Mest mulig symmetrisk
En hest tenker ikke over hva som er best for den, den gjør det som er lettest for den der og da. Hesten reagerer på det kroppen forteller den at den skal reagere på.
Dette er andre del i vår serie om den usymmetriske hesten. Her tar vi for oss naturlige skjevheter i hestens kropp, og hvordan vi som trener hesten bør ta dette i betraktning når vi arbeider med den. Første del, om hestens anatomi, finner du her: Den usymmetriske hesten
Jobb mot en symmetrisk hest
Det er ikke tilfeldig at mange hester i dagens samfunn blir satt ut av spill i kortere eller lengre perioder grunnet seneskader, overbelastninger og andre problemer. Mange av disse problemene kunne vært unngått hvis den som trener hesten har kunnskap om hvordan hesten beveger seg og bruker kroppen sin, og dermed i større grad kan forebygge, fremfor å reparere.
- En hest er bygget med 60 prosent vekt på fremparten. Forbenene fungerer som støttepilarer for at hesten skal klare å spise, mens bakparten fungerer som en motor som skubber hesten frem mot neste gresstrå. Setter man seg opp på en unghest, eller en utrent hest påfører man fremparten enda mer vekt enn den har fra naturens side. For å klare belastningen av både sin egen vekt, samt rytterens vekt uten å ytterligere falle på forparten, ønsker vi dermed at hesten skal ta mer bæring på bakparten. For å få til dette uten å få vondt i ryggen er det viktig at man får skuldrene til hesten på plass under den, forklarer Sibylla.
Hadde vi bare latt hest være hest og sluppet den ut på en stor gressmark hadde vi ikke skapt noen problemer i hestens kropp. Nå er det en gang slik at vi ønsker å ri på den, og dermed trener vi spesifikke muskelgrupper i hestens kropp på en annen måte enn hva den ville gjort ute i naturen.
- Hvis vi vil at hesten skal holde til det vi ønsker å bruke den til, være seg sprang, dressur, trav eller noe annet, så er det viktig at hesten er sterk nok og symmetrisk muskulert. At hesten er symmetrisk vil si at musklene er like store, sterke og utholdende på begge sider. Ingen hest er født slik, sier Sibylla og sammenligner hestene med oss mennesker, hvor cirka 70-80 prosent er høyrehendte, og resten venstrehendte. Det samme kan vi se i hesteverdenen, at hestene er sterkere på den ene siden enn på den andre.
Hestens sidedominans
Hvordan finner du ut hvilken side hesten din er sterkest på? Kikk på hesten din når den gresser. Allerede fra den er føll foretrekker den å stå med ett fremben foran det andre ute på beitet. Det frembenet som står bakerst er den siden hesten mest sansynlig er sterkest på, da det er det som bærer mest vekt.
Målet vårt når vi trener hesten er å få den så symmetrisk som mulig. Det vil si at vi må fokusere på at hesten beveger seg anatomisk korrekt under ridning og trening. For at vi skal få til det er det viktig at vi tenker på at hesten beveger seg i balanse, er rytmisk og løsgjort. Har vi oppfylt de tre punktene gjør det at hesten kan mestre de oppgavene vi setter den til, og dermed også mestre situasjonen. Vi får en lykkelig atlet. Hva skjer så hvis vi ikke tar hensyn til dette under trening?
- Hvis hesten trenes uten at det blir tatt hensyn til den fysiske og mentale kapasiteten til hesten kan det føre til at hesten beveger seg asymmetrisk og bundet, det vil gjøre at den spenner opp og arbeider i mot rytteren. Det igjen fører til anatomisk ukorrekt arbeid over lengre tid, og derifra er ikke veien lang til overbelastning, smerte, kompensering og skade, forklarer Sibylla.
Genetisk betinget, kan ikke forandres
Sidedominans, tyngden på fremparten og hvor sterkt den vises hos den individuelle hest avhenger av flere faktorer, og genene spiller en rolle. Hos noen hester er den tydeligere enn hos andre, og hos andre hester gir sidedominansen raskere utslag. Det kan grovt sett settes et skille mellom kaldblodige raser som er avlet for å trekke tunge lass eller å være kjørehester som skal bevege seg effektiv fremover med en vogn bak, og ridehester som er avlet for ridning.
- En kaldblodshest er avlet for å gå rett frem og trekke tunge lass. Dette gjør at den er mer på forparten fra naturens side. Med denne type hest vil man ha en større treningsmessig utfordring hvis man skal bruke den som ridehest, og ubalansen kan fort komme til syne hos disse hestene, spesielt på volte. Når det kommer til den varmblodige ridehesten har de igjennom tiår blitt avlet så ridbare at de nesten har blitt ”ekstremt” ridelige, sier Sibylla og utdyper hva hun mener med det:
- Varmblodsene er avlet for ridelighet, smidighet og elastisitet. På grunn av disse faktorene kan varmblodshesten til en viss grad klare å kompensere for de bevegelsesproblemer vi ikke har kunnskap til å se. Det gjør at det kan være vanskeligere å oppdage problemer som følge av sidedominans på en varmblods ridehest, fortsetter veterinæren.
Uansett om man har varm- eller kaldblodig hest, så vil den til en viss grad være usymmetrisk, og som trener bør man ta tak i de problemene.
Balanse og symmetri
Den symmetrien vi ønsker å oppnå kan ikke separeres fra hestens balanse. Er ikke hesten i balanse er det også umulig å trene den opp til å bli symmetrisk. Når en hest er i balanse ligger den fysiske tyngdepunkt stabilt i midten av kroppen, og hesten klarer å holde det stabilt under bevegelse og øvelser.
- Når hesten er ute av balanse er det fordi hesten ikke er sterk nok til å holde tyngdepunktet sitt stabilt. Et skiftende tyngdepunkt fører til at hesten føler den mister kontroll over kroppen sin, forklarer Sibylla.
Den manglende kroppskontrollen trigger fluktinstinktet til hesten, og den naturlige reaksjonen til hesten er å strekke hals og løfte hodet, slik den kan se mer og gjøre seg klar til å flykte.
- På toppen av hesten sitter vi og drar i tøylene for å hindre den i å løpe av sted. Dette stresser hesten enda mer, og gir grunnlag for anatomisk ukorrekte bevegelser, sier veterinæren.
Tap av balanse i hesten sees enklest i trav, da det er en diagonal, totaktig gangart. Det vil si at hesten, hvis den beveger seg anatomisk korrekt, skal bevege høyre bakbein (HB), og venstre frembein (VF) likt, og venstre bakbein (VB) og høyre frembein (HF) likt.
- Travtakten skal være ren og totaktet med diagonale ben som beveger seg synkront med lik steglengde og bevegelse i alle hastigheter i trav. Når man ser en hest bevege seg enten i virkeligheten, eller på TV, så kan det være vanskelig å se om hesten virkelig er ren i takten, men fryser man en sekvens, som man gjør om man tar et bilde, så er det lett å se om takten er ren, forklarer Sibylla. Hun tar frem et bilde for å vise hva hun mener.
- Steglengden mellom frembeina og bakbeina skal være like lange, for at det skal være anatomisk korrekt. Man kan se på at bakbeinets pipe skal være parallell med frembeinets underarm, og at høyden på hovene skal være omtrent på samme nivå, forklarer hun.
På dressurbanen, som burde være arenaen for å se hester bevege seg anantomisk korrekt, skjer det allikevel at hesten beveger seg anatomisk ukorrekt, og Sibylla forklarer nærmere hva som skjer.
- Det vi kan se i dressurverden er at hesten blir ridd høyt stilt foran, og det er riktig det, men det er ikke anatomisk riktig for hesten hvis ikke bakparten er med. Det kan se ut som du har en hest med en forpart, en bakpart og en rytter midt på, sier Sibylla og går litt nærmere inn på hester med usymmetrisk steglengde, noe som blant annet kan sees ved at hesten får en ”toe flickering”, altså at den slenger ut frembeinet sitt og får en sleng i koden helt ytterst i steget.
- Den eneste måten hesten kan gå med høyere løft på frembeina enn på bakbeina er ved at den slipper ryggen og ikke jobber anatomisk korrekt igjennom overlinjen, sier Sibylla. - Slipper den ryggen og får et unormalt løft på frembeina må frembeinet skynde seg ned til bakken igjen for å prøve å opprettholde takten til bakbeina, og en slik ”toe flickering” gjør at frembeinet lander unødvendig hardt i bakken. Det skaper ekstra belastning på hestebeinet, og over tid kan det resultere i skade, forteller hun.
Forsterker seg selv
Hvis vi tar utgangspunkt i en høyresidet hest som ikke blir forsøkt rettet opp under ridning, så vil den hesten foretrekke å legge mest vekt på høyre frembein. Resultatene av det blir at høyre skulder blir sterkere, da den bærer mer vekt. Det vil si at den siden får større muskler, men samtidig blir høyresiden også den siden som blir ”kortest” og mindre elastisk.
- Den sterke siden blir i praksis den korte siden. Det gjør at steglengden på høyre frembein vil bli kortere, og for å kompensere for det vil også høyre bakbein ta kortere skritt. Dette gjør at hesten ikke får benet riktig inn under seg og mister impulsjon, sier Sibylla. Rytteren vil føle dette som at hesten "mister bakbeinet".
I tillegg må venstre bakbein kompensere for høyre bakbeins manglende innundergripen og musklene og krysset på venstre side kan fort bli ømt og være i en risiko for overbelastning.
- Vi sitter da i en ond sirkel, og hvis vi lar dette gå over lengre tid vil hesten bli stadig mer i ubalanse, og som vi snakket om i stad, så vil en ubalansert hest mangle kontroll over kroppen, noe som resulterer i psykisk stress. Det fører til fysisk stress og vi ender til slutt opp med skade, forklarer Sibylla for å understreke viktigheten av å ta tak i denne problemstillingen før det får eskalere.
Korrekt longering med fokus på de riktige bevegelsene er noe som Sibylla ser på som en meget viktig start på unghestens utdanning før ridning, samt som korrigering av allerede tilridde hester. I neste artikkel vil vi ta for oss hvilke faresignaler du bør se etter når hesten blir longert eller går på volte.
