Stevnet hestefolket sviktet
Han sitter på VIP-tribunen og kikker utover ridebanen på Telenor Arena. Servitøren har nettopp sjenket i en kaffekopp. På nabobordet sitter barnebarnet Alexander sammen med søsteren og noen venner og skravler.
- Når skal du ri? Spør Hauglin.
- Jeg er start nummer 37 i klassen som startet nå, svarer den belgiske gutten på norsk.
Den nye arenaen
En hest galopperer inn mot kombinasjonen ute på banen, klunker borti og river en bom. Vinn eller forsvinn, marginene er små. Det var de også for 25 år siden da Oslo Horse Show ble arrangert for første gang. Det kunne blitt den siste.
At det første Oslo Horse Show ble arrangert akkurat i 1991, er forøvrig ikke helt tilfeldig. I desember 1990 åpnet Spektrum dørene for første gang, Oslos nye storstue skulle være en flerbrukshall til en rekke typer arrangementer.
- Ingen hadde laget et slik stevne i Norge før. Vi dro på en rekke ekskursjoner til Gøteborg Horse Show for å se hvordan de gjorde det, og jeg husker vi fikk FEI på besøk for å godkjenne Spektrum som stevnearena, sier Hauglin.
Brukte nettverket
Og med vi mener han en driftig gjeng i Drammen. Som allerede i 1981 etablerte et utendørs, internasjonalt stevne på Linnesvollen, Norway Grand Prix.
- Første året kom det to utenlandske ryttere, Robert Smith og Hervé Godignon. Vi måtte bruke kontaktnettet vårt for å lokke dem opp hit, smiler han.
Etterhvert kom det flere, og i 1989 ble den første nasjonshoppinga arrangert. Stevnet arrangeres fortsatt den dag i dag, nå som en del av Drammen Spring Tour.
- Vi fikk mye skryt for dette stevnet, og tenkte dermed at ingenting er umulig. Planlegginga av Oslo Horse Show startet, men det er mulig vi gapte litt for høyt, sier Hauglin.
Publikum sviktet
Oslo Horse Show ble imidlertid en realitet, om enn ikke helt i det samme formatet som vi kjenner i dag. En av de store utfordringene var å lage oppstalling til alle hestene som kom.
- Vi hadde bokser rundt i gangene i spektrum, og lærte at det måtte være tepper inne i boksene. Ellers ble gulvet så glatt at hestene ikke klarte å reise seg opp. Oppvarmingsbanen hadde vi inne på selve arenaen, den var bare 13x40 meter. Så det var trangt. Sekretariatet holdt til under trappa, og det var noen få stands, minnes Hauglin.
Gjengen fra Drammen gledet seg over godt billettsalg. Da arrangementet startet, trodde de at det var solgt 6000 billetter, noe som ville vært veldig bra. Det viste seg dessverre å være feil.
- Systemet hadde telt med de plassene som var blokkert ut, de setene som var tatt bort fra der ridebanen var. I virkeligheten var det ikke solgt mer enn 2000 billetter, sier han.
Gikk med tap
De som kom for å se på, fikk imidlertid servert et godt show.
- Vi var godt forberedt. I tillegg til sprang, var det underholdning, show og en fantastisk kostymehopping. Men det var for få som kom. Det var ikke mulig å få det til å gå rundt, sier Hauglin.
Stevnet gikk med tap. Alle regningene ble betalt, men for å få det til var det mange som måtte trø til. Blant annet Hauglin selv. For å drive videre måtte arrangementet refinansieres.
- Oslo Horse Show kunne dødd ut der, men vi ville så gjerne få det til. Alle hadde en sterk driv, og flere av dem som var med den gangen er faktisk fortsatt med og jobber under Oslo Horse Show den dag i dag. Blant annet banebygger Anders Hafskjold og speakerne Ivar Alme og Heidi Skar, sier han.
Prøvde igjen
I 1992 ble det derfor et nytt Oslo Horse Show. Denne gangen fikk stevnet tildelt world cup i sprang av FEI, og arrangørene forsøkte seg på en ny markedsføringsstrategi i håp om å trekke mer publikum.
- Vi klarte likevel ikke å selge nok billetter. Men svært mange var interessert i at vi skulle få det til, flere klubber gikk inn og støttet oss med summer opp til 20 000 kroner. Hadde vi klart å fylle hallen med publikum ville det gått bra, men slike arrangementer trenger gjerne litt innkjøring over noen år, sier Hauglin.
En annen vesentlig forskjell fra dagens situasjon, var at Bernt Otto Hauglin kun jobbet med Oslo Horse Show på fritiden. Han hadde full jobb ved siden av, og ikke noe kontor på stevneplassen.
- Jeg gikk rundt med en stresskoffert hvor jeg hadde alt jeg trengte, smiler han.
Trakk seg ut
Hauglin var forøvrig ikke bare leder under stevnet. Han hadde også barn som deltok, datteren Camilla var aktiv sprangrytter og startet flere klasser de første årene.
- I tillegg måtte vi løse en del tekniske problemer underveis, som å reise til Drammen for å hente ståltråd som kunne holde boksene sammen. Jeg hadde forøvrig et skikkelig mareritt like før Oslo Horse Show, at banen skulle oversvømmes av vann. Den gangen brukte vi nemlig sand som underlag, forteller han.
I 1993 kom Kjell Ulrichsen inn med frisk kapital og overtok Oslo Horse Show. Hauglin var uenig i deler av politikken, og valgte å trekke seg ut. Siden har han fulgt arrangementet som vanlig publikum.
- Vi fikk i gang noe. Man faller, men showet går videre. Jeg har holdt kontakten med nøkkelpersoner i ettertid, og vært innom og titta nesten hvert år, sier Hauglin.
Besøk av barnebarna
Det var han også i 2016, året Oslo Horse Show kunne feire 25-års jubileum. Denne gangen hadde Hauglin forøvrig en ekstra motivasjon til å komme.
- Datteren min Camilla bor nå i Belgia, og har to barn som er aktive sprangryttere. De valgte i år å kjøre gjennom hele Europa for å komme hit og starte. Det er en to døgn lang reise, og det er første gang de kommer hit for å konkurrere. Man kan på mange måter si at ringen nå er sluttet, smiler han.
Og ekstra grunn til å smile fikk Hauglin torsdag kveld, da Alexander gikk helt til topps i en av tostjerners-klassene. Han er bare 14 år gammel.
- Det at Camilla er så engasjert i sporten krydrer uten tvil arrangementet for min del, og det er virkelig gøy at barna hennes nå viser frem her hjemme at de kan dette, sier han.
En kostbar sport
Kaffekoppen er tom, Alexander har gått for å varme opp hesten sin. Søsteren Emilia starter i samme klasse, og Hauglin studerer konkurrentene.
- Jeg synes det er veldig bra at de har både nasjonale og internasjonale klasser under Oslo Horse Show nå, det er veldig viktig å få med hele rytter-Norge på dette arrangementet. Jeg opplever at sporten har bevegd seg i retning av at pengene nå styrer enda mer. En hest som tidligere kostet en viss sum kan nå ganges med ti. Det er ikke mulig for vanlige folk å holde på med, sier Hauglin.
Camilla og barna utdanner derfor hestene sine selv, og til og med under Oslo Horse Show bor de i hestebilen for å holde kostnadene nede.
- Det må man gjøre selv på dette nivået, ellers blir det for dyrt, sier han.
Takker gjengen fra Drammen
Alexander legger beslag på nok en plassering, denne gangen andreplass. Stevnet ruller videre, det er ingenting som tilsier at ikke Oslo Horse Show kommer til å rulle og gå i årene som kommer. Stevnet som en gang ble til med Bernt Otto Hauglin i spissen. Men æren vil han på ingen måte ta alene.
- Uten gjengen fra Drammen hadde det ikke vært mulig. Vi hadde et godt samhold, og var det noe som ble vanskelig så løste vi det, avslutter han.
PS. I 2011 reiste Karen Houge og Lise Tofteberg til Belgia og besøkte datteren til Bernt Otto, Camilla. Der driver hun et stort anlegg hvor de blant annet avler frem embryoer fra hopper som fortsatt er i sporten. Se filmen her:
