Mistet sin beste venn
På nyttårsaften kom følgende melding fra Mathilde på bloggen hennes:
I går mistet jeg min aller beste venn. Det kjæreste jeg hadde. Hvil i fred kjære BSen min, du er allerede dypt savnet <3
Black Spur ble bare åtte år gammel. Mathilde kjøpte han da han var tre år, og varmblodstraveren var hennes første hest. Hun hadde han oppstallet på Skedsmo utenfor Oslo. I et tidligere intervju her på hest.no uttalte hun at dette var en hest som hadde vært med henne gjennom tykt og tynt, og en slik hest vil hun nok aldri få igjen.
Ble påkjørt
I utgangspunktet var Black Spur trygg i trafikken. Men allerede i november 2011 hadde Mathilde en opplevelse langs veien som satte spor.
- Vi var på tur med to andre jenter, og red langs en grusvei for det vanligvis er en del hester som både blir ridd og kjørt. Da vi var på vei hjem, så vi at det kom en bil bak oss. Vi gikk på rekke for å gi god plass til bilen, jeg gikk bakerst, forteller hun.
Idet bilen skulle passere dem, hørte de et stort smell. Hesten til Mathilde løp ut, men hun fikk stoppet han etter 300 meter.
- Føreren hadde mistet kontroll på bilen og truffet hesten min i bakbeinet. Det ene hjulet var punktert, noe som mest sannsynlig var grunnen til at han mistet kontrollen. Likevel mente sjåføren at det var min feil at han hadde kjørt på hesten, og saken ble politianmeldt, sier Mathilde.
Usikker i trafikken
Black Spur fikk en seneskade og måtte holdes i ro en måned etter ulykken, ellers gikk det greit med de andre involverte. Men å ri i trafikken igjen ble en utfordring.
- Etter ulykken ble hesten min utrygg i trafikken, han var tydelig preget av det som hadde skjedd. Derfor red vi minst mulig langs trafikkerte veier, og om vi måtte gjøre det gikk jeg helst av og leide han. Black Spur var tryggere da, sier hun.
Mathilde har tenkte mye på hvordan sjåføren taklet denne situasjonen.
- Jeg har en følelse av at vi møtte en sjåfør som kunne trengt bedre opplæring i hvordan man ferdes rundt hester i trafikken, sier hun.
Fikk panikk
I september 2013 skjedde det igjen. Mathilde skulle skritte ned Black Spur etter en økt i ridehuset, og krysset en trafikkert vei for å komme inn på en skogsvei. Veien var vanligvis sperret med en stor stein for å hindre at biler kjørte inn der, men akkurat da var den borte fordi det foregikk arbeid på jordene som lå inn langs denne veien på denne tiden.
En sjåfør hadde benyttet seg av at veien ikke var sperret, og hadde rygget opp skogsveien. Da Mathilde kom ridende tutet sjåføren en gang.
- Hesten min ble oppmerksom på hva som skjedde, og før vi rakk å tenke så mye mer tutet sjåføren en gang til, denne gangen litt lengre så lyden ble mer langvarig. Da ble hesten min kjemperedd, forteller Mathilde.
Black Spur kastet seg rundt og satte i full galopp mot den trafikkerte veien de nettopp hadde krysset.
- Jeg husker at jeg prøvde alt jeg kunne og stoppe hesten, men han hadde blitt skikkelig redd, og løp alt han kunne på vei ned mot stallen.
Tre døgn på sykehus
Etter dette husker ikke Mathilde så mye mer selv fra ulykken. Det kom heldigvis ingen biler da de krysset veien, men et sted på asfalten mistet Black Spur mest sannsynlig fotfestet og falt stygt. Mathilde ble liggende igjen på bilveien bevistløs, mens hesten løp til stallen og begynte å gresse på utsiden.
- Ved en tilfeldighet var det noen som så hesten, og ettersom jeg møtte noen andre fra stallen da vi var ute og skrittet visste de at vi var på tur, sier hun.
I de neste minuttene hjalp alle til. En forbipasserende biler stoppet da de så Mathilde lå i veibanen, og sammen med vennene fra stallen fikk de ringt etter ambulanse. De tok seg også av hesten.
- Jeg ble liggende på Ahus i tre døgn med indre blødninger på den ene lungen og på hjernen, kraftig hjernerystelse, tre sting i panna og ganske mørbanket kropp, forteller Mathilde.
Et tungt valg
Black Spur fikk mange stygge sår, det største var på skulderen og måtte sys med ti sting.
- Han fikk også store psykiske skader, men jeg trodde vi skulle klare å få han frisk igjen. Derfor lot vi det gå litt tid, men i desember innså vi at skadene fra ulykken dessverre var så store at han aldri kom til å bli helt frisk, forteller Mathilde.
Dermed måtte hun ta det tunge valget. Black Spur fikk slippe.
- Det er forferdelig tungt å miste hesten sin. Jeg har hatt han så lenge, ridd han inn selv og fått et helt spesielt bånd til han. Planen var å ha han i mange, mange år til, men dessverre fikk vi bare fem og et halvt år sammen, sier hun.
Sjåføren stakk fra stedet
Mathilde har mange tanker i ettertid om det som skjedde. Hvem som tutet på henne, vet hun fortsatt ikke.
- Bilføreren kom seg bort fra stedet mens alle hadde fokus på meg, og vi har ikke lyktes i å finne personen nå i ettertid. Jeg synes det er veldig rart at sjåføren stakk fra ulykkesstedet, ettersom vedkommende kunne se at jeg lå bevisstløs på veien og ble hentet av ambulanse, sier Mathilde.
Hun er sikker på at sjåføren tutet med vilje, ettersom det skjedde to ganger.
- Resultatet av denne ulykken er helt grusomt, og jeg vet at hvis sjåføren ikke hadde tutet så hadde dette aldri skjedd, sier hun.
- Senk farten!
Til andre som har tenkt seg ut i trafikken med hesten sin, har hun følgende oppfordringer:
- Ri gjerne flere sammen, og bruk refleks. Det skal være mulig å se at det er hest og rytter som ferdes på veien fra alle vinkler, også når det er mørkt. Det er også viktig å ha med seg telefon, og alltid fortelle noen hvor man skal og hvor lenge man blir borte.
Selv om de fleste sjåfører er flinke til å ta hensyn til hester i trafikken, er det også noen som ikke gjør det.
- Disse sitter mest sannsynlig ikke med kunnskap til å vite hva som kan gå galt når du ikke viser hensyn til hestene. Dette kan få fatale konsekvenser for både hester og ryttere ute langs veien, sier Mathilde.
Og hun har en bønn til alle sjåfører som møter hester langs veien:
- Senk farten i god tid dersom du møter hest på veien, stopp gjerne helt opp dersom du ser at hesten er urolig. Det er også viktig å tenke på at hester kan være vare for brå lyder, derfor bør man unngå å skremme hester ved å for eksempel tute, avslutter hun.
