Favoritas er ikke stor av størrelse, men ifølge Nina Braaten Johnsen har han et kjempestort hjerte. - Jeg kommer aldri til å selge han, sier hun. Det er fredag formiddag, Oslo Horse Show er så vidt i gang. Om halvannen time skal Favoritas ut i sin første klasse, Nina Braaten Johnsen skifter kjapt til stevneantrekk på stallgangen i teltet som huser konkurransehestene. Hestepasser Siri Furre er allerede i gang med å gjøre Favoritas klar. - Skal han gå med ørehette i dag, Nina? Spør hun. - Det kan du bestemme, får hun til svar. - Yess, smiler hun. – Jeg synes ikke Favoritas er noe fin med hette. Han skal ha løs pannelugg og fletter i manen, forteller hun. Siri går i gang med flettearbeidet, mens Nina går ut av stallteltet. Hun må banen.

Fra start til mål

Inne i Oslo Spektrum står en fargerik blanding av 1,40 meter høye hindre spredd rundt på banen. Nina går målbevisst til hinder nummer en, og strener av gårde mot nummer to. - Man går banen litt forskjellig etter hva slags bedømming det er i klassen. Rir man en grunnomgang med makstid kan man ta det litt rolig, mens er det en speedklasse må man se etter de korteste rideveiene. Men i bunn og grunn handler det jo om å komme over hindrene fra start til mål i riktig rekkefølge, forklarer Nina. Hun blir stoppet opp av Robert Ruud som med et stort glis får henne til å signere en plakat. Ei lita jente ser nokså fornøyd ut.

Lagrer banen

- Denne klassen består av to omganger. Går man feilfritt første delen av banen fortsetter man direkte på andre del. Da teller også tiden, sier hun. Nina skritter opp avstanden på en buet linje som fører inn i en kombinasjon. - Det er 27 meter. Da tar jeg en god sving og går på syv steg. Hadde det vært omhopping ville jeg gjort buen mindre og ridd linjen på seks steg, sier hun. Når hele banen er skrittet opp, stopper hun og diskuterer rideveiene med Stein Endresen og Kirsti Svaboe. Til slutt blir de enige. På vei ut lurer jeg på om Nina husker banen. Med ryggen til banen ramser hun opp hinder for hinder. - Man må bare lagre banen i hodet, det er litt teknikk, sier hun.

Tilfeldig at det ble Favoritas

Nina og Favoritas er satt opp som nummer 36 på startlisten, hun har derfor god tid før hun må varme opp. Vi setter oss på noen støvete tepperuller under tribunen. Jeg kikker bekymret på de hvite ridebuksene til Nina. - Det gjør ingenting. Buksa blir skitten så fort jeg setter meg i salen likevel, svarer hun kjapt. Nina begynner å fortelle historien om den lille hingsten som har ført henne til topps i mang en konkurranse. Blant annet Norway Grand Prix i 2005. - Nå har jeg hatt Favoritas i ti og et halvt år. Det var i grunnen helt tilfeldig at vi kjøpte han. Jeg var i Litauen for å se på hest, og fant en jeg synes var interessant. Favoritas var jeg egentlig ikke så interessert i, men pappa falt veldig for den svarte, lille hingsten. Så det endte med at vi kjøpte begge, sier hun.

Hesteverdens svar på Jack Russel

Begge hestene var av russisk avstamming, og da en av dem senere skulle selges var det klart at Nina ville beholde den svarte, lille hingsten. Det skulle vise seg at det var en nokså spesiell herremann de hadde fått på stallen. Da han vant Nordisk Mesteskap som åtteåring forstod Nina at dette var en hest for de store klassene. - Han er nok hesteverdens svar på Jack Russell. Han tror han er størst i verden, og han tror alt går. Han har en enorm psyke. Når hindrene blir høye hopper han med hjertet, sier Nina. Men som hundeutgaven, er ikke hesteutgaven den enkleste å håndtere. - Man kan ikke lese ABC om hest og så sette seg opp og ri Favoritas. Alt må gå på kompromisser, og jeg må stole at han gjør sin del av jobben selv. Andre ryttere har prøvd å ri han uten at det har gått spesielt bra, men nå har jo ingen toppryttere sittet på han. Så jeg vet jo ikke om det kun er jeg som klarer å ri han, forteller Nina.

Skadefri

Nina er opptatt av å ta godt vare på hestene sine. I løpet av Favoritas karriere har han aldri vært skadet. - Han har hatt noe småtteri, som små sår og hovbyll. Men han har aldri vært skadet. Konkurransehestene mine blir fulgt jevnlig opp av veterinær, og jeg er veldig nøye med fôring og at de får komme nok ut. Jeg tror mange hester blir skada av å stå for mye på stallen, sier hun. Vanligvis er Favoritas ute tre ganger om dagen, to ganger 50 minutter på skrittemaskinen i tillegg til en treningsøkt. - Jeg bruker også litt alternative metoder, som laser, akupunktur og massasje. I tillegg er jeg nøye med å legge opp en langsiktig treningsplan slik at jeg jobber på parti med musklene til hesten. Det er jo restitusjon som bygger opp hesten, sier Nina.

Har mange damer på si

Favoritas har gått stevner både utendørs og innendørs, men nå kommer han til å trappe ned. Han har gått sin siste utendørssesong. - Fremover skal han brukes mer til avl, fra april til august står han på hingstestasjon i Nederland. Tidligere kjente jeg ikke avstammingen til Favoritas, men i 2000 fikk jeg hjelp til å spore den opp. Da fant jeg ut at jeg hadde en ren fullblodshest med gode linjer, forteller hun. Favoritas har blitt en populær far i utlandet, og betjener rundt 50 hopper i året. Han er kåret i Sverige, Nederland, Frankrike og Tyskland. Men ikke i Norge. - Jeg har ikke lyst til å reise opp til Starum for at en fremmed rytter skal ri han, og en komité skal fortelle meg at han ikke er god nok. Men kårer de han først reiser jeg gjerne opp og viser han. Jeg mener han kan kåres på grunnlag av sine prestasjoner. Holsteinerforbundet kom hjem til meg og kåret han på gårdsplassen, forteller hun.

Søt og bortskjemt

Av personlighet er Favoritas en nokså vennlig herremann, og har ikke bare vunnet Ninas hjerte. - Han er ganske hingstete, men samtidig veldig grei. Han benytter seg av at alle synes han er pen, så han er nok litt bortskjemt. Men det fortjener han, smiler Nina. Nede i stallen står stjernen selv og roper om oppmerksomhet. Manen er pent flettet, og Siri tørker over utstyret som skal brukes. Favoritas følger nøye med. - Jeg har kjent Favoritas i åtte år, og reist med som hestepasser på mange stevner. Jeg jobbet fulltid hos Nina i tre år, og har siden vært jevnlig innom stallen hennes på Drøbak, forteller Siri. Hennes oppfatning av Favoritas er at han er en grei hest å håndtere på stevneplassen. - Han kan jo være morsom å steile og slå litt, men jeg synes han bare er søt, sier hun.

Nervøs hestepasser

Favoritas flørter litt med hesten i naboboksen, før han trekker seg tilbake og setter i et stort gjest. Hestepasseren er ikke like avslappa. - Jeg blir så nervøs når han skal starte. Allerede nå kjenner jeg at pulsen stiger, sier hun og leier hingsten ut på den trange stallgangen. Den har nettopp har blitt ledig etter at Tony André Hansen sin hest er ferdig og på vei til oppvarmingsbanen. Siri begynner med å legge en gelepad på ryggen hans. - Han har faktisk brukt samme pad i åtte år! Røper hun.

Babyolje og hovlakk

Resten av utstyret kommer på plass, og Siri finner frem en fuktig fille som hun stryker over den blanke pelsen. - Jeg ser støv overalt, har han flis i halen? Det kommer støv fra flisa i boksene, og det dukker stadig frem litt hingstestøv i pelsen hans. Men nå blir han blank, sier hun. Prikken over i’en er litt babyolje på mulen og et strøk lakk på høvene. Siri løsner Favoritas og tar han med seg på utsiden. Først leier hun han litt rundt mellom stallene. - Det er så mange hester på utsiden av oppvarmingsteltet, og det er ikke noe greit når det blir for mange hopper rundt han. Vi vil ikke provosere han unødvendig. Jeg har fått ganske god trening i å se hva slags kjønn de andre hestene er, forteller Siri.

- Hopper ikke noe som ikke er der!

Etter noen minutter kommer Nina ut for å overta hesten. Hun kontrollerer først utstyret, og finner ut at gelepaden ligger litt for langt frem. Den blir rettet, og hun setter seg i opp i salen. Ekvipasjen tusler inn i et mylder av hester som varmes opp til den samme klassen. - Det er et system i kaoset, sier Siri og løper inn på banen når Nina gir tegn til det. Hun må justere hindrene slik at Favoritas kan få hoppet litt før han skal i ilden. På en liten rekk bestemmer Favoritas seg for å ikke hoppe. - Det var en som hoppet like før meg som kom borti bommen, og like før vi skulle hoppe datt bommen ned. Da stoppet Favoritas, han gidder jo ikke hoppe noe som ikke er der! Sier Nina. Snart er de klare, og tusler ned den lille bakken som fører inn i Oslos storstue. Her venter de et par minutter.

Sparer ikke på noen ting

- Under dette stevnet blir Grand Prix klassen på lørdag hovedklassen for meg og Favoritas, jeg skal ikke ri i søndagens World Cup, sier Nina. Derfor håper hun å komme blant de ti beste i denne klassen slik at hun får delta i lilleturfinalen på søndag. Men det er mange som har det samme målet, klassen har 49 startende. Og blant deltakerne finnes mange internasjonale stjerner, for eksempel regjerende europeiske mester Marco Kutscher. - Jeg satser ordentlig i alle klassene jeg rir denne helgen, vi kommer ikke til å spare på noenting, sier Nina og klemmer sjenklene rundt Favoritas.

Spenning på sidelinjen

Publikum jubler den norske ekvipasjen inn på banen, mens Siri løper til ryttertribunen for å se hvordan det går. - Jeg blir kjempeglad når Favorias gjør det bra, men får han et riv er det sånn ja,ja. Det går sikkert bedre neste gang. Det er ikke så vanskelig å se om han har en god eller dårlig dag. Når det ser ut som Nina ikke har kontroll går det som regel bra, går han fint hopper han ofte ikke så bra, sier hun med øynene stivt festet på banen. Den brutte linjen går som planlagt på syv steg, og de fullfører første runden uten riv. Dermed fortsetter de direkte på andre omgang. Siri gliser stort idet ekvipasjen krysser målstreken uten feilpoeng. Hun løper ned for å ta imot hesten og gir han en godbit.

Tunga over og under bittet

Nina er ikke helt fornøyd, den ene spennen på martingalen løsnet på et av de siste hindrene. Siri forsikrer henne om at hun kontrollerte spennene da hun salte på. Et annet problem var at Favoritas ikke fikk helt bestemt seg for om han skulle ha tunga over eller under bittet. - Han hoppet kjempefint, men hadde tunga over bittet noen ganger. Da blir han veldig lett i munnen, og det er greit om han går slik hele veien. Men plutselig slapp han, dermed fikk vi ikke så bra vendinger som vi kunne hatt. Jeg vet ikke om dette kommer til å holde til topp ti, vi kommer nok til å ligge på vippen, sier hun.

- Det finnes bare en Favoritas

Nina har rett. De blir liggende på vippen, og tipper i feil retning. De ender på 12. plass. Likevel blir de plassert i klassen, og belønnes med 72 euro. I Grand Prixen lørdag blir det ett riv og 18. plass, men søndag blir det en ny plassering. I accumulatorklassen kommer de på niendeplass. Den 16 år gamle hingsten har vist at han ikke er for gammel. Foreløpig. Nina har tenkt på fremtiden. - Jeg har to åringer etter Favoritas, og er spent på hva de kommer til å vise. Tidligere har jeg aldri hatt en hest som han, det finnes nok bare en Favoritas. Jeg har hatt mange anledninger til å selge han, men Favoritas kommer aldri ut av familien, avslutter Nina.