Men, det som er et problem er at Gunnar spiser tid! Han eter seg innover tiden og jobber febrilsk med å ta den fra en stakkar. Før man vet ordet av det er det sengetid og man har ikke fått gjort noe av det man hadde tenkt til å gjøre. Ok, det er jo bare å gjøre alt man skulle ha gjort i dag i morgen. Men, ”i morgen” skjer nøyaktig det samme. Gunnar nuller ut tiden og har spist den opp og vips så er den borte igjen. På fredag for eksempel.. Man hadde ikke sovet noe særlig godt om natta, men man sovner som regel når sola tenker på å stå opp. Da ble man vekket av kjæreste og må komme seg opp, ut og fóre liten bestevenn og slippe ham ut i verden. Grøss… så tidlig det føltes.. Man fórer i en fei og skynder seg hjem for å sove litt på sofaen. Men, på bordet foran sofaen ligger Gunnar.. Gunnar blinker oransje fra div venner som er på jobb og da må man jo svare. Det ene tar det andre og man sitter og gjesper.. Før man vet ordet av det har Gunnar spist opp tiden igjen og det er på tide å dra ut til sin lille venn og gi ham litt middag. Dvs først bør man spise litt middag selv og den må jo lages. Man får det nesten litt travelt når man tenker på at liten venn trolig er ganske så sulten, så man skynder seg. Man skal en liten snartur i stallen og så hjem for å legge seg litt på sofaen, men akk.. Når man så kommer hjem ligger Gunnar på bordet og blinker oransje... Denne gangen er det opphavet som lurer på om man lever og da må man svare og vips så er man i gang igjen.. Bare sjekke bittelitt hesteforum, skrive en ny blogg og gjett hva.?? Gunnar har spist opp tiden igjen!