Solen glir sakte ned over de majestetiske fjellene i det vi tølter fjellveien hjem i noe av den vakreste naturen Norge har å by på. Jeg er med Mesna Islandshestsenter på tur i Rondane. Mesna Islandshestsenter drives av Kristoffer Hauger og Camilla Li. Om vinteren har de faste kurs og treninger i deres stall på Mesnali, men på sommeren rir de hestene til fjells. Her skal vi tølte i solnedgangen, bade i fossefall og nyte den vakre naturen til hest. Dette er utgangspunktet for en flott tredagers-tur i og rundt Rondane nasjonalpark. Jeg skulle få være med på to av dagene.

Ankomst

Det er ikke vanskelig å se hvem som skal være med på rideturen når jeg ankommer Mysuseter Fjellstue på formiddagen. Utenfor inngangen sitter en del folk, med fullt rideutstyr. 12 stykker pluss Camilla og Kristoffer er med denne gangen. Ni av disse har vært på tur med Mesna Islandshestsenter før. Camilla spør hver enkelt hva de kan fra før, hva slags hest de ønsker, og ser deretter igjennom lista over hestene før hun velger en hest til hver rytter. – Det er veldig viktig for oss at vi plasserer riktig rytter på riktig hest, forklarer Camilla. – Det er en stor del av hele opplevelsen, at man får en hest som passer seg. Og hvis man ønsker å bytte hest de forskjellige dagene er det selvfølgelig helt greit. Etter at alle har fått hver sin hest blir det tid for en varm lunsj, før gjør oss klare til å ri. Den første turen går til Rondvassbu, som er en av turistforeningens betjente hytter, lokalisert i sørenden av Rondevatnet inne i selve nasjonalparken.

Men først skal det sales på

Hestene holder til knappe 50 meter fra fjellstua, hvor de har et stort frodig beite å boltre seg på. – Hver sommer rir rundt 20 ryttere 30 hester fra Mesna Islandshestsenter ved Lillehammer, og opp hit til Mysuseter. Det tar rundt seks dager, og hestene får tre dagers hvilepause før denne tredagersturen starter, forteller Camilla. Og mens Camilla og Kristoffer er på fjellet med oss, blir det arrangert rideleir på senteret deres. Stort sett hele sommeren går med til fjellturer, rideleir og treningsleir, og da trengs det hester. På vinteren har de rundt 45 hester, mens det på sommeren fort kommer opp i 60 stykker.

Den perfekte kamerahest?

Jeg har fått utdelt Dreki, en ni år gammel islandshestvallak. Han blir betegnet som den perfekte kamerahest, rolig, lett å ha med å gjøre og stødig i fjellet. Etter alle har fått på sal og hodelag, går Kristoffer rundt og sjekker at alt er som det skal, at gjorder er stramme nok og om utstyret ligger riktig. Jeg får godkjent og er klar til å dra. Totalt teller vi 14 ryttere og 15 hester, vi har nemlig med en løshest med kløv. Turen starter med en god tølt opp en grusvei før vi svinger inn på en sti mot vakre fjellvidder. Stien vi rir på følger elva Ula oppover, og solen titter så vidt frem bak skyene.

Etter å ha fulgt elva i rundt 30 minutter når vi første høydepunkt av naturopplevelsene, Brudesløret. Denne fossen heter egentlig Storulfossen, men av forklarlige grunner kalles den også Brudesløret. Kristoffer forteller at på varme dager tar de en pause her, og dusjer i fossen. Det blir ingen bading denne dagen, men for de som tør kan man ri ganske nærme kanten av fossen for å se…

Etter flere elvekryssinger og en lang strekning med tølt ankommer vi Rondvassbu. Her skal vi ha en god pause før vi spiser middag og tølter hjem i solnedgang som det ble lovet i brosjyren.. Gjerde settes opp, og på en-to-tre- er hestene i hvilemodus, de vet å benytte pausene sine.

To unge damer på tur

Aldersgruppen på turen er hovedsakelig rundt 50 år og oppover, med unntak av journalisten og to jenter fra Halden, Jenny Evensen 14 år og Sandra Pettersen 13 år. Jentene forteller at alle venninnene deres som hadde vært på rideleir på Mesna Islandshestsenter sa at ”de bare måtte dra dit, det var det beste”! Begge jentene har tideligere år vært på rideleir andre steder, men i år ville de prøve noe nytt. Derfor ble det fjelltur i Rondane denne sommeren. Tross alderen er det to flinke jenter jeg har foran meg, de har ridd siden de var små og har ingen planer om å slutte.

Godt inntrykk

De har begge fått et veldig godt førsteinntrykk av turen og hvordan ting drives. Spesielt Jenny var veldig fornøyd med hesten hun hadde fått utdelt tidligere på dagen. - Jeg skal ringe mamma i dag, å spørre om vi kan kjøpe han, sier hun. - Jeg har en islandshest hjemme, men han begynner å bli gammel, og jeg vil gjerne ha en hest jeg kan konkurrere med forteller hun videre før hun avslutter med at hesten hun har hjemme aldri skal selges selv om hun eventuelt får en ny hest. Sandra er også fornøyd med hesten hun har fått utdelt, selv om hun skulle ønske at den hadde litt mer krutt. – Men han tølter kjempebra og er veldig lettridd, sier hun. Sandra har også hatt egen hest, men da hun vokste fra den for noen år siden ble det ingen ny med det første. – Jeg skal konfirmeres snart da, sier hun med et lurt smil mens hun kikker bort på alle de fine hestene…

Tølt i solnedgangen?

Noen timer har gått og det blir en god treretters middag på Rondvassbu før vi setter mulene hjemover til Mysuseter. Solen er på vei ned i det vi rir over et lite fjell, med vakre Rondvannet i bakgrunnen (forsidebilde). Det virker som alle koser seg i det vi tølter hjem i solnedgangen. Jeg sitter helt i mine egne tanker da Dreki plutselig snubler i det ulendte terrenget. Vi skritter videre, men han hadde nok tråkket over, for han var halt. Dermed ble det en god fottur på meg og Camilla, mens de andre tøltet videre…

Det blir sent før vi ankommer Mysuseter, og de fleste går rett å legger seg. Hva ville morgendagen bringe for de ivrige turrytterne, får vi sol eller regn, og ikke minst for min del; blir den perfekte kamerahesten min frisk?

Sol!!

Jeg titter ut av vinduet når klokka ringer, og det er sol! På med rideklær, og ned til en god frokost før vi nok en gang går ned for å sale på hestene. Camilla avgjør at Dreki skal få en hviledag i dag, så det blir ny hest på meg. Denne gangen blir det Kvikkur, også en vallak, som passer godt til sitt navn. Tempo hadde han nemlig masse av! Noen hester har mistet en sko i løpet av natta, men det er null problem; for Kristoffer er hovslager han, - i tillegg til at både han og Camilla er utdannet IS RIK III, som er den høyeste utdanning for rideinstruktører for islandshest i Norge. At vi har havnet i gode hender er det liten tvil om.

Hei hvor det går…

Første delen av turen består stort sett av grusveier, perfekte for hurtigtølt! Kvikkur, hesten jeg rir denne dagen er litt mer å jobbe med enn Dreki, men når man først får det til går det fort. - Nettopp dette med gode tølthester er noe som er veldig viktig for oss, alle hestene vi bruker er hester med godt tølt, forteller Kristoffer. - Gjestene kommer ikke til oss for å trave i Rondane, de forventer tølt, - og det skal vi selvfølgelig også tilby dem, legger han til. Sola skinner, og etter et par timer på hesteryggen nærmer vi oss plassen vi skal raste på, men først blir det en galopp på myke myrstrekninger. Det er litt av en utfordring å styre hestene mellom alle myrtuene som stikker opp.

Litt hjelp underveis

Underveis på turen rir enten Camilla eller Kristoffer bakover i gruppen og hjelper hver enkelt mens vi rir. - Vi vil gjerne at dere skal lære noe på turene med oss, sier Camilla til meg før hun tar igjen neste ekvipasje for å gi en hjelpende hånd. Vi beveger oss inn i et område med litt mer skog og plutselig er vi fremme. Ved en liten bekk settes det fort opp gjerde til hestene, og skal si de var glade for en liten pause og en matbit. Vi går ned en bratt skråning og kommer ned til en liten oase. Det er laget til en bålplass, og et lite fossefall bruser nær spiseplassen.

Bading i fossen

Etter at vi har spist våre ferdigsmurte matpakker, og fått god bålkaffe koser alle seg i solen som varmer godt. Vannet fristet, og etter hva jeg ble fortalt tidligere på dagen er det faktisk mulig å hoppe med fossen ned i vannet. Det er en opplevelse i seg selv, vannet er ikke akkurat varmt etter denne sommeren, men forfriskende og godt.

Det blir noen timer i sola før turen går videre, og inn i vakre Glitterdalen. Glitterdalen består for det meste av myrer og bjørkeskog. Stiene er ganske trange, og i et ubemerksomt øyeblikk kan man fort kræsje med en av de mange bjørkekvistene som stikker ut i stien.

Journalisten faller av…

Det fikk jeg smertelig erfare da jeg, uoppmerksom red alt for nærme hesten foran, og det plutselig kom to kvister fykende mot meg. – Og i ekte tegneseriestil kjente jeg bare at hesten forsvant under meg og videre opp med de andre hestene, - mens jeg ble hengende i greinene som omsider knakk. Ingen skade skjedd og ikke noe problem å hoppe opp på Kvikkur å ri videre.

Vel ute av Glitterdalen, og bjørkegrenene kommer vi til et landskap med litt mer sletter. Vi rir ned mot Furusjøen, hvor det er en nydelig strand. Hestene vasser, spruter og koser seg i vannet. Resten av veien går i tølt og galopp og vi ankommer Mysuseter akkurat tidsnok til å slappe av i en halvtimes tid før middagen.

Middag og overraskelser

Igjen har vi en enkel og god middag, med soppsuppe som varmet, poteter og karbonader og tilslutt is til dessert. Kristoffer og Camilla inviterer alle på en overraskelsestur, og hele gjengen rusler av gårde (til fots) etter middag. Etter hvert avsløres det at vi skal på en fossetur! Vi følger et stryk ganske langt oppover, og ser på alle de forskjellige fallene før vi setter oss ned og tar en pust i bakken. Camilla og Kristoffer har sørget for noe å drikke også. Videre følger vi stryket oppover helt til vi kommer til en bru, og vi blir invitert til hytta til Kristoffer og Camilla. Noen er trøtte etter den lange rideturen og går tilbake til Mysuseter, mens vi andre blir med opp. – Det tar bare 15 minutter sier Camilla. Etter nærmere 45 minutter var vi fremme.

Peiskos og hesteprat

Vel fremme på hytta deres var det ost, kjeks og vin på menyen til de som ønsket det. Det ble en god time på hytta deres, praten går lett, og stort sett i hest. Det ble etter hvert sent og vi satte kursen ned mot Mysuseter igjen.

Nord-Europas flotteste turterreng

Dagen etter skal de andre ri den siste turen, mens jeg reiser hjem. Og om ikke lenge setter også hestene kursen hjem til Mesnali. Da er det klart for ”Rondanerittet ned”. – Da rir vi rundt 20 stykker herfra og hjem til Mesnali, fra hotell til hotell. Nesten alle som er med på denne turen var faktisk med å ri ”Rondanerittet opp” i fjor, forteller Camilla. – Det at folk velger å komme år etter år tar vi som et stort kompliment, det er veldig hyggelig. Når hestene kommer hjem venter noen fridager, før det venter flere flotte fjellturer i området rundt Mesnali. Der finner man i følge Kristoffer Nord-Europas flotteste turterreng! Og ut på høsten starter også ridekursene opp. – Vi har kurs for alle nivåer, nybegynner til konkurranserytter. I tillegg har vi ansvaret for all rideundervisning på islandshestlinja ved Lillehammer videregående skole, forteller Camilla mens vi slår følge ned til hestene etter frokost.

Avskjed

Siste dag av turen setter de andre kursen inn i "Lille Jotunheimen" for å ri rundt en innsjø som heter Smukksjøen. Alt i alt må jeg avslutte der jeg begynte; en opplevelse for livet – i Rondane. Camilla og Kristoffer var to veldig dyktige instruktører og guider. Naturen var helt fantastisk og hestene var så glade og positive at de omtrent smilte hele tiden. Jeg tar avskjed når de andre rir ut, og er sikker på at dette ikke er siste gangen jeg blir med på tur med Mesna Islandshestsenter, Kristoffer og Camilla.

Til sist må jeg også si takk til alle de andre deltakerne på turen som smilte så pent på alle bildene jeg skulle ta, og for en flott tur med godt selskap!