Sjeikens palass

Det er et anlegg så stort at man knapt tror sine egne øyne. Fasilitene for hestene er omtrent ubegrensede, det samme er eierens lommebok. Men stedet er bare åpne for spesielt inviterte, etter å ha kjørt gjennom en anonym rundkjøring et stykke utenfor Abu Dhabi må vi gjennom et strengt vakthold for å slippe inn. Passene våre blir igjen hos portvakten.
- Det er ikke så vanskelig å vite når sjeiken er her, da går vaktene rundt med maskingevær. Han er her ikke nå, forteller Hege.
Dette er hennes arbeidsplass.
- Sjeiken har glede av å se på alt inne på dette området. Han finner fred når han er her, og stort sett er han her flere ganger i uka, sier Hege.


Ingen hester blir slaktes
Sjeiken Hege snakker om er Sjeik Sultan bin Zayed bin Sultan Al Nahayyan. Han er en av de mange som har tjent stort på oljeeventyret i midtøsten. For 40 år siden var han beduin og bodde i telt, nå har ørkenen blitt utbygd til vestlig standard i rekordtempo.
Vi setter oss inn i en stor firehjulstrekker, og Hege gir oss en omvisning. Det er rundt tusen hester på området, og det blir stadig flere.
- Sjeiken selger ingen hester, og de slakter eller avliver dem heller ikke. Det er mot religionen. Han kjøper stadig inn hester, og avler en del selv, forteller hun.
Det første vi kommer til, er en diger galoppbane.
- Her har de en 2000 meter rettstrekke, både på gress og sand. I tillegg er det en fire kilometer lang rundbane her, og egne løyper til distansehestene i ørken.


Store grøntområder
På anlegget er det to galopptrenere, fem distansetrenere og en dressurtrener. De tre avdelingene ligger på hvert sitt område. Hver stall har egen skrittemaskin, og det er rikelig med luftegårder som alle er utstyrt med parasoller. I noen av dem dyrkes det gress, noe som ikke er bare enkelt midt i en ørken.
- Så lenge det vannes, vokser det veldig bra ettersom det er så mye sol her. Uten vanning tørker det raskt ut. Sjeiken har et system her hvor han gjør havvann om til ferskvann for plantene, sier Hege.
Og det kommer nok godt med. Når vi kommer inn på området hvor hoppene, føllene og unghestene står, har de ikke mye sand under høvene. De boltrer seg på digre beiter.
- De avler sine egne løpshester, galoppløp for arabere er ganske stort her. Noen av galopphestene går til distansestallen og noen kommer til meg og blir dressurhester, sier hun.

Har sin egen dyrepark
Bilen spoler så ut i sanden, eiendommen består av store ørkenområder med digre innhegninger. De blir imidlertid ikke brukt av hester. Utenfor hver innhegning er det et skilt som forteller hva slags dyr som bor her. Vi stopper ved ett av dem og kikker på noen dyr med horn.
- Sjeiken er opptatt av å redde trua dyrearter, og samler på dem. Han har en rekke forskjellige typer gaseller, og løver og sjiraffer. Eiendommen er på rundt ti ganger ti kilometer. Så det er et stort område, forteller Hege.

Hingstepalasset
Vi humper oss inn på en asfaltert vei igjen, og kommer til en flott rundkjøring full av blomster og med en hestestatue i midten. Vi nærmer oss hingstepalasset.
- Hesten på statuen er Monarch Ah, som er stamfaren her på gården. Han var den mestvinnende veddeløpshesten i USA som tre- og fireårs, forteller hun.
Vi går inn i den glamorøse stallen, hvor vi får hilse på 26 år gamle Monarch og noen andre hingster. Ellers på gården har hestene sand i boksene, her er det flis.
- Sanden kan visst gå inn i sæden til hestene og lage trøbbel, sier Hege.
Sammen med hingstepalasset ligger det også en veterinærklinikk. I utgangspunktet har den nok utstyr til å gjøre det meste, men for tiden er det ikke nok kirurgiske veterinærer på stedet. Det utføres dermed ikke kirurgi på klinikken.
- Det er i alt fire veterinærer her. To hesteveterinærer, en til de ville dyrene og en til falkene, forteller hun.


Svømmehall
Vi avslutter omvisningen på det som er Heges daglige arbeidsplass. Hun har flere staller, et ridehus og et innendørs svømmebasseng.
- Svømmehallen blir for det meste brukt av galopp- og distansehestene. Jeg har rundt 15 hester som svømmer, men det er ikke alltid like gunstig i forhold til muskelsettingen hos alle dressurhester. Når de svømmer tar de hodet opp og ryggen ned, noe som skaper mest undermuskulatur. Svømmingen er imidlertid bra for å styrke bakbeina, jeg hadde blant annet en hest med seneskader som hadde stor nytte av denne treningen, forteller Hege.
Ridehuset måler 30x90 meter, det varmes opp om vinteren og kjøles ned om sommeren. For å holde bunnen bra vannes den med 6000 liter vann i uka.
- Vi hadde en periode hvor airconditionen var ødelagt. Det var så varmt og fuktig der inne at vi så jo nydusja ut etter å ha vært der bare noen få minutter. Det blei reine badstuen, smiler Hege.


Sin egen sjef
Som dressurtrener står Hege nokså fritt til å legge opp arbeidsdagen sin selv.
- I tillegg til hestepasserne har jeg fire ryttere. En vanlig arbeidsdag består av at jeg rir fire-fem hester, underviser og gjør litt kontorarbeid, sier hun.
Det går også mye tid på å kommunisere. Vi blir stående å vente i nesten et kvarter mens Hege gang på gang forsøker å forklare en av hestepasserne at hestene skal stå med dekken om natten ettersom sjeiken sier det er kaldt. Men de må kjenne på hestene om morgenen, de som er svette må ha et tynnere dekken.
- Det er litt utfordring å gi dem beskjeder. Det er ikke alle som er like stødige i engelsk, og de gir ikke uttrykk for om de ikke forstår hva du mener. I tillegg er det ikke hestemennesker i utgangspunktet, så mange av dem har ikke så mye kunnskap, sier hun.
Skal bygge nytt hus
På vei ut fra området tar vi en liten sving ut alleen som går ut fra rundkjøringen med hestestatuen. Vi har passert moskeen på området, og ender på et sted hvor det foreløpig ikke er noenting.
- Her har sjeiken tenkt å bygge et nytt hus, i tillegg til det andre han har her på området. Dette ligger på en bakketopp, så her vil han ha utsikt over både rundkjøringen og stallområdet, sier Hege.
Vi finner igjen bilen vår og blir sluset ut av vaktene. Passene våre får vi tilbake, og selv om vi befinner oss midt i ørkenen var ikke dette noen luftspeiling. Tankene vender seg tilbake til hjemlandet. Hvordan hadde det sett ut om noen av Norges rikeste hadde satset like mye på hest?

