- Vi har et valg

Han har et bein i hver leir, svensken som elsker pulsen og adrenalinet i sprang men selv satser på dressur. Markne har vært landslagstrener i sprang, og er på det svenske landslaget i dressur. Under Arctic Equestrian Games holdt han klinikk sammen med Per Sandgaard.

- Som sprangrytter har jeg ridd for mange gode trenere, og brukt samme system i mange år. Men en ting jeg har lært av å ri både sprang og dressur, er at hest er hest. De har sine instinkter, og de er de samme uansett hva du bruker hesten til, forteller han.

Samme mål

Markne har også fått lære av en rekke av de store dressurrytterne i verden.

- Alle de store trenerne sier det samme, man skal jobbe med overganger, kontakten med hestens munn og få den til å bære seg selv. Videre bygger de på filosofien med bruke innvendig bein mot utvendig tøyle, sier han.

Det grunnleggende er altså det samme, men veien til målet kan være ulik.

- Jeg rir for eksempel sjelden på en tom bane. Jeg tenker at hesten bare har godt av litt miljøtrening, sier Markne.

Ikke inviter til drakamp

Videre ønsker han en fokusert hest som hører på signalene.

- Alle kan bli fysiske ved å bruke mye sjenkler eller bli hard i hånden. Men om hesten for eksempel blir sterk, pust. Deretter bruker du gassen, slik at du ikke inviterer til drakamp. Ri den inn på en linje slik at den ikke blir for tung foran, sier han.

Har man motsatt problem, en litt treg hest, er det viktig at den reagerer når du bruker sjenkelen.

- Det skal være som når du sveiper til et nytt bilde på telefonen. Det skjer noe umiddelbart. Hvor lite du gjør og hvor mye hesten reagerer er et valg vi gjør. Vi bestemmer hvordan vi vil ha det, sier Markne.

Ut av komfortsonen

Har man ambisjoner om å komme videre, er det også viktig å ta små mikropauser når man trener hesten.

- La hesten skritte litt, så plutselig klarer hesten noe nytt, sier han.

Det er også viktig å gå litt ut av komfortsonen iblant og teste,

- Gjør man ikke det, kommer man aldri videre. Men man må ikke gjøre det igjen og igjen uten at hesten klarer det, da får den bare en dårlig opplevelse. Og det er en fordel å gjøre det hjemme når man kjenner at hesten er klar, på konkurransebanen har man ikke et valg, sier Markne.

- Ha litt selvironi

Selv etter en lang karriere både som sprang- og dressurrytter, mener Markne han fortsatt har mye å lære.

- Det er alltid noen som kan mer enn meg, sier han.

Men det er spesielt en erfaring han ønsker å dele.

- Ha litt selvironi. Man skal være seriøs og ha fokus, men man skal ikke føle på følelsen at man er for dårlig eller verdiløs. Det smitter over på hesten, avslutter han.