, de er i det hele tatt veldig spesielle dyr.

Hest og bare hest
- Etter videregående dro jeg til England og ble der i rundt ett og et halvt år. Da jobbet jeg i stallen fra 5 om morgenen til 6 om kvelden på en stall som heter Waterstock. Jeg trente for Lars Sederholm, konen hans Diana, også Yogi da.
Som er? –Han var Chef d’equipe for det engelske feltrittsalget under OL i Sydney i år. Han er veldig flink. Etter en stund ble det faktisk litt mye for meg, så på slutten var jeg hos John Lanni på et sted som heter Arena UK.

Så kom hun hjem og tok fatt på fysioterapistudiene, som hun fortsatte i Nederland. Men hun satte likevel av tid til ridingen, og hadde med seg hesten Midnight Bay ned. Om Belgia oppholdet nylig, forteller hun:
– Jeg har ridd 5-6 hester om dagen, trent 6 dager i uken nesten hele tiden, og har lært masse. Jeg trente først for Henk Nooren. Han er en god trener, men på slutten var han ikke så mye der. Jeg vet han hadde mye og gjøre, men likevel var det litt vanskelig uten noen særlig tilbakemelding. Jeg bestemte meg for å flytte over til stallen til Bruce Goodin.

Velger hester selv
Og det var Goodin som fant hestene Lenaro og White Jumper til prinsessen. Prinsessen er alltid med selv og prøver hestene hun vurderer å kjøpe. –Hestene jeg har må ikke være for heite, for jeg får dem heitere når jeg rir. Det er viktig at de er rolige og sindige i hodet, og at de har en god og jevn galopp. Og så må de være ærlige. Hun tenker seg om.-……..jaa, de bør vel kanskje kunne hoppe litt også da??……. Hun forklarer at det ikke alltid er like lett å kjøpe hest, for du får bare prøvd hesten en kort periode. Da er det godt å ha med seg et rutinert øye. –Jeg ble med Bruce for å se på Lenaro, og det var….ja, vet du?- han var så tjukk, og den magen….det var snakk om at han var SÅNN. Hun strekker ut armene og viser akkurat hvor stor. Jeg sperrer opp øynene. Hun fortsetter -Og han trodde at eneste måten å hoppe på var å ligge tilbake i hjørnet, og så løpe full galopp til hinderet, og så tilbake til nytt hjørne. Jeg satt der på hesten helt himmelfallen. Da jeg var ferdig sa Bruce at dette var en god hest, og at jeg absolutt burde kjøpe han. Jeg sa at nnneeeeiii, det ville jeg ikke, i alle fall ikke før jeg hadde prøvd han en gang til. Prinsessen ler så hun hikster. Hun er selvfølgelig veldig glad for at hun valgte å følge et godt råd. Lenaro ble nummer 33. i OLi Sydney med Goodin på ryggen.

Konkurransesport
- Nå husker jeg hva den hesten heter!-Pasa Guarda. Endelig! Hun smiler fornøyd idét det kommer inn en lettere forvirret rytter som ikke finner hjelmen sin. Jeg hopper ned fra utstyrsboksen, så prinsessen kan dukke ned i den. Hun kommer opp med hjelmen i hånden og ønsker kollegaen lykke til på banen.

Hvordan tenker hun selv før en konkurranse?

- Jeg går banen, og da lager jeg en plan fra 1. hinder og utover. Jeg tenker igjennom hvordan jeg skal legge hesten mot hinderet, hvilke jeg skal ri sakte og fort, og hva slags svinger jeg skal ta-måler steg og alt sånt. Når jeg varmer opp prøver jeg å få hestene til å komme i ordentlig form. Det er viktig at de ikke bli flate, men bruker ryggen når de hopper. Så går jeg igjennom banen i hodet en gang til før jeg skal starte. –Og på banen går selvfølgelig alt som jeg har planlagt det hver gang….

Ja, for prinsessen sliter selvfølgelig ikke med noe som helst når det gjelder rideferdigheter?

- Nei, selvfølgelig ikke….. Hun setter opp et selvhøytidelig fjes, og later som hun blir riktig indignert over at jeg kan tro noe sånt, men så var det de smilerynkene ved øynene og fnisingen da. Hun gir opp og forklarer: -Jo da, jeg har for eksempel problemer med å holde jevn rytme til hinderet. Jeg blir sittende for mye tilbake og holde igjen når jeg kommer fra hjørnet. Men det har blitt litt bedre etter hvert. Märtha Louise trener fortsatt for Goodin, men har tenkt å trappe ned på ridingen nå. Hun vil gjerne gjøre litt mer av offisielle ting her hjemme-bidra litt, forklarer hun. Hun er jo tross alt prinsesse også, ikke bare rytter.

Rytterprinsessen
Derfor syns hun ikke det er slitsomt å bli fokusert på som ”Rytterprinsessen”. –Jeg er glad for å være prinsesse, og jeg har det jo alltid med meg uansett. Ridingen fungerer likevel som et fristed, og hun føler hun får den tilbakemeldingen hun trenger som idrettsutøver også. –Jeg merket presset endel før i tiden, men nå er det bare deilig å komme hjem. Jeg ser på det mer som en støtte. I tillegg er folk flinke til å backe hverandre i det norske ryttermiljøet, og det er så mange koselige mennesker der. Hun forklarer at de to arenaene i livet hennes fungerer sammen som en balanse. –Når jeg har klart meg bra innen sporten, får jeg energi og sikkerhet til å gjøre det bra under offentlige representasjoner og omvendt. Hestene får meg tilbake ned på jorden igjen, og det blir en kjempefin balanse.

Countryman og White Jumper
Jeg spør henne om det er en spesiell av hestene hun har hatt som har stjålet hjertet hennes. Hun tenker lenge før hun svarer.

- Alle har betydd mye for meg, men på forskjellige måter. De har hatt så forskjellige personligheter. Det som er så spesielt med hester er at de er så trofaste, får du dem på ditt lag gjør de alt for deg. Men hvis jeg skulle trekke frem en, så måtte det vært White Jumper. Han var en fantastisk personlighet og morsom å ri. I tillegg var han ganske aktiv i hjernen sin, han var jo hingst, så jeg måtte hele tiden passe litt ekstra på. Det er dessuten en ganske vakker historie bak hvordan vi møttes. Han var blitt mishandlet der han kom fra, slått uansett hva han gjorde. Første gang jeg så han kom han ut av bilen på to mens han fektet med forbena. Prinsessen får et mykt uttrykk i øynene når hun forteller om hvordan han fra å være helt gal og angripe alt, ble snill om et lam. Jeg trodde ikke jeg skulle klare å ha han, men Bruce sa at vi skulle gi han to uker og bare være snille med han. Det fungerte kjempebra. Det viser hvor mye man kan ødelegge hvis man misforstår signalene til en hest. Han lærte meg mye gjennom alt som skjedde, og jeg fikk en helt spesiell kontakt med han, forteller hun.-Ja også Countryman, han må jeg ikke glemme. Han var den hesten som lærte meg å ri.

Hvorfor sier du det? - Det var med han jeg ble ordentlig bevisst på ting jeg gjorde. Han var en læremester og likemann, og han hadde vært i tre OL .Han var rett og slett flinkere enn meg, og rettet på meg når jeg gjorde noe galt. Etter hvert skjønte jeg hvordan det skulle være. Og han elsket å være på banen. Selv om han var gammel da jeg fikk han, så vokste han og ble som en unghest på konkurranser-bukket på avridingen og greier. Det er jo det man egentlig ønsker; at hesten hopper på lag med deg fordi den elsker det.

Bill.mrk. Blå lastebil
Det har gått nesten to timer, og prinsessen skal hoppe snart. Casandra skal strigles og sales. – Det som er så fint med Casandra, er at hun tar meg til hinderet. Hun er lett å justere. Prinsessen snur seg til et hvitt hode som vil ha oppmerksomhet.-Jaa, jeg skryter av deg nå-du skjønner det. Vi er i ferd med å avslutte, men jeg må jo bare spørre:hva med kjærligheten? Finner hun frosken?? Og før prinsessen rekker å svare noe som helst, gjør Pål fullstendig krav på oppmerksomheten. Han syns ikke at det er interessant om prinsessen finner noen eller ikke. Det er jo HAM vi skal fikse noe for. Märtha Louise ler og Pål ber: -Kan du ikke bare skrive at jeg har veeeldig lyst på dame?? Jo da, det er helt greit, hva heter du mer enn Pål da? - Nei det er ikke så farlig, bare skriv at hun må være glad i å reise mye. Latteren til prinsessen triller sammen med tårene. Hun vrir seg. Dette har de tydeligvis vært igjennom før, for de avslutter i kor:-Også kan du be henne skrive billett merket ”blå lastebil”…….