Hesten min: Albert
Navn: Albertino Ohmar
Kallenavn: Albert eller BertBert
Rase: Welch Cob sec. D
Født: 2000 engang
Eier: Familien Stranden
Oppstallet: Tana Videregående skole
Bruksområde: Dressur og kjøring
Kjennetegn: Han har tre hvite sokker, på tre hvite hover, og en svart fot, på en svart hov
Når møttes dere for første gang? Kan du fortelle litt om møtet?
Første gang vi møttes var i Juni 2012. Vi hadde egentlig kjøpt en annen hest, og skulle dra å skrive under på kontrakten å hente hesten, men 2 timer før fikk mamma melding hos daværende eier at hun ikke ønsket å selge allikevel.
1 uke senere var vi på vei til Alta for å prøve Albert, vi hadde funnet en veldig lite utfylt annonse, med ett bilde. Men, vi bestemte oss for at det ikke kunne skade og dra å hilse på.
Det var ikke verdens beste første møte akkurat. Dyret vi møtte var overvektig (veldig), han lignet helt ærlig mer på en bulldoser enn en hest. Han gikk dit han ville, både med deg på ryggen eller slepende etter han. Allikevel ble han med oss hjem, etter han hadde tatt seg en tur på egenhånd så klart, rett og slett fordi han ble lei av at vi skulle ha han inn i hengeren.
Hvor ofte er dere sammen?
Jeg selv bor dessverre ikke i samme kommune som han mer, etter han ble påvist draktbruskforbeining i alle fire bena, og forkalkninger i ene for kneet kjøpte jeg meg en ny hest som passet bedre til mitt bruk. Jeg endte dessverre opp med å selge min nye etter tre år. Nu er han min storesøsters hest. Siden hun jobber i stallen han står på er de sammen hver dag.
Hva gjør dere da?
De gangene jeg er med han rir jeg dressur eller kjører. Han er råkul å kjøre med! Jeg skulle ønske vi kunne gjort det han er best til, og elsker mest: hoppe. Men, på grunn av bena hans så kan vi ikke hoppe mye, han tåler å hoppes med en gang annenhver mnd. Men aldri høyere enn 60 cm. Vi gjør dette bare for kos, og siden han elsker det, å lyser opp da han ser vi skal hoppe. Ellers er han verdens stødigste turhest, så fremst vi ikke er langs veien (han er nemlig ikke trafikksikker!). Han er også verdens største koseklump, så kos blir det mye av!
Hva er den beste opplevelsen dere har hatt sammen?
Det her høres kanskje kjedelig ut, men den beste opplevelsen jeg har hatt med han må være da jeg for første gang kunne leie han i vanlig leietau og grime på 1 timers tur uten at han prøvde en eneste gang å stikke av. Han kunne nemlig ikke leies uten hodelag (hjalp ikke med bare kjetting) utfor gjerdet da vi kjøpte han. Første året vi hadde han halverte vi størrelsen hans, han gikk på streng diett og målrettet trening.
Hva er det som gjør akkurat Albert så spesiell?
Albert er sta som fy. Han gjør ikke noe han selv ikke har lyst til. Vil han ikke gå inn i dragene på vogna en dag, nei da kjører vi vel ikke da. Han spiser også alt han kommer over, da mener jeg alt (unntatt appelsin, den bare moser han safta ut av, og levner fruktkjøttet og skallet i skåla). En gang da vi var på kurs, sto mamma på sia av han med en brødskive med skinkepålegg på, og Albert tok den like greit ut av hånda hennes og spiste den, skinka og alt. Han fungerer forresten også veldig fint som oppvaskmaskin og støvsuger. Han slikker alt av skåler ren, å levner ikke et eneste høystrå noen steder.
Og fordi han er så sta, i tillegg til høy på rang, så kan han finne ut at han er for «god» til å gå rundt de andre hestene om de er i veien, jeg har en gang sett han gå rett i en shetlandsponni, tippe den, forså å bare trø over ponnien å gå videre (gikk bra med alle parter og jeg har aldri ledd så mye før).
Når vi først gjør noe han har lyst til, så finner du ikke en mer positiv og artig hest enn han her!
Hva er han skikkelig god til?
Suprise, Albert er verdensmester i å spise. Aldri kommer vi hjem fra tur (selv ikke på vinteren) uten at han har hentet seg noe å spise på turen.
Har han bestevenn, og hvordan merker du det?
Han hadde en bestevenn på den gamle stallen vi sto på, en varmblodstraver. De lekte daglig å kunne fint dele mat, de var veldig artige å se på! Selv om de daglig plukket i fra hverandre dekkenan til hverandre, og tok av grimene til hverandre. Det passet egentlig perfekt at de to fant tonen så bra, for jeg og eieren til traveren er nemlig bestevenner selv. Nå bor både vi fire på hver sin side av fylket, og vi ses kun alle sammen samtidig på sommeren, da hestene blir gjenforent, og de er bestevenner med en gang igjen.
Hva er Albert skikkelig redd for?
Albert er egentlig ikke redd noe, eneste er jo at han ikke er trafikksikker. Ellers er han vel egentlig stødig som et fjell. Ikke bryr han seg om hunder, sauer, kyr eller noe.
Hva er Alberts rareste vane?
Albert er en litt rar hest, han elsker å drikke eplejuice fra kopp. Han tar koppen i munnen, løfter den opp, drikker opp for så å legge koppen på gulvet igjen. Jeg tror egentlig han mangler «flykt» delen i «sloss eller flykt» instinktet sitt, for blir han redd noe, løper han mot det, alltid.
Hvordan tror du han hadde vært som menneske?
Albert hadde vært verdens snilleste gutt, som til tider kunne ta ting litt for langt, tøffe seg litt for mye kanskje. Jeg tror han hadde vært den høye, muskelløse, mørkhåra gutten på skolen som kom overens med alle. Han hadde nok ikke vært redd for å ta sine egne veier, han hadde kanskje vært den man kunne irritere seg over, fordi han absolutt måtte rope ut meningene sine høyt, så alle hørte. Han hadde vært den typen som ville ha alle jentene for seg selv, han hadde nok vært litt player egentlig.
Hvis dere kunne reist hvor som helst sammen, hvor hadde det vært og hva hadde dere gjort?
Hadde vi kunne reist noen steder sammen så hadde det blitt hjem i stua til mamma. Aldri før har jeg sett en hest som er så glad i et menneske han møter sjeldent. Han humrer alltid da han ser henne, og er vi i hallen og mamma sitter på tribunen, så bare må han stoppe for å hilse på, det går ikke å gå forbi henne uten å smaske litt.
Hva betyr Albert for deg?
Jeg tror Albert er den hesten familien har hatt som har satt størst inntrykk på alle. Han er gulle god, og så trygg og rolig å være rundt. Han finner seg i alt vi måtte finne på med han, og alle i familien som har møtt han elsker han bare. Selv min onkel som er redd hester liker den gutten her, og jeg syntes det sier litt!
Hvis Albert kunne gått på shopping aleine, hva ville han kjøpt?
Albert hadde helt klart kjøpt mat. Samma hvilken type, bare han kunne spise det.
Alberts favorittsitat:
«Jammen, jeg skulle jo bare…»
Ønsker du å fortelle litt om hesten din? Her kan du lese mer om hvordan du sender oss ditt bidrag.
Her kan du se alle bidragene som er publisert i denne spalten.